www.trillelaks.com

Lone skrev et blogginnlegg om hvilke halsbånd hun hadde til sin labrador Eine. Jeg synes det er kjekt å lese slike typer blogginnlegg innimellom, og tok derfor utfordringen med å vise frem hvilke halsbånd min hund har.

Først vil jeg vise frem det halsbåndet som Qoralle bruker til vanlig. De er fra kifani og har telefonnummeret mitt inngravert, Qoralles navn, samt reflex. Tror det kostet ca 400 kroner og jeg er veldig fornøyd!

«Huken produkter. Norsk produsert» Står det på et annet halsbånd Qoralle har. Dette halsbåndet kjøpte jeg på en dyrebutikk i nærheten av Båtstø \ Nærsnes når vi bodde i ei hytte der. (Buskerud). Mener å huske at senteret butikken lå i heter Rortunet?

Halsbåndet er i alle fall 45 cm og akkurat litt for stort. Men, det er veldig god reflex på båndet, så i dag fungerer det som et reflexhalsbånd hun bruker i tillegg til sæle når vi går tur i mørket.

Mener å huske at halsbåndet kostet ca 150 kroner.

Det siste halsbåndet jeg skal vise er Qoralles barnsteinshalsbånd. Det brukes imot flått!

I Tromsø brukes ikke dette halsbåndet ved andre anledninger enn når Axel mener Qoralle skal pynte seg å være fin. (for det er faktisk ganske så fint på!)

Da vi bodde på østlandet hadde Qoralle dette alltid på i «flåttmånedene» og det var veldig effektivt! Også da vi var i Sverige i sommer brukte hundene barnestenshalsbånd og jeg kan ikke huske at de fikk flått.

Hasbåndet er bestilt fra en nettbutikk i Sverige og mener det kom på ca 200 NOK inkl. frakt.

Utstillingshalsbånd har Qoralle også, men det har jeg ikke tatt bilde av.

Et siste halsbånd hun har er i lyserosa fleece. Desverre har jeg ikke sett dette halsbåndet på flere måneder. Misstenker at det ligger i campingvogna… Jeg får ta bilde av det når det dukker opp igjen 😉

Jeg sprer også Lones utfordring videre til alle hundeeiere der ute. Blogg og vis frem halsbåndene til hunden din! 🙂

Read Full Post »

22. desember logget vi ut og Qoralle har ikke hørt en eneste kommando siden!!

Julefri og treningsfri!

Det betyr på ingen måte at Qoralle bare har ligget på ladding siden da. Qoralle innledet julefri med overnattingsbesøk av Berner. De to er virkelig gode venner og det er så godt å ha Berner på besøk innimellom.

Videre har hun fått følge med på flere juleselskap. Det har gått kjempefint, og hun har oppført seg glimrende! Masse folk, barn, energi og stemning. Qoralle har oppført seg som en trygg, selvsikker og avslappet hund. (Alt dette må selvfølgelig sees i betraktning at hun er en kelpie i sin beste alder, og ingen sofagris i utgangspunktet). Jeg er veldig glad for at Qoralle fungerer så godt i slike aktiviteter også, livet består tross alt av mer en bare hundetrening 😉

Vi har vært masse ute. Både til fots og med spark. Vi har vært på flere turer i skogen og ellers litt rundt omkring.

I dag tok vi lunchen uti skogen.

Jeg begynner å merke på Qoralle at det er en uke siden hun har trent. Hun tilbyr stadig vekk både det ene og det andre, og innleder til trening og lek både når vi er ute og inne. Men, hun får vente noen dager til.

Når 2012 starter har jeg mange planer på treningsfronten.

Vi har alle godt av litt ferie og fri innimellom. Jeg tror det gjør godt for motivasjonen, og jeg er sikker på at Q kommer til å være i fyr og flamme når vi starter opp igjen i 2012. 🙂

I dag hadde vi faktisk satt av hele ettermiddagen til å gjøre ingenting! Det var utrolig deilig, og jeg skal huske denne kjedelige ettermiddagen: lenge!

Fortsatt god jul! 🙂

Read Full Post »

Julefri

Mørketid

Helt ny snø

Utetid

Sparketur

Snøballkast

Ny hodelykt

Stor snømann

Snømåkk med spade og traktor

Røde kinn

Fornøyde voksne, glad hund og en liten gutt som absolutt ikke vil være med inn etter 3 timer ute.

