hatt

Hatt kan være et nytteplagg som beskytter mot vær og vind, slik som en cowboyhatt eller en sydvest. Det kan også være et rent dekorativt plagg, slik vi blant annet finner brukt av publikum på hesteveddeløp som Royal Ascot og på Øvrevoll derby. Hatter brukes også for å markere en yrkesmessig, religiøs eller militær posisjon.

Hatten har spilt en viktig rolle i motehistorien og også vært en katalysator for skikk og bruk i samfunnet. Fram til 1950-tallet var det utenkelig at voksne menn og kvinner viste seg utendørs uten å bruke hodeplagg og det fantes mer eller mindre formelle regler for hilsing med hatt. Noen ganger skulle man hilse med en eller to fingre til hattebremmen, andre ganger skulle hatten løftes såvidt eller tas helt av. Helt uavhengig av disse gradene av høflig hilsemåte skulle hatten alltid av når en mann gikk inn i et hus. Det siste er også vanlig i dag. Herrehatter tas av når man går inn i et hus, og når nasjonal- og kongesang spilles.

I dag fremstilles de fleste hatter på fabrikker. Tidligere var både hattemakere, som primært lagde herrehatter, og modister som lagde kvinnehatter, fagutdannelser. Etter flere fagfornyelser i den norske skole forsvant hattemakerfaget, mens modistfaget fremdeles er et fag med svennebrev. De fleste av de få modistene vi har i Norge er ansatt ved systuer på teater eller operaen.

Noen hatter fremstilles fremdeles for hånd, blant annet de tradisjonelle panamahattene. Kunnskapen om dette håndverket ble i 2012 innskrevet på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.

Behovet for å beskytte hodet mot vær og vind har alltid eksistert, og dermed også bruken av hodeplagg. Det eldste bevarte hodeplagg, eller hatt, vi vet om i dag tilhørte ismannen Ötzi, som ble funnet på grensen mellom Østerrike og Italia og levde for rundt 5000 år siden. Slike funn forteller mye om hvordan mennesker har kledd seg og hva slags utstyr de hadde tilgjengelig, ettersom tekstiler vanligvis går i oppløsning og dermed ikke er bevart.

Hatter har utviklet og endret seg gjennom århundrene og fra barokken og frem til i dag har disse hodeplaggene vært en viktig del av moten. Rokkokoens store hodeplagg med blomsterpryd og store bremmer er et tydelig eksempel. I denne stilperioden var modist Rose Bertin toneangivende med hatter hun kreerte for dronning Marie Antoinette og hennes hoffdamer.

Hattene ble også brukt som beskyttelse mot sol, ettersom det var ansett som fint å ha hvit ansiktshud uten fregner og andre spor av sol. Dette gjenspeiler seg i 1800-tallets store stråhatter og kyser med store bremmer.

Også menn brukte hatter. Disse var ofte sterkt inspirert av militære hodeplagg, som ulike snutehatter. Andre kjente modeller av herrehatter er bowleren og flosshatten, som begge har sitt opphav hos engelsk adel og deretter har blitt utbredt over store deler av den vestlige verden.

I dag brukes hatter sjelden til hverdags. Den store endringen kom på 1960-tallet, en periode hvor hippiebevegelsen og store endringer i samfunnet gjorde av flere gamle normer forsvant. Den største gruppen hattebrukere i dag er menn som bærer bunad. Her er hodeplagget en del av påkledningen og flertallet bruker svart filthatt.

• hodeplagg
• modist
• hattemaker