C++ Bytt saksuttalelse med programeksempler

Hva er en bryter?

Switch-setningen hjelper til med å teste likheten til en variabel mot et sett med verdier. Hver verdi under sammenligning er kjent som en sak.

Se bryteren som en flerveis grenutsagn. Du kan flytte kjøringen av programmet til ulike deler basert på verdien av uttrykket.

Når skal man bruke en bryter?

Bryteren ligner på if…else…if-stigen. Den genererer imidlertid en renere og lettfattelig kode. Bryteren er også raskere sammenlignet med if…else…if-stigen. Bruk switch-setningen når du skal sammenligne verdien av en variabel med et sett med andre verdier.

Pausen Nøkkelord

Nøkkelordet break brukes i switch-setningen. Det forhindrer at koden kjører inn i neste sak. Den avslutter en setningssekvens.

når C++ kompilatoren støter på et break-nøkkelord, utførelse av bryteren avsluttes, og kontroll hopper til linjen som kommer etter switch-setningen. Bruken av en pauseerklæring i en bryter er valgfri. Hvis den ikke brukes, fortsetter kjøringen til neste sak.

syntax

Her er syntaksen for switch-setningen:

switch (variable)
{
    case 1: 
        break;
    case 2: 
        break;
    default: 
}	

Parametrene ovenfor er forklart nedenfor:

• variabel: Dette er variabelen det skal sammenlignes med.
• Case: Det er mange saksuttalelser. Hver sammenligner variabelen med en annen verdi.
• Gå i stykker: Dette nøkkelordet forhindrer kjøring fra å fortsette til neste saksutsagn.
• Misligholde: Dette er valgfritt. Det står hva som skal gjøres, verdien av variabelen stemte ikke med noen kasus.

Switch Case Program Eksempel 1

#include<iostream> 
using namespace std;
int main()
{
	int x = 20;
	switch (x)
	{
	case 10: 
		cout<<"X is 10"; break;

	case 20: 
		cout << "X is 20"; break;

	case 30: 
		cout << "X is 30"; break;

	default: 
		cout<<"X is not 10, 20 or 30"; break;

	}
	return 0;
}

Utgang:

Her er et skjermbilde av koden:

Kodeforklaring:

1. Inkludert iostream header-filen i koden vår. Det vil tillate oss å lese fra og skrive til konsollen.
2. Inkludert std-navneområdet for å bruke dets klasser og funksjoner uten å ringe det.
3. Kaller main()-funksjonen der logikken til programmet skal legges til.
4. { markerer starten på brødteksten til main()-funksjonen.
5. Deklarerer en variabel x og initialiserer den til 20.
6. Bruke switch-setningen og sende argumentet x til den. Det betyr at vi må sammenligne verdien av variabel x med et sett med andre verdier.
7. { markerer starten på bryterkroppen.
8. Sammenligne verdien av variabel x med en verdi på 10.
9. Utsagn som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis x er 10. Bruddet forhindrer utførelse fra å fortsette til neste sak.
10. Sammenligne verdien av variabel x med en verdi på 20.
11. Utsagn som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis x er 20. Bruddet forhindrer utførelse fra å fortsette til neste sak.
12. Sammenligne verdien av variabel x med en verdi på 30.
13. Utsagn som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis x er 30. Bruddet forhindrer utførelse fra å fortsette til neste sak.
14. Standarden hjelper oss å angi hva som skal gjøres hvis verdien av variabel x ikke er 10, 20 eller 30.
15. Uttalelse som skal utføres hvis tilfellene ovenfor ikke er sanne, det vil si hvis x ikke er 10, 20 eller 30.
16. Slutten av brødteksten til en switch-setning.
17. Main()-funksjonen skal returnere en verdi hvis programmet kjører bra.
18. Slutten av hoveddelen av hoved()-funksjonen.

Sjekk også artikkelen vår om forskjellen mellom C og C++:- Klikk her

Switch Case Program Eksempel 2

#include <iostream>  
using namespace std;
int main() {
	int choice;
	cout << "Enter 1, 2 or 3: ";
	cin >> choice;
	switch (choice)
	{
	case 1: 
		cout << "Choice 1"; break;
	case 2: 
		cout << "Choice 2"; break;
	case 3: 
		cout << "Choice 3"; break;
	default: 
		cout << "Not 1, 2 or 3"; break;
	}
}

Utgang:

Her er et skjermbilde av koden:

Kodeforklaring:

1. Inkludert iostream header-filen i koden vår. Det vil tillate oss å lese fra og skrive til konsollen.
2. Inkluderer std-navneområdet for å bruke dets klasser og funksjoner uten å kalle det.
3. Kaller main()-funksjonen der logikken til programmet skal legges til. { markerer starten på brødteksten til main()-funksjonen.
4. Erklære en heltallsvariabel kalt valg.
5. Skriver ut litt tekst på konsollen.
6. Be brukeren om å angi den valgte verdien.
7. Bruke switch-setningen og overføre argumentvalget til den. Det betyr at vi må sammenligne verdien av variabelvalg med et sett med andre verdier.
8. { markerer starten på bryterkroppen.
9. Sammenligne verdien av variabelvalg med en verdi på 1.
10. Uttalelse som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis valget er 10. Pausen hindrer utførelsen fra å fortsette til neste sak.
11. Sammenligne verdien av variabelvalg med en verdi på 2.
12. Uttalelse som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis valget er 2. Pausen hindrer utførelsen fra å fortsette til neste sak.
13. Sammenligne verdien av variabelvalg med en verdi på 3.
14. Utsagn som skal utføres hvis tilfellet ovenfor er sant, det vil si hvis valget er 3. Pausen hindrer utførelsen fra å fortsette til neste sak.
15. Standarden hjelper oss å angi hva som skal gjøres hvis verdien av variabelvalget ikke er 1, 2 eller 3.
16. Uttalelse som skal utføres hvis tilfellene ovenfor ikke er sanne, det vil si hvis valget ikke er 1, 2 eller 3.
17. Slutten av hoveddelen av brytersetningen.
18. Slutten av hoveddelen av hoved()-funksjonen.

Sammendrag

• Switch-setningen hjelper oss med å lage en enkel if…else…if-stige.
• Switch-setningen har en klar og enkel syntaks enn if…else…if ladder.
• Switch-setningen bør brukes når du trenger å sammenligne verdien av en variabel med et sett med andre verdier.
• Verdiene legges til saksuttalelser.
• Pausenøkkelordene stopper utførelsen fra å fortsette til neste sak.
• En valgfri standarddel brukes til å angi tiltak som skal iverksettes hvis ingen sak matches.