Hopp til innhold

Karibia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Image
Kart over Karibia og Mellom-Amerika
Image
FNs inndeling av verden i subregioner

Karibia, eller Karibien,[a] på norsk også kalt Vestindia, De vestindiske øyer eller Antillene, er en subregion i Amerika som består av Det karibiske hav og den tilhørende øygruppen, de karibiske øyer, som kurver i tilnærmet halvsirkelform fra sørspissen av Florida i nord til i Venezuela i sør. Denne hovedformasjonen av øyer danner stort sett grensen mellom Det karibiske hav og Atlanterhavet. Det er omkring 7 000 øyer og rev i området.[1][2]

Karibia har et landareal på 225 996 km².[3] Det er 13 selvstendige stater og 18 avhengige territorier i området, de sistnevnte tilknyttet fjerntliggende land som Frankrike, Nederland, Storbritannia og USA. De mest folkerike landene i Karibia er Haiti, Den dominikanske republikk og Cuba som har over ti millioner innbyggere hver. De største byene er Santo Domingo i Den dominikanske republikk, Port-au-Prince i Haiti, San Juan i Puerto Rico og Havana på Cuba, alle med over to millioner innbyggere.[4] De mest utbredte språkene er spansk, fransk og engelsk.

De karibiske øyer består av De store Antiller som avgrenser Det karibiske hav mot nord og De små Antiller som avgrenser det mot sør og øst. Flere tilgrensende øyer som De lucayanske øyene (Bahamas og Turks- og Caicosøyene), samt Barbados regnes som oftest som deler av Karibia, selv om de ligger i Atlanterhavet nord eller øst for Antillene og dermed utenfor Det karibiske hav.

Mesteparten av Det karibiske hav og de fleste av øyene ligger på Den karibiske plate, men Cuba med Bahamas og Turks- og Caicosøyene ligger på Den nordamerikanske kontinentalplate.

Stater og territorier

[rediger | rediger kilde]

Karibia omfatter tretten selvstendige stater, tolv biland og fem oversjøiske deler av fjerntliggende land.

Land: Folketall[5][6] Areal km²[7] Hovedstad Språk Status
Haitis flagg Haiti 12 037 506 27 750 Port-au-Prince Fransk Selvstendig stat
Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk 11 609 500 48 671 Santo Domingo Spansk Selvstendig stat
Cubas flagg Cuba 10 892 659 109 884 Havanna Spansk Selvstendig stat
USAs flagg Puerto Rico 3 222 688 8 870 San Juan Spansk Biland til USA
Jamaicas flagg Jamaica 2 833 403 10 991 Kingston Engelsk Selvstendig stat
Trinidad og Tobagos flagg Trinidad og Tobago 1 513 268 5 130 Port of Spain Engelsk Selvstendig stat
Bahamas’ flagg Bahamas 404 628 13 943 Nassau Engelsk Selvstendig stat
Frankrikes flagg Guadeloupe 372 453 1 628 Basse-Terre Fransk Del av Frankrike
Frankrikes flagg Martinique 337 711 1 128 Fort-de-France Fransk Del av Frankrike
Barbados’ flagg Barbados 282 724 430 Bridgetown Engelsk Selvstendig stat
Nederlands flagg Curaçao 185 440 444 Willemstad Papiamento Biland til Nederland
Saint Lucias flagg Saint Lucia 180 488 616 Castries Engelsk Selvstendig stat
Grenadas flagg Grenada 117 362 344 St. George's Engelsk Selvstendig stat
Nederlands flagg Aruba 108 164 180 Oranjestad Papiamento Biland til Nederland
Saint Vincent og Grenadinenes flagg Saint Vincent og Grenadinene 99 245 389 Kingstown Engelsk Selvstendig stat
Antigua og Barbudas flagg Antigua og Barbuda 94 626 442 Saint John's Engelsk Selvstendig stat
USAs flagg De amerikanske Jomfruøyer 83 400 347 Charlotte Amalie Engelsk Biland til USA
Storbritannias flagg Caymanøyene 77 196 264 George Town Engelsk Biland til Storbritannia
Dominicas flagg Dominica 65 511 751 Roseau Engelsk Selvstendig stat
Storbritannias flagg Turks- og Caicosøyene 47 148 948 Cockburn Town Engelsk Biland til Storbritannia
Saint Kitts og Nevis’ flagg Saint Kitts og Nevis 46 992 261 Basseterre Engelsk Selvstendig stat
Nederlands flagg Sint Maarten 44 447 34 Philipsburg Engelsk Biland til Nederland
Storbritannias flagg De britiske Jomfruøyer 39 936 151 Road Town Engelsk Biland til Storbritannia
Nederlands flagg Bonaire 25 133 294 Kralendijk Papiamento Del av Nederland
Frankrikes flagg Saint-Martin 23 898 53 Marigot Fransk Biland til Frankrike
Storbritannias flagg Anguilla 14 817 91 The Valley Engelsk Biland til Storbritannia
Frankrikes flagg Saint-Barthélemy 11 550 21 Gustavia Fransk Biland til Frankrike
Storbritannias flagg Montserrat 4 328 102 Plymouth Engelsk Biland til Storbritannia
Nederlands flagg Sint Eustatius 3 204 21 Oranjestad Engelsk Del av Nederland
Nederlands flagg Saba 2 060 13 The Bottom Engelsk Del av Nederland
Sum 44 781 485 234 191

