stag – Store norske leksikon

To forstag på en klassisk kutterrigg, navngitt etter seilet de fører. 1) Gaffelseil (storseil). 2) Toppseil. 3) Fokk. 3a) Fokkestag. 4) Klyver. 4a) Klyverstag. 5) Baugspryd.

Klassisk kutter

Av Andreas Osnes (Maritimt leksikon).

Lisens: Begrenset gjenbruk

Rigg og seil på en bark (F.(f.) = forre; St.(st.) = store). 1) Fokkemast. 2) Stormast. 3) Mesanmast. 4) Baugspryd. 5) Klyverbom. 6) Dolfin (martingal). 7) Vaterstag. 8) Klyverstag. 9–11) Fokkerøst, storrøst, mesanrøst. – Skværseil på fokkemasten: 12) Fokk. 13) F. stomp (f. undre mersseil). 14) F. mersseil. 15) F. bramseil. 16) F. røyl. – På stormasten: 17) Storseil. 18) St. stomp (st. undre mersseil). 19–21) St. mersseil, st. bramseil, st.røyl. – Seil på mesanmasten: 22) Mesan. 23) Gaffel-toppseil. – Stagseil: 24) Jager. 25) Klyver. 26) F. stenge-stagseil. 27) St. stengestagseil. 28–30) St. mellom-, st. bram- og st. røyl-stagseil. 31–33) Mesan-stagseil, mesan-stenge-stagseil, mesan-bram-stagseil. 34–35) Mesan-bom og -gaffel. 36) Kaltopp.

Seilskip

Av KF/Store norske leksikon ※.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Stag er vaier eller tauverk som støtter masten i fartøyets lengderetning på seilbåter og seilskip.

Faktaboks

Også kjent som: engelsk: Stay

En mast er støttet opp med ulike stag og vant, som løper ut til sidene eller langskips slik at masten ikke brister under vindtrykket. Vaiere eller tau i lengderetningen kalles stag, mens de som løper sideveis kalles vant og barduner. Mast, stag, og vant er del av seilfartøyets stående rigg.

Stag brukes også til å støtte opp antennemaster, juletrær, skorsteiner, og andre høye konstruksjoner om bord. Ordene stag, vant, vaier, eller bardun brukes gjerne om hverandre utenfor seilmiljøet.

Varianter

Stagene finnes i rikt antall, og får navn etter hvor de er plassert. Navnesystematikken tar utgangspunkt i hvor staget står i riggen, eller hvilken retning det løper. I noen få tilfeller kan staget få navn etter hvor det er festet i skroget eller på dekk.

Et eksempel på dette er bramstag, som løper fra mastens bramgods og nedover. I tillegg vil ofte masten inkluderes i navnet hvis skipet har flere master. Det betyr at bramstaget på stormasten får navnet store bramstag.

Stag kan også navngis etter sin funksjon, eller få et forenklet navn fordi riggen er mindre omfattende. Dess større skipet er, dess flere navnesammensetninger for stag vil det være.

Alminnelige stagnavn

Navn	Plassering
Bakstag/akterstag	Stag som løper akterover og noe skrått ut til siden. (Backstay)
Bovenstag	Brukes i sammensetninger om noe over noe annet. For eksempel bovenbramstag. Egentlig røylstag. (Royal stay)
Bramstag	Stag som løper til bramgodset i en mast. (Topgallant stay)
Fokkestag/forstag	Stag som løper forut fra fokkemasten, eller stag som løper forut på enmastede fartøy. (Forestay)
Hjelpestag	Hjelpestag til et allerede eksisterende stag, normalt løpende til merset. (Preventer stay)
Stengestag	Stag som løper fra toppen av mersestangen, og ned mot dekk eller en annen mast. (Topmast stay)
Pyntenettstag	Stag som løper fra baugsprydets ende, over martingalen, til forstevnen. (Martingale stay)
Mesanstag	Stag som løper forut fra mesanmastens topp. (Mizzen stay)
Storstag	Stag som løper forut fra stormastens topp. (Mainstay)
Vaterstag	Det samme som pyntenettstag, men uten martingal. (Bobstay)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Skipsutstyr og maritime objekter

Andreas Osnes

Styrmann, Master i sjøfartshistorie