Jeg ser deg over alt. Du er en samling av alle de menneskene jeg treffer.

Jeg ser deg som jeg var fortrolig med og som jeg delte en 120 cm bred seng med i mange måneder. Da vi var 16 år delte vi denne sengen – rygg mot rygg i de nye g-streng trusene vi fnisende kjøpte på H&M. Jeg vet nå at jeg hadde lyst på deg. At jeg sitret av muligheten for at du skulle snu deg og gripe om brystene mine. Nå vet jeg at det var det jeg hadde lyst til. Den gang trodde jeg at vi var verdens beste venninner.

Jeg ser deg som jeg har elsket med så mange ganger i hemmelighet. Du er høy og litt lut, slank og kraftig. Trekkene dine har blitt uklare. Men jeg vet at jeg kommer til å knulle deg igjen. Og jeg lurer på hvorfor det er slik. Hvorfor er det slik at jeg knuller deg gang på gang. Du antar forskjellige fysiske uttrykk. Men du er alltid den samme. Du er hyggelig, sjarmerende og oftest ikke direkte vakker. Særtrekkene dine flytter på seg og jeg må konsentrere meg for å følge med på hvem du er.

Noen ganger skimter jeg deg som jeg ikke ønsker å treffe. Jeg tror at jeg så deg da du rundet et gatehjørne. Noen ganger i kvinneham. Andre ganger som mann. Jeg puster lettet ut, men er alltid like nysgjerrig på hvem du har blitt siden sist.

Jeg kjenner ingen lenger. Jeg kjenner ikke meg selv. Du er så omskiftelig og noen ganger mister jeg oversikten over om du er du eller om du er jeg. Noen ganger ser jeg at du definitivt er meg. Du er en versjon av meg. Noe jeg kunne ha vært. Slankere. Tykkere. Vakrere. Smartere. Hadde jeg blitt deg om jeg tok til høyre sist gang jeg måtte velge?

Jeg drukner i de inntrykkene jeg får av deg. Jeg mister meg selv. Jeg finner meg selv. Jeg tviler og bestemmer meg.

Jeg må slutte å henge på Oslo S….