engelsk: rudder
Om ror på luftfartøy, se fly.
Roret er i de aller fleste tilfeller plassert akterut, under vannlinjen. Når rorbladet dreies i en eller annen retning, forandrer dette vannstrømmen over roret, og dette får båten eller skipet til å endre kurs.
Enkelte ror, for eksempel på visse ferger, kan være plassert forut. Fartøyet har da det som kalles et baugror og et hekkror.
Roret er avhengig av vannstrøm over seg for å virke. Denne dannes enten ved hjelp av en propell som danner propellthrust (vannstrøm), over roret, eller ved at fartøyet beveger seg gjennom vannet.
Ved propellthrust styrer roret hvilken retning denne går. Et rorutslag mot styrbord (høyre) vender også propellthrusten mot styrbord, noe som vil skyve akterskipet mot babord, og baugen (kurslinjen) vender mot styrbord.
Ved vannstrøm over roret på grunn av skipets fart gjennom vannet, fungerer roret i store trekk som en flyvinge (foil), hvor det dannes et løft på den ene siden av roret, avhengig av hvilken vei roret er snudd. Dreies roret mot styrbord, dannes løftet på rorets babord side, og det er i denne retning akterskipet dras; hvorpå baugen vender mot styrbord.
Vannstrømmen fra propellthrust danner også løft i roret.
Ror uten rorblad, i all hovedsak det som kalles dyseror, eller det utdaterte kitchenroret, styrer kun en propellstrøm. Thrusten fra denne avgjør hvilken retning akterskipet skyves.
De fleste framdrift- og manøversystemer uten rorblad bruker ikke benevnelsen ror om bord. Eksempler på dette er vannjet, voith-schneider-propeller, eller de mange asimut-propellene; såkalte asipoder, asipull, og asimut. Skipsrattet kan likevel kalles ror.
Sett ovenfra vil et rorutslag føre til at skipet dreier enten med eller mot klokken, om sin egen vertikale akse (pivot point). Kraften som virker på skipet for å danne dreiebevegelsene oppstår fra rorets løft og propellthrust, som virker på rorstammen, som i tur virker på skipets akterparti.
Rorutslag mot styrbord dreier akterskipet mot babord, og det fører til at hele fartøyet dreier med klokken, med baugen mot styrbord.
Fartøyets rotasjonspunkt (pivot point) er under fart noe forut for skipets midtpunkt. Ved gange akterover forflyttes dette akterover. Dess større avstanden er mellom rotasjonspunktet og rorstammen, dess hurtigere kan skipet dreie, siden rorets kraft sammen med avstanden danner et kraftmoment. Under akselerasjon forflyttes rotasjonspunktet langt forut, altså blir avstanden mellom ror og rotasjonspunkt stor, og fartøyet dreier hurtig.
Roret kan være direkte forbundet til en rorkult, hvor en vender på roret ved hjelp av denne. Ved bruk av skipsratt blir roret styrt ved hjelp av vaiere, hydraulikk, damp, kjettinger, og liknende. Store ror, på fartøy fra rundt 20 meter eller større, styres via en styremaskin, som gir hjelpekraft. På fartøy med styremaskiner og elektronisk styresystem brukes gjerne en joystick som alternativ til skipsratt.
Roret krever en viss fart for å være effektivt, fordi en viss mengde vannstrøm må til for å danne løfteeffekten over rorbladet. Av den grunn er mange fartøy lite responsive og trege i styringen ved lav fart. En bruker ofte uttrykket styrefart om den laveste farten skipet kan ha hvor det fortsatt er manøvrerbart.
De fleste ror har svak virkning ved gange akterover.
Ved sakte fart og ineffektivt ror kan en gi korte, sterke, pådrag med maskinen (kicking), som danner en midlertidig sterk propellstrøm over roret. Dette danner en høy responsivitet i roret, uten at fartøyets fart øker nevneverdig.
Fram til rundt 1920 ble skipsror utført i en enkel, tykk plate, og hengslet på flere punkter til akterstevnen. Senere kom balanseroret, hvor omdreiningsaksen ligger noe foran midten. Dette krever mindre dreiemoment og gir bedre manøvrering ved små hastigheter, da det fanger mer av propellstrømmen. Det lages alltid som en hul platekonstruksjon på større skip, og er lagret nederst til rorflyndren, en forlengelse av kjølen. Spaderor er et balanseror uten nedre lagring, og halvspaderor har opplagring til en brakett omtrent midt nedpå. Sistnevnte er vanligst på nyere skip.
I oldtiden var roret ofte festet på siden akterut, blant annet på vikingskipene. Dette kunne ofte være en vanlig åre. Fra middelalderen ble det vanlig med ror midt på akterstevn eller akterspeil.
Vanlige typer skipsror.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.