Michael Jackson

Michael Jackson platedebuterte med The Jackson 5 (senere The Jacksons) i 1969. I 1971 debuterte han som soloartist, 13 år gammel, med singlen «Got to Be There». Året etter ble også «Rockin' Robin», «Ain't No Sunshine» og «Ben» store hits. I likhet med musikken til The Jackson 5 ble Jacksons fire første soloalbum utgitt på Motown Records, og de plasserte seg trygt innenfor selskapets musikalske estetikk, en miks av soulballader, tempofylt pop og rytmesterk rhythm and blues. De skiftet navn til The Jacksons i 1976.

Gjennom 1970-årene tok Jackson-brødrenes gruppe det meste av oppmerksomheten, men etter medvirkning i filmen The Wiz (1978) med Diana Ross, satset Jackson på solokarriere og skrev kontrakt med Epic Records. Under filminnspillingen hadde han også blitt kjent med musikeren og produsenten Quincy Jones.

I 1979 kom soloalbumet Off the Wall, produsert av Jones, som uanstrengt vekslet mellom disko, pop, ballader, funk og soul. Det ble en suksess, anført av kjempehitene «Don't Stop 'Til You Get Enough», «Off the Wall», «She's Out of My Life» og «Rock with You». Off the Wall har per 2026 solgt et sted mellom 11 og 20 millioner eksemplarer på verdensbasis, og klatret til fjerdeplass på VG-lista.

Suksessen til Off the Wall bleknet sammenlignet med Thriller (1982). Dette albumet ble også produsert av Jones, og gjorde Jackson til popmusikkens aller største superstjerne og stilskaper i 1980-årene. Musikerne Jeff Porcaro, Steve Porcaro og Steve Lukather fra bandet Toto bidro sterkt til det rytmiske og melodiske drivet, mens Van Halens virtuose gitarist Eddie Van Halen spilte gitar på Beat It.

Skuespilleren Vincent Price, særlig kjent fra skrekkfilmer, bidro med en monolog på tittelsporet. Låta og den påkostede musikkvideoen fra 1984, regissert av John Landis, hentet også inspirasjon fra skrekkfilm, og inneholdt blant annet varulver og zombier. Videoen ble en suksess, og sammen med flere andre videoer fra Thriller banet den vei for svarte artister på musikkanalen MTV, i tospann med Donna Summers She Works Hard for the Money (1983).

Med et globalt salg på mellom 50 og 70 millioner, er Thriller fortsatt tidenes bestselgende album, men i Norge kom det ikke høyere enn til sjetteplass. Hele sju av låtene ble hits i 1982 og 1983. En av disse var duetten The Girl Is Mine med Paul McCartney. De to fikk enda en hit sammen med McCartneys Say Say Say (1983).

I 1984 skrev Jackson veldedighetssangen We Are The World sammen med Lionel Richie. Med inspirasjon fra britiske Band Aid ble sangen spilt inn av Jackson, Richie og flere titalls andre amerikanske stjerneartister under navnet «USA for Africa». Singelen toppet hitlistene i en rekke land.

Et typisk trekk ved Jacksons solokarriere var hans vilje og evne til samarbeid med samtidens andre stjerner. Han jobbet aldri i et vakuum, men benyttet seg av mange ulike samarbeidspartnere, som han også byttet ut i takt med tidens trender.

Unntaket var Bad (1987), der Jackson og produsent Quincy Jones skrinla planer om gjestespill fra stjerner som Prince, Whitney Houston, Aretha Franklin og Barbra Streisand. Med unntak av Stevie Wonder-duetten «Just Good Friends» og «I Just Can't Stop Loving You» (duett med Siedah Garrett) opptrer Jackson alene. Albumet ga ham seks Topp 10-hits: «I Just Can't Stop Loving You», «Bad», «The Way You Make Me Feel», «Man in the Mirror», «Dirty Diana» og «Smooth Criminal». Det ble også hans første listetopper i Norge, i likhet med alle de etterfølgende albumutgivelsene frem til hans død i 2009.

