Lantan
 | |||
 | |||
| Basisdata | |||
|---|---|---|---|
| Namn | Lantan | ||
| Symbol | La | ||
| Atomnummer | 57 | ||
| Utsjånad | sølvkvitt | ||
| Plass i periodesystemet | |||
| Periode | 6 | ||
| Blokk | f | ||
| Atomeigenskapar | |||
| Atomvekt | 138,90547±0,00007 atommasseeining | ||
| Empirisk atomradius | 195 pm | ||
| Kovalent atomradius | 169 pm | ||
| Elektronkonfigurasjon | [Xe] 5d1 6s2 | ||
| Krystallstruktur | heksagonal | ||
| Fysiske eigenskapar | |||
| Smeltepunkt | 920 °C | ||
| Kokepunkt | 3 457 °C | ||
| Molart volum | 22,39 · 10-6 m³/mol | ||
| Tettleik | 6 146 kg/m³ | ||
| Hardleik | 2,5 (Mohs skala) | ||
| Fordampningsvarme | 414 kJ/mol | ||
| Smeltevarme | 6,2 kJ/mol | ||
| Damptrykk | 1,33 · 10-7Pa ved 1 193 K | ||
| Lydfart | 2 475 m/s | ||
| Elektronegativitet etter Pauling-skalaen | 1,1 | ||
| Spesifikk varmekapasitet | 190 J/(kg · K) | ||
Lantan er eit grunnstoff med atomnummer 57 og kjemisk symbol La. Det er eit lantanid.
Lantan er eit sølvkvitt transisjonsmetall.
Særskilde kjenneteikn
[endre | endre wikiteksten]Bruk
[endre | endre wikiteksten]Lantan vert brukt i legeringar og katalysatorar.
Historie
[endre | endre wikiteksten]Carl Gustaf Mosander oppdaga lantan i 1839.
Bakgrunnsstoff
[endre | endre wikiteksten] |
