Mobiltelefoni er et offentlig radiotelefonnett som muliggjør forbindelse mellom to eller flere håndholdte terminaler, for eksempel mobiltelefoner eller smarttelefoner. Mobiltelefoninettet er koblet sammen med det faste telefoni-nettet og Internett.
mobiltelefoni
Mobiltelefonen har på kort tid blitt en uunnværlig del av dagliglivet.
Samfunnsmessig betydning
Mobiltelefonen har i løpet av få tiår utviklet seg fra å være et nisjeprodukt for taleoverføring til å bli en sentral infrastruktur i det moderne informasjonssamfunnet. Spesielt overgangen til smarttelefoner har radikalt endret hvordan mennesker samhandler, innhenter informasjon og benytter offentlige og private tjenester. Teknologien har demokratisert tilgangen til internett globalt, og i mange utviklingsland har mobilnettet muliggjort økonomisk deltakelse gjennom mobilbanktjenester der tradisjonell bankinfrastruktur mangler.
Samtidig har mobiltelefonen ført til en utvisking av skillet mellom arbeid og fritid, da brukeren i økende grad er konstant tilgjengelig. Utbredelsen har også reist omfattende debatter knyttet til personvern, overvåking og skjermbrukens påvirkning på psykisk helse og sosial interaksjon.
I Norge er det to mobiltelefoninett som er driftet av henholdsvis Telenor og Telia.
Historikk
Mobiltelefoni ble utviklet og lansert på 1970-tallet. Per 2026 er det utviklet fem ulike generasjoner av mobiltelefoni, hvor den neste generasjonen bygger videre på og er en forbedring av forrige generasjon mobiltelefoni. Et sjette generasjon mobiltelefonisystem er på forskningsstadiet.
Første generasjon mobiltelefoni (1G)
Første generasjon automatiske mobiltelefoner var basert på analog teknikk. Eksempler på slike mobilnett er det nordiske NMT (Nordisk mobiltelefonsystem) fra 1981, det amerikanske AMPS (Advanced Mobile Phone Service) fra 1984, og det britiske TACS (Total Access Communication System) fra 1985.
Andre generasjon mobiltelefoni (2G)
Andregenerasjons-systemene er digitale og ble satt i drift i begynnelsen av 1990-årene. I Europa ble systemet GSM (Global System for Mobile Communications) utviklet, som er en av flere 2G mobilsystemer. Med lanseringen av GSM ble mobiltelefonen svært utbredt i USA, Japan og vest-Europa.
NMT og GSM fungerer i hovedsak på samme måte, men GSM er et teknologisk mer avansert system. Sikkerhet mot avlytting er bedre i GSM, og systemet er bedre egnet for dataoverføring. GSM kan benyttes på tvers av landegrensene i Europa og i store deler av verden utenom Europa.
Datakapasiteten for GSM er blitt forbedret med innføringen av GPRS og EDGE. Cellekapasiteten, det vil si hvor mange håndsett som kan kommunisere innenfor én celle, har også blitt økt ved innføring av forbedret teknologi.
Tredje generasjon mobiltelefoni (3G)
Tredje generasjons mobilsystemer, 3G, ble satt i drift i begynnelsen av 2000-tallet. Den europeiske varianten kalles UMTS. Den benytter WCDMA i radioforbindelsen. I Nord-Amerika og Korea er et system som benytter CDMA (cdma2000) satt i drift.
Overføringshastigheten for UMTS er økt betydelig sammenlignet med GSM.
Fjerde generasjon mobiltelefoni (4G)
Mens tidligere systemer tilbyr linjesvitsjede taletjenester og pakkesvitsjet data, tilbyr 4G kun pakkebaserte tjenester. Det betyr at 4G har samme hovedprinsipp som Internett. Med 4G ble overføringskapasiteten vesentlig forbedret sammenlignet med 3G. I tillegg til økt overføringskapasitet, er 4G-nettet tilpasset smarttelefoner som muliggjøre overføring av lyd, bilde og video av høy kvalitet. 4G ble lansert i 2009.
Femte generasjon mobiltelefoni (5G)
5G ble lansert i 2019 og er en vesentlig forbedring over 4G systemet. 5G støtter blant annet tingenes internett-teknologi og maskin-til-maskin kommunikasjon. Det er forventet at over 1,7 milliarder mennesker vil benytte 5G-teknologi innen 2025.
