krabber

Image

Taskekrabbe.

Taskekrabbe
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Krabber er en gruppe av tifotkreps. Krabber har et kraftig ryggskjold. De har ti føtter, fem par, hvor det fremste paret har klosakser. Krabber beveger seg ofte sidelengs. De fleste krabber lever i havet, men det finnes også krabber som lever i ferskvann og på land.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Brachyura

Krabber er den mest tallrike gruppen tifotkreps. Det finnes 4500 arter av krabber på verdensbasis og rundt 50 arter i Norge. Vanlige arter i Norge er blant annet taskekrabbe, som fiskes kommersielt, og den lille strandkrabben. Nyeste trolig naturlige artstilskudd er snøkrabber som er kommet inn i Barentshavet etter 2000. I tillegg har to små asiatiske strandkrabbearter etablert seg i Oslofjorden og sør til Sørvest-Norge

Til tross for at kongekrabber, trollkrabber og porselenskrabber har krabbe i navnet, tilhører de en annen gruppe tifotkreps, nemlig trollkreps.

Beskrivelse

Image
Carcinus maenas, vanlig strandkrabbe.
Pixabay.
Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Alle krabber har bredt og kraftig utviklet ryggskjold (carapax) som dekker hele hode- og brystpartiet. Kroppens lemmer i brystpartiet er utviklet til gangføtter. Bakkroppen eller halepartiet er lite og ligger inn under kroppen.

Følehornene og øyestilkene er små og kan legges inn i groper i forkanten av skjoldet. Den bakerste delen av de tre par kjeveføttene har store, plateformede ledd som dekker de forreste kjeveføttene og den forholdsvis lille inngangen til gjellehulen.

Klosakser finnes bare på det første paret av gangføttene. Utførselsåpningen for kjønnsorganene ligger hos hannkrabben på basisleddet av femte gangfotpar, hos hunnkrabben på det tredje gangfotparet.

Bakkroppen har ikke noen halevifte, og haleføttene er sterkt redusert. Hunnkrabben har fire par haleføtter som eggene blir festet på. Hannkrabben, som har smalere haleparti, har bare to par, som tjener som paringsorganer. Hunnkrabbene har doble, fjærformete haleføtter der eggene fester seg etter gyting og befruktning.

Bevegelsene hos voksne krabber er meget karakteristiske. De krabber sidelengs, særlig når de beveger seg fort. De kan også gå både forlengs og baklengs. De fleste har smaks- og luktehår på alle beina og kan derfor lettest smake seg fram til maten når de benytter alle gangbeina side om side under sidelengsgangen.

De puster med gjeller, som sitter på sidene under skjoldet og kommuniserer i hovedsak med lukt som utskilles sammen med urin fra kjertler ved siden av munnen.

Levevis

De aller fleste krabbearter er marine og lever i saltvann. Det finnes også krabber i ferskvann og noen få på land, spesielt i tropiske strøk.

Krabber er altetende. Noen kan spise tang eller alger. Krabbene er viktige i havets økosystemer fordi unge og små krabber er viktig at for fisk og sjøfugl mens de selv spiser mange andre dyr. Det kan være bløtdyr, leddormer eller andre krepsdyr. Noen, for eksempel taskekrabbe, som spiser muslinger, knuser skallene med den kraftigste kloen. Døde dyr eller åtsler blir også spist av krabber. For noen arter skal en blandet diett av alger og dyr være det beste.

Livsløp og utvikling

Egg

Krabben utvikler eggene inne i kroppen etter skallskifte, og de befruktes under gyting av spermpakker som hannen legger igjen i lommer i gytekanalen under parring.

Zoelarve

Den nyklekte larven kommer ut av egget og blir en zoealarve etter et raskt skallskifte, hvor skallet har lange torner, og hale- og kjeveføttene brukes til svømming.

Megalopa-stadiet

Etter fire eller flere zoeastadier går den over i megalopa-stadiet, hvor halen er tilbakedannet og slås inn under kroppen mens gangbeina har blitt godt utviklet. Dyret har da omtrent de voksnes kroppsform, bortsett fra at de kan strekke ut halen og haleføttene fremdeles er funksjonelle svømmeføtter, likesom hos rekene.

Ved overgangen til det voksne utviklingsstadiet vokser forkroppen og halepartiet bøyes inn under kroppen. I dette stadiet er kabbene hovedsaklig bunnlevende.