Albumene Jackson ga ut i 1990-årene fikk mer blandet mottakelse enn i 1980-årene, men dette handlet også om at grensene for hva som ble regnet som populærmusikk ble utvidet. Pop og r&b fikk konkurranse på hitlistene fra gangsterrap, alternativ rock og country, noe som blant annet førte til at Jacksons album Dangerous (1991) tidlig i 1992 ble dyttet ned fra førsteplassen på Billboard-listen av Nevermind (1991) av grungebandet Nirvana.

Samtidig utviklet Jackson lydbildet, og fikk nye samarbeidspartnere. På Dangerous byttet han ut produsenten Quincy Jones med blant andre stjerneskuddet Teddy Riley, som har fått æren for å skape hiphop/soul-fusjonen new jack swing. Gitaristen Slash fra Guns N’ Roses og rapperen Heavy D bidro på hiten «Black or White», mens «In The Closet», planlagt som et samarbeid med Madonna, endte som en duett med prinsesse Stéphanie av Monaco.

HIStory Past, Present And Future, Book I (1995) var et dobbeltalbum, bestående av 15 gamle hits og 15 nye sanger, i hovedsak produsert av Jackson selv samt Jimmy Jam og Terry Lewis, som hadde bidratt sterkt til søsteren Janet Jacksons suksess. De nye sangene var sterkt preget av at Jackson følte seg forfulgt av både medier og myndigheter. «They Don’t Care About Us», «Scream» (med Janet Jackson) og «You Are Not Alone» ble nye hits, men sistnevnte ble Jacksons siste listetopper.

Det ble aldri noen «Book 2» av HIStory, i stedet ble albumet fulgt opp med remikssamlingen Blood On The Dance Floor (1997).

Invincible (2001) var et forsøk på å oppdatere lydbildet til samtidens digitale r&b, med produksjon og komposisjon fra innovatører som Rodney «Darkchild» Jerkins, Babyface og R. Kelly, og gjestespill fra Brandy, Santana, Slash og den avdøde gangstarapperen The Notorious B.I.G.

Der Jackson tidligere hadde ligget i forkant av trendene, eller i det minste i takt med dem, føltes dette mer som et forsinket forsøk på å oppdatere seg til popmusikken på 2000-tallet, der produsenter og låtskrivere som Timbaland og The Neptunes dominerte hitlistene. Invincible kostet rundt 55 millioner dollar å spille inn og gi ut, men solgte «bare» seks millioner eksemplarer. En skuffet Jackson skyldte i 2002 på rasisme, i et kraftig oppgjør med plateselskapet Sony og dets mektige sjef Tommy Mottola.

Jackson holdt lav offentlig profil etter en opprivende rettssak i 2005, og slet med økonomiske problemer, men i 2006 begynte han arbeidet med et nytt album, i samarbeid med produsentene will.i.am fra gruppen Black Eyed Peas og Rodney Jerkins, men ingenting ble utgitt, med unntak av singlene «The Girl Is Mine 2008» (med will.i.am) og «Wanna Be Startin’ Somethin’ 2008» (med Akon), nye remikser gitt ut i forbindelse med jubileumsutgaven Thriller 25 (2008).

Vinteren 2009 annonserte Jackson en comeback-turné, hans første store konserter siden HIStory-turneen i 1997, som skulle starte med hele ti konserter i London. Tre uker før de planlagte konsertene døde Jackson i Los Angeles som følge av en overdose propofol, som hans personlige lege hadde gitt ham som sovemedisin. Legen ble dømt til fire års fengsel.

Posthumt er det utgitt to Michael Jackson-album med tidligere uutgitte sanger: Michael (2010) var basert på arbeidet som begynte i 2006, men rommet også sanger opprinnelig spilt inn så tidlig som 1982. Det hadde gjestespill fra Lenny Kravitz, Akon og 50 Cent. Xscape (2014) består av sanger spilt inn mellom 1980 og 2001, og modernisert for utgivelse av produsenter som Timbaland og norske Stargate.