Fine, flotte 4. juledag i dag 🙂

Read Full Post »

Min mobiltelefon (htc) er nå sendt inn til reperasjon. Først sluttet kameraet å virke, så gikk det noen dager før mobilen i sin helhet sluttet å virke. (jeg har derfor vært litt umobil den siste uka!)

Mens jeg venter på tilbakemelding fra mobilverkstedet har Mats fått liv i sin gamle iphone. Jeg låner den, men fordi den er litt udatert funger en så lenge bl.a. ikke MMS-instillingene eller wordfeud.

Jeg merker at jeg har mistet inspirasjonen til all denne hverdagsbloggingen som jeg vanligvis gjør, når jeg ikke har hatt mobilkamera som tar bilde av alle disse… tingene..jeg vil skrive ned i bloggen.

Gøy var det i alle fall å se igjennom alle de gamle bildene som lå på Mats sin gamle telefon, her kommer et julebilde fra 2009:

Ellers kan jeg meddele at vi har hatt en super jul så langt. Mange flotte sammenkomster med familie og venner. Mye god mat, mye glede og latter. Fortsatt god jul 😀

Read Full Post »

Jeg må offisielt skrive en takk til min kjære Eliver. Han har gjort en fantastisk jobb når det kommer til å holde huset vi bor i fritt for mus. Ikke en eneste gang så eller hørte vi mus, eller tegn på mus, så lenge Eliver var blandt oss.

Jeg viste at han var en god musejeger, det var han i alle sine år. Spissmusa kunne han jage eller avlive, de andre musene kunne han spise.

Hundene er våre hjelpere som gjør mye for oss, som vi kanskje glemmer å være takknemlig for i hverdagen.

Etter Eliver gikk bort har vi hatt litt problemer med mus.

Jeg vet at Qoralle kan ta mus, jeg ha sett henne gjøre det ute. Det er også mulig hun gjør det inne, men etter Eliver gikk bort har hun flyttet inn på soverommet natterstid. Nattjakten i stue, gang og kjøkken har derfor ikke hvert mulig.

Jeg har enn så lenge bare hørt musene i veggene. De er også oppe på loftet, det fant vi ut da store deler av julepynten var spist i stykker. (bananeskene med julepynt skal herved byttet ut med plastbokser med lokk!)

Første tiltak var musefeller på loftet med peanøttsmør. Etter 1 døgn var fellene helt tomme for peanøttsmør, men ingen feller var utløst. Snakk om heftig bidrag til god avel og velferd i museflokken!!

Vi prøvde derfor den tradisjonelle hvitosten og etter en døgn sjekket Mats fellene tidligere i dag. Den første musa gikk i fella på selveste julekvelden. Dette til høylytt applaus fra oss menneskene i heimen!

Nede i huset har vi ingen planer om feller eller gift, det passer seg ikke når man har barn og hund.

Planen er derfor å få tak i einebusker. Mus skal vitsnok ikke like lukten. Videre er planen å sette Axels cd-spiller med musikk på full guffe inn mot veggen når vi ikke er hjemme. Begge disse rådene fikk jeg fra ei bok jeg har med kjerringråd.

Dersom noen sitter inne med flere tips og trix for å holde musene ute, kom gjerne med dem!

Håper alle ellers har en fin og musefri julefeiring!

Read Full Post »

Read Full Post »

Kameraet på mobilen har sluttet å virke. Oh no!!

Bloggings uten bilder er kjedelig i lengden!!

I dag har vi vært på tur i skogen for å høgge juletre. Bål og pølsegrillings ble det også.

Juletreet ligner hverken på Dansk Edelgran eller på Donald Duck sitt juletre. Personlig kan jeg like tanken om at det var et litt mindre heldig tre som fikk komme inn i vårt hjem. Det blir liksom litt ekstra julestevning over det hele, når verdien om at man ikke trenger være perfekt for å bli likt, kommer frem.

Nå skal jeg gjøre en innsats for å finne ut om det finnes noen garantier eller lignende for telefonen min. Under 1 år gammel og kamera som ikke fungerer. Kjedelig 😦

Read Full Post »

Etter ca en uke uten trening var det godt for både meg og Qoralle å få trent litt. På fredager bruker vi å trene lydighet sammen med andre flinke lydighetstrenere.