Voksen

Krabbene fortsetter å øke i størrelse også som voksne, og dette skjer ved skallskifte; et nytt og større skall anlegges under det harde skallet. I den første tiden etter skiftet er skallet mykt så krabben kan vokse seg større ved å suge inn vann. Noen arter har et endelig skall, der nytt skall ikke lenger dannes. Disse har dermed en begrenset livslengde, slik som strandkrabber.

Utbredelse

Image
Krabbearten Ocypode ceratophthalma.
Ocypode ceratophthalma
Av .
Lisens: CC BY SA 2.0
Foto av den fargerike landkrabben som klatrer nedover trestamme med brun bark.

Landkrabben Gecarcinus quadratus lever i mangroveskog, sanddyner og regnskog langs stillehavskysten fra Panama til Mexico. Den lever på land, men legger egg i vann. Arten kjennes på fargene: sort ryggskjold med hvite flekker bak øyestilkene, rødoransje bein mens de fremfre gangføttene med klosakser er lilla.

Arten Gecarcinus quadratus (Nosara)
Av .
Lisens: fri

Det finnes 4500 arter av krabber på verdensbasis, og det lever rundt 50 krabbearter langs norskekysten.

I Norge

I strandområdet finner vi den lille strandkrabben overalt. På grunt vann lever også stankelbeinkrabber, som kan minne om store edderkopper. Der finnes også pyntekrabben, som fester alger på skjoldet, så den blir mindre synlig i algeskogen.

Taskekrabben, som også kalles rødkrabbe, paltosk/paltorsk eller høvring, lever på litt dypere vann og blir fanget og spist i stor utstrekning. Noen av de andre krabbene i Norge blir benyttet som agn.

Svømmekrabbene ligner strandkrabben, men det bakerste fotparet er svømmeføtter med bladformede endeledd. Den lille ertekrabben, Pinnotheres pisum, lever i kappehulen hos store muslinger, særlig blåskjell og oskjell.

Enkelte krabbearter lever også i ferskvann. Den kinesiske ullhåndskrabben, som er innført til Europa, er funnet et par ganger i Glomma og Drammenselva.

I verden for øvrig

Vinkekrabbene har navn etter hannkrabbenes fekting eller «vinking» med den ene, meget store klosaksen når de beveger seg. De lever i varmere land. Det gjør også de tropiske landkrabbene, som lever i jordhull og lignende. De søker bare til sjøen for å legge egg.

De eldste fossile funnene av krabber er fra juratiden. Det fant sted en sterk øking i antall arter under kritt-tiden.

Dørstokkarter

Ullhåndskrabber, penselkrabber og asiatiske strandkrabbene er allerede registrert i sørnorske farvann som fremmedarter, i tillegg til den krabbeliknende anomura-arten rød kongekrabbe og snøkrabber i Barentshavet. I tillegg er det flere krabbearter som har hatt økt utbredelse nordover i Europa, som er vurdert som sannsynlige nye arter innen relativt kort tid, eller som er sett sporadisk, men kan etablere seg over tid. Kinaullhåndskrabbe Eriocheir sinensis er allerede sett men ingen etablering med full livssyklus er observert. Arter som enda ikke er sett, men kan forventes er den taskekrabbeliknende steinkrabben Cancer irroratus og blå svømmekrabbe Callinectes sapidus.

Andre krabbearter som selges levende i andre land, som japansk ullhåndskrabbe Eriocheir japonica, svømmekrabbeartene Portunus segnis, Charybdis japonica og den lille brakkvannskrabben Rhithropanopeus harrisii, er alle vurdert som uønsket i levende import til Norge for å unngå spredning også av disse til norske farvann.

Fangst, oppdrett og tilberedelse

Krabber fiskes over hele verden. Det dreier seg om store mengder, rundt 1,5 millioner tonn i året. Dette representerer en femtepart av all fangst i havet, dyrkete arter inkludert og er også viktige i oppdrett, særlig i Kina.

Den blå, japanske krabben, Portunus triberculatus, gir opphav til verdens største krabbefangster, særlig langs kysten av Kina. Mange av de kommersielt viktige artene tilhører familien Cancridae, slik som vår taskekrabbe.

Fiske etter taskekrabbe, Cancer pagurus, er viktig for den norske økonomien, særlig i Midt-Norge. Det fiskes kommersielt med teiner langs kysten så langt nord som Lofoten i perioden juli–november. Fisket er regulert ved et minstemål på 11 cm langs kysten fra Rogaland til svenskegrensen og 13 cm fra Hordaland og nordover.