Sjette generasjon mobiltelefoni (6G)
6G mobiltelefoni er på forskningsstadiet, og det er lite kjent hva denne teknologien vil innebære.
Virkemåte
Mobiltelefon. Hovedkomponentene i et landbasert mobiltelefonsystem.
Mobiltelefon. Prinsipptegning som viser signalenes vei fra avsender til mottaker. Nederst til høyre fremstilling av cellesystemet.
En mobilterminal, for eksempel en smarttelefon, er tilknyttet en basestasjon ved hjelp av en radioforbindelse. Basestasjonen dekker et geografisk område som kalles en celle, og er tildelt et antall frekvenser for kommunikasjon med mobilterminaler som befinner seg innenfor samme celle. For å unngå interferens kan ikke samme frekvens brukes mer enn én gang innenfor samme celle. Det vil si at avstanden mellom to basestasjoner som benytter samme frekvens må være så stor at signalet fra den ene senderen ikke forstyrrer dekningsområdet til den andre.
Mobilsystemet måler kontinuerlig kvaliteten på radiosambandet mellom en mobilstasjon og en basestasjon. Dersom mobilstasjonen beveger seg ut av dekningsområdet for en basestasjon, vil kvaliteten bli dårlig, og systemet foretar en handover til en ny basestasjon som gir bedre dekning. Hver gang en mobilterminal forflyttes fra en celle til en annen, oppdateres denne informasjonen i mobilnettet og lagres for dokumentasjon. På den måten kan man spore hvor en mobilterminal befinner seg til enhver tid, samt vite historikken til geografisk lokasjon til en mobilterminal. Slik informasjon har vært mye benyttet i etterforskning av straffesaker.
Oppbygging av et mobiltelefonsystem
Et mobiltelefonsystem vil grovt sett bestå av et svitsjesystem og et basestasjonssystem.
Svitsjesystemet inneholder mobilsentral, hjemmelokasjonsregister, gjestelokasjonsregister og autentiseringsregister. Mobilsentralen ivaretar dirigering av samtaler og styrer funksjoner i forbindelse med samtaleoppsettet. I tillegg til å fungere som en vanlig telefonsentral, må mobilsentralen ivareta funksjoner som følge av at abonnenten kan forflytte seg. Videre skal den koble mobilnettet til det faste telefonnettet. Hjemmelokasjonsregisteret lagrer informasjon om den enkelte abonnent som hører til i det angjeldende register, og inneholder til enhver tid informasjon om hvor abonnenten befinner seg innen det aktuelle mobiltelefonsystemet. Gjestelokasjonsregisteret inneholder en oversikt over mobilstasjoner som befinner seg innenfor området som mobilsentralen håndterer, og som ikke er hjemmehørende der. Autentiseringssenteret bidrar til å klargjøre om oppringende mobilenhet skal ha tilgang til nettet og (i varierende grad for de ulike systemer) vanskeliggjøre avlytting fra uvedkommende.
Basestasjonssystemet sender og mottar signaler og data mellom mobilsentralen og mobilstasjonen. Her overvåkes kvaliteten på samtalene, og melding/alarm sendes til mobilsentralen når kvaliteten går under en viss grense. GSM har i forhold til NMT flyttet mange overvåkingsoppgaver, det vil si mer «intelligens», fra mobilsentralen til basestasjonssystemet.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Denne artikkelen bør oppdateres. Tallet på mobiltelefonbrukere er elleve år gammelt, 4G er bare nevnt med noen veldig få setninger, og 5G er ikke-eksisterende. Avsnittet om konvergens omtaler dette mer som framtidighet enn nåtidighet. «Smarttelefon» er ikke definert og oppleves som noe fjernt i måten det er presentert på (kun et bilde av en da litt eldre telefon, nå svært gammel); og kombinasjonen av teknologier, så som telefoner à la Blackberry og iPhone, MP3-spillere, samt de forutgående PDA-ene er ikke behandlet for å forklare smarttelefonens utbredelse.
svarte Ola Nordal
Hei Tor-Ivar. Du har helt rett i at denne artikkelen er moden for oppdatering. Jeg håper å ha en ny artikkel klar i løpet av året. Mvh Ola i redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.