Jackson var en perfeksjonistisk utøver, som visket vekk grensene mellom konsert, show, musikal og spillefilm med sine turneer, opptredener og musikkvideoer. Han la like stor vekt på dans som vokal, og utviklet en særegen og uortodoks stil. Som voksen sang han med en entusiastisk, hikstende, vibrerende og lys tenor, med en utstrakt og gjentakende bruk av vokale ad-libs, hvisking, stønning og andre utrop.

Han var en dyktig danser med full kroppskontroll, som kunne få leddene til å bevege seg i uventede mønstre og blant annet spesialiserte seg med «glidende» danser som the robot og signaturdansen moonwalk, der han beveget seg baklengs samtidig som kroppen så ut som den var på vei framover. Selv om Jackson stadig tok seg i skrittet på scenen, var ikke utstrålingen like rå og erotisk som for eksempel hos James Brown og Prince.

I 1988 ga Michael Jackson ut selvbiografien Moonwalker og var hovedperson i musikkfilmen av samme navn, som inneholdt hitsingelen Leave Me Alone. Tittelen på boka henspiller på hans spesielle dansetrinn, og på hans unike posisjon som sceneartist og showmann.

Jackson gjennomførte bare tre verdensturneer i løpet av karrieren, i kjølvannet av albumene Bad, Dangerous og HIStory. Han spilte i Norge to ganger; 15. juli 1992 og 19. august 1997, begge ganger på Valle Hovin i Oslo.

I april 2026 var det premiere på den biografiske spillefilmen om hans liv, Michael.

I 1994 giftet Jackson seg med Lisa Marie Presley, datter av Elvis Presley, et ekteskap som varte i 18 måneder. Han giftet seg med Debbie Rowe i 1996. Paret fikk to barn. De ble skilt i 2000.

Michael Jackson var bror av Janet Jackson. Han har tre barn: Michael Joseph «Prince» Jackson Jr. (født 1997), Paris-Michael Katherine Jackson (født 1998) og Prince Michael Jackson II (født 2002).

• Got to Be There (1972)
• Ben (1972)
• Music and Me (1973)
• Forever, Michael (1975)
• Off the Wall (1979)
• Thriller (1982)
• Bad (1987)
• Dangerous (1991)
• HIStory: Past, Present and Future, Book I (1995; samleplate med 15 nye låter)
• Invincible (2001)

• Got to Be There (1972)
• Rockin' Robin (1972)
• Ain't No Sunshine (1972)
• Ben (1972)
• Don't Stop 'Til You Get Enough (1979)
• Off the Wall (1979)
• Rock with You (1980)
• She's Out of My Life (1980)
• One Day in Your Life (1981; innspilt i 1975)
• The Girl Is Mine (1982; duett med Paul McCartney)
• Billie Jean (1983)
• Beat It (1983)
• Wanna Be Startin' Somethin' (1983)
• Human Nature (1983)
• Say Say Say (1983; duett med Paul McCartney)
• Thriller (1983)
• Farewell My Summer Love (1984; innspilt i 1973)
• I Just Can't Stop Loving You (1987; duett med Siedah Garrett)
• Bad (1987)
• The Way You Make Me Feel (1987)
• Dirty Diana (1988)
• Smooth Criminal (1988)
• Leave Me Alone (1989)
• Black or White (1991)
• Remember the Time (1992)
• In the Closet (1992)
• Heal the World (1992)
• Give in to Me (1993)
• Will You Be There (1993)
• Scream (1995; duett med Janet Jackson)
• You Are Not Alone (1995)
• Earth Song (1995)
• They Don't Care About Us (1996)
• Stranger in Moscow (1996)
• Blood on the Dance Floor (1997)
• HIStory / Ghosts (1997)
• You Rock My World (2001)
• One More Chance (2003)

• musikk i USA
• popmusikk
• The Jackson 5

• Michael Jackson

• Taraborrelli, John Randy (2004): Michael Jackson: The Magic and the Madness. Pan Macmillan.