Vi rakk tre skiturer i november, men så kom mildværet og ødela alt. Endelig fikk vi anledning igjen, og for en dag. Minusgrader, blåswixføre og fine løyper. Vi tok bussen til Skistua og gikk Vårløypa rundt Litjheia og tok lunsj på Elgsethytta. Deretter tok vi strakaste vegen om Vintervassmyra, Torshaugløypa og Lysløypa ned til Ferista og Butikksenteret. Og som en avslutning på det hele fikk vi med oss litt nordlys også.
Bil ned til Ålesund første nyttårsdag. Målet var å få vasket litt i leiligheten til en sønn. I Ålesund besøkte vi Aksla og Svai Sauna ved kulturhavna. Hjemturen var med Hurtigruten.
Molde sett fra ferja
Lav sol over Sula
Tønnebad med sjøvann. Det var ikke lov å bade i sjøen her pga. cruisetrafikken.
Storebror Tarjei Nordeng, Jørgen Nordeng og Olav Nygaard @Kom Heim Kulturpub
Nordover med tog, dvs buss mellom Trondheim og Steinkjer, og uten restaurantvogn. Men toget var i rute. Glad vi ikke tok fly siden flyplassen i Bodø stengte pga snøstorm. Yngstemann hentet oss på jernbanestasjonen og kjørte oss de 800 meterne til hotellet, noe som definitivt var helt greit gitt været.
Målet med turen var to-delt: å hilse på yngstemann og samboeren og få gått på en konsert med Jørgen Nordeng. De to konsertene på Moskus i Trondheim var utsolgt før vi skjønte at dette var noe vi måtte få med oss og konserten på Guldteigbrygga på Uthaug hadde vi ikke anledning til å dra på. Så det eneste vi fikk med oss var 3 låter på in-store konsert sammen med Torgeir Waldemar på Crispin Glover Record Shop. Men så fant Betty konserten i Bodø på Kom Heim Kulturpub hvor det var noen få billetter igjen.
Retur med tog etter to netter i Bodø. Bussen fra Steinkjer var en prøvelse siden den var stapp full, men vi kom da hele hjem.
Matpakke og rødvin som erstatning for manglende restaurantvogn.
I forhold til forrige turs fantastiske forhold, ble dette en nedtur. Et par dager med mildvær med påfølgende kulde gjorde det hardt og håpløst (i alle fall for oss). Det ble fra Skistua og bort til Henriksåsen for kakao og lunsj, og så tilbake igjen. Men det var fint vær i alle fall. Vi kompenserte med middag på eritreisk restaurant i byen etterpå.
Midt-i-uken-skitur går jo kjempefint når man ikke må på jobb. Men det var det mange som ikke var, for det var fullt på parkeringsplassen i Storsvingen. Men med litt tålmodighet fikk vi plass.
Turen gikk den vanlige runden om Harramyra og Henriskåsen med lunsj i gapahuken på Vintervassmyra. Ikke oppkjørte løyper overalt ennå, men hva gjør vel det med slikt fantastisk føre.
Tok bil til Storsvingen og tok første skitur denne sesongen. Akkurat nok snø til at det gikk fin. Det var kjørt rulle i 5-kilometeren så der var det strålenede forhold. Over Vintervassmyra var det mer utfordrende, men tok man hensyn til terrenget og unngikk blauthølene gikk det fint.
Etter rast tok vi lysløypa tilbake til Storsvingen, men det begynte å snø heftig med våt snø, så føret ble utfordrende etterhvert (det klabbet skikkelig), men vi kom da oss helskinnet til parkeringsplassen.
Kikket litt på gamle blogger for å se når vi har åpnet skisesongen de siste årene:
Buss til butikksenteret og fin høsttur til Geitfjellet. Høsten har kommet på ordentilg og det er fine farger og vått i skogen. Etter rast på Geitfjellet gikk turen over Våttakammen og ned til Ilaparken.
Tidlig opp for å ta buss 06:46 fra Øysandkrysset til Skaun Kirke. Vi satset på å handle frokost og lunsj på Coopen i Venn, men måtte vente en halvtime til de åpnet. På den anne side hadde de en slags enkel kafé hvor vi kunne sitte og spise frokost.