Totalfangstene i det kommersielle taskekrabbefisket har økt de senere år og var i 2011 på 5319 tonn. Frem til 2015 har fangstene ligget på litt rett i overkant av 5000 tonn i året i 2023. Dertil kommer fiske av amatører. På Sørlandskysten går krabben fra begynnelsen av juli inn på grunt vann om kvelden og kan fanges med håv eller hendene.

Når krabber skal spises, fjernes den ikke-spiselige magesekken, ofte kalt paven. Etter et skallskifte fylles krabben med vann og er derfor nærmest tomme. De kalles vasskrabber og har ingen markedsverdi. Til menneskemat foretrekker vi krabber med fullt skall, altså fanget rett før skallskifte eller når hunnenehar utviklet innrogn utover høsten. De blir hovedsaklig kokt i saltvann men små kraber er også godt egnet til suppeingredienser.

I Barentshavet er fisket etter rød kongekrabbe (Paralithodes camtschaticus) og relativt ny-etablerte arten snøkrabbe (Chionoecetes opilio) blitt en viktig industri. Kongekrabba er riktignok ikke en ekte krabbe, men omtale her fordi fangsstatistikken føres blant krabbene. Det er bare beina, beinfestet og klørne til store hannkrabber som omsettes.

Fangst av rød kongekrabbe er redusert siden 2023, fra en topp på 129 tonn 2018 og 2020 til under 50 tonn i 2024 og 2025. Fiskeriet reguleres med kvoter.

Snøkrabbefiskeriet har vært kvoteregulert siden 2017. Fangstene er siden 2024 over 10 000 tonn.

Fremmedstoffer i krabben

Da store krabber kan leve ganske lenge, er det sett at det kan hope seg opp med tungmetall, særlig kadmium i kroppen til krabber. Dette kalles bioakkumulering. Det er særlig brunmaten som den har inne i skallet, som energilager, hvor slike miljøgifter akkumuleres. Det er større forekomster i nord, der taskekrabber vokser senere og kanskje lever lenger. Barn og kvinner er anbefalt ikke å spise denne innmaten.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Animalia dyreriket
Rekke Arthropoda leddyr
Underrekke Crustacea krepsdyr
Overklasse Multicrustacea
Klasse Malacostraca storkrepser
Orden Decapoda tifotkrepser
Underorden Pleocyemata eggberereker, eggbærereker
Infraorden Brachyura krabber

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2026).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Brachyura
Artsdatabanken-ID
16589

Kommentarer (4)

skrev Vigdis Helmersen

Jeg lurer på hvor lenge vi har fisket krabber til å spise? I hvilken grad er det registrert skader eller endringer i krabbebestanden som følge av lakseoppdrettsnæringa langs kysten og i fjorder, og som følge av forsøpling og spesielt plastavfall i havet? Hilsen Vigdis Helmersen

svarte Guldborg Søvik

Taskekrabben er den arten vi har fisket lengst på her i Norge. Det er registrert norske landinger av taskekrabbe tilbake til 1914. Kongekrabben ble introdusert til Barentshavet av russiske forskere, mens snøkrabben plutselig dukket opp i Barentshavet ganske nylig. Kongekrabben har vi fisket på siden 1994, mens de første norske landingene av snøkrabbe ble registrert i 2012. Det er ikke registrert noen endringer i den norske taskekrabbebestanden siden man begynte å overvåke denne på begynnelsen av 2000-tallet. Krabber kan få i seg mikroplast gjennom maten eller over gjellene.

skrev Jørund Leknes

Kommentaren min gjelder følgende avsnitt. «Krabber fiskes over hele verden. Det dreier seg om store mengder, rundt 1,5 millioner tonn i året. Dette representerer en femtepart av all fangst i havet, dyrkete arter inkludert.»

Da jeg leste dette så tenkte jeg at all fangst i havet måtte være mye større, og slo opp statistikk som viser at totalt fiske og oppdrett i havet står for ca. 150 millioner tonn i året. Så innser jeg at den femtedelen det refereres til her kanskje heller er en femtedel av all fangst og oppdrett av krepsdyr. I så fall bør vel kanskje dette spesifiseres i artikkelen?

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Jørund, takk for godt spørsmål! Jeg har gjort fagansvarlig oppmerksom på dette nå. Gir deg et hint når vi finner ut av det. Beste hilsen Kjell-Olav i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Krabber

Image
Gro I. van der Meeren
Seniorforsker, marin økologi, Dr. philos., Havforsknings­instituttet