«Arbeidarhjerte : bok 2» av Carl Frode Tiller

Aschehoug 2025

Vi møter att Trond frå Arbeidarhjerte : bok 1 (2024) Han er arbeidsledig og prøver å reparere ekteskapet som hanglar kraftig. Den eine dottera slit psykisk, og han og kona Therese må trå støttande til i håp om at dei kan hjelpe henne attende til ein frisk kvardag.

På same måte som i fyrste bok, er forteljinga ikkje kronologisk, meir tematisk, kanskje - som ein tankestraum flyt av garde, hektar seg på ein ende her eller der, og følgjer med det ein annan retning.

Det er mykje konfliktstoff, det er gode observasjonar, kort sagt ein like engasjerande roman som den fyrste.

Kjem det fleire bøker om Trond? Årets roman ender slik at det kjennest avslutta. Men det er jo alltid mogleg å pirke opp att eit sår. Så me får berre vente og sjå. Kjem det fleire, så vil eg lesa dei og.

«For alltid begynner nå» av Heléne Holmström

Oversatt av Tora Larsen Morset
Bonnier norsk forlag 2025

Vendela og Samuel har fått den ærefulle jobben det er å lede sommerens frokostTV i TV24. Det kjenner snart at de er tiltrukket av hverandre, men av flere grunner jobber de hardt imot følelsene sine. Samuel går for å være en skikkelig rundbrenner og kranglefant, og "alle vet" at Vendela har kommet så langt hun har, bare fordi moren hennes er kjendis og har hjulpet henne fram.
Men hvem vet, kanskje de finner ut av det?
I tillegg til Vendela og Samuels historie, får vi presentert historien om Vendelas mormor og hennes ulykkelige ungdom og store prøvelser som flyktning fra Estland.

Dette er en søt, underholdende og ganske morsom feelgood, og med alvorligere undertoner. 

«Sangen om storken og dromedaren» av Anjet Daanje

Oversatt av Bodil Engen
Bonnier norsk forlag 2025

Yorkshire på 1800-tallet: Her vokser Eliza May Drayden opp. Hun og søstrene Helen og Millicent dikter opp sin egen fantasiverden. Da Helen dør, er det bare Eliza May og Millicent igjen og båndene mellom dem blir enda sterkere. Som voksne får de hver sin roman antatt, under mannlig pseudonym. Særlig Eliza Mays roman blir kjent og anerkjent, og lesere over hele verden er nysgjerrige på historien om de to kvinnene, spesielt Eliza May.
Noen år etter at Drayden-søstrene har gått bort, forsker Agnes Chambers på deres liv og verk. Hun har kommet over en liten skrivebok som tilhørte Eliza May. Men innholdet er gåtefullt. Den inneholder blant annet noen tabeller med bokstaver og tall; hva betyr disse? Og hvorfor skrev hun så slurvete og utydelig? Noen hevder boka overhodet ikke kan ha tilhørt Eliza May Drayden, og Agnes Chambers blir etter hvert stemplet som falskner.

Boka starter med fortellingen om Drayden-søstrene og deres familie, fortalt gjennom opplevelsene til Susan, ei kone som tok hånd om stellet av de døde i landsbyen Bridge Fowling. En periode var det mange dødsfall i Drayden-familien, og spesielt stellet av liket etter Eliza May satte varige spor i denne kona.
Videre i romanen fortelles historien til mange ulike personer og langt framover i tid (helt opp til vår nåtid og forbi), men alle har berøringspunkter med Drayden-søstrenes liv eller verk. Gjennom de ulike historiene får forfatteren belyst hvordan det kanskje hang sammen, de gåtefulle hendelsene knyttet til Eliza Mays død og begravelse, og helt til slutt får vi en mulig forklaring også på hva nedtegnelsene i skriveboken kan ha betydd.

Dette er en solid murstein av en roman. Hele 781 store og tettskrevne sider. Jeg holdt på å legge vekk romanen for å la den bero, heller å ta den for meg til sommeren når jeg har ferie. Men så ble jeg rett og slett så oppslukt at jeg bare fortsatte. Det tok tid å lese denne boka, men det var vel anvendt tid!
I flere av historiene behandles søsterkjærlighet, hvor tett et slikt forhold kan bli, nesten som de er to sider av samme person. Et annet tema er sykdom og død, og forfatteren viser hvordan skillet mellom de levende og de døde kan oppleves nesten transparent; kanskje om følelsene er sterke nok, så kan man av og til nå hverandre, fornemme eller berøre hverandre, selv om den ene er i live og den andre er vandret videre.

Forfatteren er inspirert av søstrene Brontës liv og verk.

«Syv timer og femten minutter» av Catherine Walsh

Oversatt av Lars Nygaard
Aschehoug 2025

Molly og Andrew bor begge i Chicago, men kommer opprinnelig fra Irland. Før jul i flere år etter hverandre møtes de på flyplassen i Chicago og havner tilfeldigvis på samme fly, og med seter ved siden av hverandre. Det første året blir det skikkelig rart og flaut, og året deretter ble det også kleint. Men de følgende årene snakker de godt sammen, oppdaterer hverandre på kjærlighetsfronten og på alt som skjer i livet for øvrig.
Men så - det tiende året de er på hjemvei sammen - er det uvær og flyet blir innstilt. Molly vet hvor mye det betyr for Andrew å komme hjem til jul (selv er hun ikke like sterk tilhenger av julefeiring), og jobber hardt for å finne en plan B, og kanskje C også. Alt for å komme tidsnok tilbake til Irland, så jula kan feires der.
Mens de baler med alternative reiseopplegg, havner de et sted tilfeldigvis under en misteltein og gir etter for oppfordringen om å kysse, for det er jo sånt man skal når man står under en misteltein! Molly blir overrasket over de sterke følelsene som settes i sving av dette ene, uskyldige kysset. Men hun gjør hva hun kan for å undertrykke det hun føler. For vennskapet med Andrew betyr så mye for henne - det vil hun ikke ødelegge!

Det hoppes en del fram og tilbake i tid i denne romanen. Nåtiden er da denne tiende flyturen finner sted, så hoppes det tilbake til de andre årene de har møttes. Men det er tydelig merket når hoppene gjøres, så det bør gå greit å henge med.

Det er Molly selv som forteller, i en kjekk og humoristisk tone som gjør dette til en sjarmerende, underholdende og rørende historie.

«Ruth Maiers dagbok : en jødisk flyktning i Norge» av Jan Erik Vold

Gyldendal 2007

Etter å ha lest Du eneste (2025) av Hilde Hagerup fikk jeg lyst til å lese mer om Ruth Maier og Gunvor Hofmo. Jan Erik Vold har skrevet biografier om begge, og nå er jeg ferdig med den om Ruth Maier.
Her gjengis dagbøkene hennes, det vil si de som finnes fortsatt. Ikke alle dagbøkene hun førte ble tatt vare på, men de fleste. Boka er illustrert med fotografier, og gjengivelser av noen av tegningene/maleriene som Ruth lagde.

Jan Erik Vold rammer inn Ruths dagbøker med forord, innledninger og epilog. Til sammen gir dette en god mulighet til å bli litt kjent med mennesket Ruth. Hun må ha følt seg alene som flyktning i Norge, mens søster, mor og mormor var kommet seg til England.
Så møtte hun Gunvor Hofmo, hennes tvillingsjel, og verden og framtida må ha fortont seg lysere. Men så endte det så katastrofalt med at Ruth ble sendt til Auschwitz i 1942, der hun ble drept den dagen hun kom dit.