Jeg startet med avstandskommanderingen og noterer at jeg er godt på vei, men fortsatt har endel igjen. Gledelig var det i alle fall da jeg forsto at øvelsen i klasse 1 var lettere enn jeg hadde trodd:

Gå fra i sitt. 3 meter. kommander dekk. kommander sitt opp. kommander dekk. gå rundt hunden ( 3 skritt bak?). kommander sitt opp. øvelse slutt. Blir dette rett?

Jeg har forestilt meg og trent som om at det var maaange fler forflytninger. Gøy når ting viser seg å være lettere en man har sett for seg!

Jeg ble også fristet til å trene litt apport med Q i dag. Dette er virkelig en karamell som jeg har tenkt å spare, lenge. Jeg elsker å trene inn apport! Å i dag måtte jeg bare trene bittebittelitt. Men jeg skal også være bevist på at jeg MÅ fokusere på klasse 1 øvelsene fremover. Et eventuelt opprykk til klasse 2 skal nemlig premieres med apportinnlæring. Små gleder!

Fellesdekk fikk vi trent på slutten av økta. Qoralle begynner å bli flink til fellesdekk, tross for at vi som regel trener denne øvelsen alene. Det man gjør ofte blir man god på, va det en klok dame som sa til meg i høst!

I morgen skal vi trene på brilliante innkallinger. Gleder meg!

God helg!

Read Full Post »

I alle fall ikke i vårt hus!
Vi hadde mange flotte planer om både tradisjonsbakst og nymotens lavkarbobakst. I dag ble det avgjort at julebaksten 2011 utgår!!

Årsaken er rett og slett spysjuka som vi er inne i andre runde av nå. Det hærjer tydeligvis et ganske hissig virus i Tromsøtraktene for tiden. Mange, både familie, venner og bekjente har vært og er utsatt.

Vi bruker istedet energien vår på å vakse med klorin og andre desifiserende midler. Nå må viruset bort!!

Mat og baking er ikke spesielt fristende når slikt står på, vi har derfor tatt avgjørelsen om å avlyse julebaksten 2011!!

Axel har bakt i barnehagen og hos besteforeldre. Tidligere i desember var vi på besøk hos Axels gumor og min gudatter og bakte pepperkaker der. Så selv om kakeboksene hjemme forblir tomme har vi god samvittihet ovenfor Axel og tradisjonsbaksten.

Axel har pyntet pepperkaker. Det likte han veldig godt. Legg merke til at det selvfølgelig er pepperkake-hunder på brettet! 😉

Kryss fingrene for at sykdommen forlater huset asap, slik at vi kan bruke energien vår på å handle julegaver og pynte til jul. Kjenner jeg blir litt stresset av at så mange dager «går tapt» til sykdom i denne stressende førjulstria!

Read Full Post »

Jeg savner Eliver så uenderlig mye. Jeg tenker på han hver eneste dag. Jeg gråter hver eneste dag og natt.

Det føles så feil, så trist og så urettferdig.

Bare 7 år gammel. Ingen alder for en kelpie.

Jeg pisker meg selv og bærer alt for mange kilo på mine skuldre.

Eliver skulle aldri blitt kastrert, 6 år gammel. Elivers fantastiske selvfølelse visnet når testosteronet ble borte.

Etter kastreringen har vi prøvd og prøvd, men vi klarte ikke å snu den negative spiralen som bare gikk nedover. Det ble for mye blod, svette og tårer. Det var ikke etisk forsvarlig å fortsette. Jeg måtte ta det tøffe valget som helhetlig sett var det eneste rette valget. Likevel det tøffeste valget i hele mitt liv.

Jeg kunne skrevet mye om denne tiden, men det er ikke slik jeg vil huske Eliver. Jeg vil huske han som den fantastiske, selvsikre hunden. Han som alltid var glad og som alltid var tøffere en toget.

Han som alltid var trofast, han som alltid gav alt, han som elsket å leve livet.

Kunne jeg bare ta tilbake tiden, hadde jeg bare vist.

Elskede, elskede Eliver, det er så tomt uten deg. Det gjør så vondt i hjertet ❤

Read Full Post »