Arne Brimi med sin signaturdessert Multer med gratinert eggedosis, kjent fra en av hans første kokebøker, Frå naturens kjøken. Desserten er et tidlig uttrykk for det kjøkkenet Brimi var med på å forme, lenge før betegnelsen «det nye nordiske kjøkkenet» fikk internasjonalt gjennomslag.
Eggedosis er egg og sukker som er pisket til en lys og luftig masse. Den kan serveres som dessert eller smårett, eller den kan være et ledd i å lage en annen rett, som kakerøre eller iskrem.
eggedosis
av 'egg' og gresk dósis, som kan bety dose eller porsjon
Eggedosis har vært brukt som festmat, særlig for barn og i høytidssammenhenger. I Norge forbindes eggedosis i dag ofte med feiring av 17. mai.
Eggedosis har et relativt høyt energi‑ og næringsinnhold. Egg har høyt innhold av protein og fett, og sukker tilfører rask energi. Derfor har retten vært brukt som lett tilgjengelig og konsentrert mat, blant annet til barn, i festlige sammenhenger og som styrkende kost.
Eggedosis brukes også som grunnteknikk og forarbeid i tilberedningen av en rekke desserter og bakverk. Pisket egg og sukker danner basis for blant annet kremer, fromasjer, suffleer og sukkerbrød, der luften som piskes inn i eggemassen gir volum og lett struktur og kan gjøre at bakverk hever seg. I denne sammenhengen fungerer eggedosis som et mellomledd mellom grunnleggende kjøkkenteknikk og mer avanserte dessert‑ og konditoriteknikker.
Eggedosis inngår i en bred europeisk tradisjon for søte desserter der egg og sukker piskes til en lys og luftig masse. Slike retter er dokumentert i europeiske kokebøker fra 1600‑tallet og omfatter blant annet italiensk zabaione og fransk sabayon.
Retten har også mye til felles med andre eggbaserte søte retter, sauser og drikker som finnes i flere land. Et eksempel er eggelikør, også kjent som eggnog, en drikk laget av egg, melk, sukker og alkohol, med opphav i Storbritannia og særlig utbredelse i USA fra 1700‑tallet og tidlig 1800‑tall.
Eggedosis framstår dermed som en norsk variant innenfor en større internasjonal matkulturell sammenheng. I Norge blir eggedosis synlig i kokebøker og husholdningslitteratur fra slutten av 1800‑tallet, der den omtales både som dessert og som styrkende og lettfordøyelig mat. Gradvis knyttes den til festlige anledninger, særlig feiringen av 17. mai.
En tidlig og tydelig kobling mellom eggedosis og 17. mai finnes hos Henrik Wergeland. I diktet Æggedosisvise. 17de Mai 1840 beskrives en stiv eggedosis laget av egg, konjakk og «allerfinest raffinade». Her fungerer eggedosis både konkret som energigivende mat og symbolsk som uttrykk for fest, utholdenhet og nasjonal begeistring. Gjennom Wergelands tekst fikk den enkle retten en plass i utviklingen av norsk fest- og feiringskultur, særlig knyttet til markeringen av Norges selvstendighet.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.