EFTA

EFTA
Kart over noverande EFTA-medlemsland.
Skipa	4. januar 1960
Hovudkontor	Genève
Nettstad	https://www.efta.int

Det europeiske frihandelsforbundet (engelsk European Free Trade Association, forkorta EFTA) blei oppretta i 1960. I dag er Island, Liechtenstein, Noreg og Sveits medlemar, og generalsekretæren er Henri Gétaz.

Soge

Det opphavlege grunnlaget for EFTA var Stockholmkonvensjonen som berre omhandla frihandel. Noreg og Sveits var med og skipa frihandelsforbundet saman med Storbritannia, Danmark, Sverige, Austerrike og Portugal. Den 21. juni 2001 underskreiv dei fire siste EFTA-landa Vaduzkonvensjonen som er grunnlaget for samarbeid på ei lang rekkje område. EFTA er inspirert av EU, men har i mindre grad eit inngripande samarbeid.

Organisering

EFTA har frihandelsavtaler mellom medlemslanda og andre statar, inkludert EU. Avtala mellom EFTA og EU vert kalla EØS, Sveits er likevel ikkje med i denne avtala.

Offisielt har EFTA berre eit organ. Det er Rådet som kjem saman på ministernivå to gonger i året, og på ambassadørnivå omtrent kvar fjortande dag. Alt som blir sagt i Rådet blir skrive ned ord for ord.

EFTA har likevel mange uformelle styringsorgan:

• «Deputies» står for den verkelege styringa av arbeidet i Genève og kjem saman nesten dagleg når det er som mest travelt i førebuingar til ministermøta.
• «Den faste komitéen» i Brussel har om lag dei same oppgåvene, men då i forhold til EU-samarbeidet.

EFTA-sekretariatet har ingen rett til å gjera vedtak. Det blir leia av ein generalsekretær. EFTA-domstolen er i motsetnad til EFTA ein internasjonal organisasjon. Domstolen har domsmyndigheit over Noreg, Island og Liechtenstein.

Medlemar

██ Noverande EFTA-statar██ Tidlegare medlemmar (no med i EU)██ Øvrige EU-medlemmar

	Periode	Land
1	1960–1973	Danmark
2	1960–1973	Storbritannia
3	1960–1986	Portugal
4	1960–1995	Sverige
5	1960–1995	Austerrike
6	1986–1995	Finland
7	1960–	Noreg
8	1960–	Sveits
9	1970–	Island
10	1991–	Liechtenstein

Internasjonale frihandelsavtaler

Periode	Land	Merknad
1979–1986	Spania
1992–2004	Tsjekkoslovakia (frå 1993 Tsjekkia og Slovakia) Polen Romania	Sveits stod utanfor denne bilaterale avtala
1993–2004	Ungarn
1993–2007	Bulgaria
1995–2004	Estland Latvia Litauen Slovenia
1991–	Tyrkia
1992–	Israel	Sveits står utanfor denne bilaterale avtala
1999–	Palestina Marokko
2001–	Mexico
2002–	Kroatia Makedonia Jordan
2003–	Singapore
2004–	Chile
2005–	Tunisia
2006–	Sør-Korea
2007–	Libanon Egypt
2008–	Tollunionen i Det sørlege Afrika (dei fem landa Botswana, Lesotho, Namibia, Sør-Afrika og Swaziland)
2009–	Canada
2010–	Colombia Golfrådet (dei seks landa Dei sameinte arabiske emirata, Kuwait, Bahrain, Saudi-Arabia, Oman og Qatar) Peru Ukraina

Generalsekretærar

Nr.	Periode	Namn	Land
1.	1960–1965	Sir Frank Edward Figgures	Storbritannia
2.	1965–1972	Sir John Coulson	Storbritannia
3.	1972–1975	Bengt Rabaeus	Sverige
4.	1976–1981	Charles Müller	Sveits
5.	1981–1988	Per Kleppe	Noreg
6.	1988–1994	Georg Reisch	Austerrike
7.	1994–2000	Kjartan Jóhannsson	Island
8.	2000–2006	William Rossier	Sveits
9.	2006–2012	Kåre Bryn	Noreg
10.	2012–2018	Kristinn F. Árnason	Island
11.	2018–	Henri Gétaz	Sveits