Solen titter så vidt inn gjennom gardinene og vekker henne mildt fra drømmene. Hun har ikke for vane å huske drømmene lengre enn den tiden det tar henne å bli våken. Heller ikke i dag husker hun drømmene, men kjenner en rest av varm sitring nedenfor navlen.

I stedet for å stå opp og hoppe i dusjen slik hun har for vane, velger hun å ligge litt. Hun vet uten å snu seg at han ved siden av fortsatt er langt inne i søvnen og at hun gjør lurt i å ikke vekke ham enda. Samtidig er det akkurat det hun har lyst til.

Hun ser for seg at han våkner smilende, stryker henne med en finger fra nakken og helt ned til stedet det rygg går over i rumpe. De kysser og han blåser henne mildt over navlen og smyger seg rundt henne. Sitringen nedenfor navlen øker og hun kjenner at pustens rytme forandres ørlite av tanken på fortsettelsen.

Etter myke stryk og våte, kalde, antydende kyss, binder han håndleddene stramt fast i hvert sitt sengehjørne. Han stryker henne sakte nedover låret, på innsiden. Strekker foten hennes ut til siden og binder henne fast rundt ankelen i det tredje sengehjørnet. Den andre foten får samme behandling og før hun egentlig vet ordet av det ligger hun som hans versjon av Da Vincis menneskeskikkelse – skrevende, naken og blottlagt. Han står og betrakter verket sitt og forlater så rommet.

Hun føler seg varm og rolig. Hun hører dusjen, barbermaskinen og kaffetrakteren. Han romsterer litt på kjøkkenet. Hun minnes svakt at hun glemte å kjøpe melk i går og i det samme hører hun ytterdøren smekke igjen, og bilen som starter.
Et ørlite stress brer seg fra nakken og ned langs ryggen hennes. Hun vet at hun ikke kommer seg løs med det første. Han har god øvelse i å knytte. Samtidig gjør det henne kåt å tenke på at hun er helt blottlagt – sårbar.

(August 2007, under navnet Vims)