Etter frokost bar det opp bakkene forbi Husby (ref. Kristin Lavrandsdatter) og inn i skogen. Ovenfor Husbysætra tok vi dagens første rast i en tre-lavvo som står åpen. Virkelig et fint sted for turgåere. Deretter bar det gjennom skogen og virkelig bratt ned i Djupdalen. Har hadde vi også noen skikkelige utfordringer med nedfallstrær siden det var så bratt. Og så opp igjen på andre siden av dalen. Planen var å raste på en rasteplass her oppe, men nå var det begynt å regne skikkelig, så vi benyttet oss av at de hadde latt møbler stå ute, men under tak på en hytte like ved i stedet.
Etter det gikk vi over dagens høyeste punkt og gjennom et område hvor jeg har løpt -O-løp en gang for 30 år side og ned til Buvika. Vi var våte som druknede katter, så da var det godt å sette seg inne på Be Happy for en ettermiddagspizza og en øl før bussen hjem til Trondheim.
Totalt ble turen, etter Betty sine beregninger, på 99.99 km.
Milesteinen ved Skaun Kirke (i Venn)
Stille morgen. jordene speiler seg i laugen.
Skaun
Fin åpen trelavvo ovenfor Husbysætra
Tusen takk til hytteeieren.
Hulvei gjennom skogen
Over Buvika, og vi kan skimte Byneset i tåka.
De hadde lagt ut tau i Hammerdalen ned mot Buvika. Det var egentlig helt greit 🙂
Våknet tidlig etter en god natts søvn på kjøkkenet på Skytterhuset. Sov aldeles fortreffelig på feltseng og med noen pledd og litt klær som pute.
Dagens vandring var turens «villmarks-etappe». Først på sti og gjennom skog opp til Solsjøbygda. Her hadde vi en del utfordringer med å komme oss gjennom kaoset som orkanen Amy hadde skapt og vi måtte flere ganger være skjerpet for å finne tilbake til stien etter omveier vi måtte ta.
Etter en kort rast ved Solsjøen tok vi fatt på bakkene opp til Snøton og en ny kort rast i gapahuken der. Deretter bar det innover myrene og over 440 moh. og ned til Mellingsætra. Dagens lunsj ble inntatt ved rasteplassen ved Kvennåa som sannsynligvis hadde turens råtneste og sleipeste bord og benker.
Videre gikk turen på fin sti over til Syrstadsætra videre til Skaun Kirke. Siste pause var ved turens sannsynligvis fineste rasteplass ved Buberg. Vi ankom Skaun Kirke i Venn klokken 16:45 og vi hadde bestilt taxi til klokken 17:00, så det var god beregning. Vi hadde nemlig funnet ut at det enkleste (og billigste) for oss var å overnatte på Strandheimen ved Øysand i stedet for i nærheten av Skaun Kirke, taxituren inkludert (det går ikke busser på søndager her).
Morgenstemning på kjøkkenet i Sytterhuset
Bernt tror han har funnet en vei gjennom kaoset
Noen ganger rundt, noen ganger over og noen ganger under
Turen videre krevde litt planlegging. Det er korte dager og mange av overnattingsstedene langs pilegrimsleden har stengt for sesongen. Vi endte opp med å ta neste etappe til Svorkmo Skytterhus, bare 1 mil unna. I og med at det var så hyggelig i går kveld var det heller ikke aktuelt å bryte seg opp grytidlig om morgenen for å gå en veldig lang etappe.
Vi stod opp sent og inntok frokost i staselige omgivelser. Etter handling på Coopen på Løkken (ikke noe servering på skytterhuset) gikk turen stort sett på asfalt og grusveier og vi rastet ved Svorkmo Smeltehytte. Vi kom fram på ettermiddagen og det var godt og varmt på kjøkkenet, selv om resten av huset var rimelig kaldt. Men, siden utleier hadde sagt vi kunne sove på kjøkkenet, så gjorde vi det.
Frokost i staselige omgivelser
Avmarsj fra Orkla Gjestegård.
St. Odd J’s hellige stein. «Cum biberis dormitat, requiescere debes» betyr noe i retning av «Når du drikker, blir du døsig og må hvile».