Økonomi

Tabellen viser landenes velstandsnivå basert på det internasjonale pengefondets rapport for året 2026:[8]

Land BNI PPP$
Puerto Rico 52 091
Bahamas 39 953
Trinidad og Tobago 37 036
Saint Kitts og Nevis 35 452
Antigua og Barbuda 32 873
Den dominikanske republikk 32 791
Saint Lucia 29 998
Barbados 24 263
Grenada 22 755
Saint Vincent og Grenadinene 22 370
Dominica 20 562
Jamaica 13 063
Haiti 3 098
Totalt 21 428

Det foreligger ikke tall for Cuba og avhengige territorier utenom Puerto Rico.

Gjennomsnittsverdien for verden samlet er 26 979 amerikanske dollar.

Byer

Tabellen viser de største byene i Karibia, med estimert innbyggertall i 2026:[9]

By Innbyggere Land
Santo Domingo 3 706 050 Den dominikanske republikks flagg Den dominikanske republikk
Port-au-Prince 3 205 770 Haitis flagg Haiti
San Juan 2 430 740 Puerto Ricos flagg Puerto Rico
Havana 2 160 390 Cubas flagg Cuba

Befolkningsutvikling

Tabellen viser FNs prognose i 2024 for befolkningsutviklingen i Karibia:[10]

Land År 1990 År 2020 År 2050
Cuba 10 632 000 11 176 000 9 382 000
Den dominikanske republikk 7 151 000 11 008 000 12 996 000
Haiti 6 854 000 11 244 000 14 711 000
Puerto Rico 3 541 000 3 276 000 2 504 000
Jamaica 2 380 000 2 831 000 2 455 000
Trinidad og Tobago 1 252 000 1 481 000 1 400 000
Guadeloupe 389 000 407 000 326 000
Martinique 371 000 357 000 282 000
Bahamas 276 000 396 000 424 000
Barbados 259 000 282 000 264 000
Curaçao 156 000 185 000 173 000
Saint Lucia 138 000 178 000 172 000
Saint Vincent og Grenadinene 112 000 104 000 89 000
De amerikanske Jomfruøyer 102 000 88 000 71 000
Grenada 100 000 116 000 113 000
Dominica 70 000 68 000 63 000
Aruba 64 000 107 000 100 000
Antigua og Barbuda 63 000 92 000 95 000
Saint Kitts og Nevis 40 000 47 000 44 000
Saint-Martin 28 000 32 000 19 000
Sint Maarten 28 000 41 000 51 000
Caymanøyene 26 000 69 000 104 000
De britiske Jomfruøyer 16 000 37 000 40 000
Bonaire, Sint Eustatius og Saba 13 000 26 000 35 000
Turks- og Caicosøyene 12 000 44 000 51 000
Montserrat 11 000 5 000 4 000
Anguilla 8 000 15 000 15 000
Saint-Barthélemy 5 000 11 000 13 000
Totalt 34 097 000 43 723 000 45 996 000

Om navnet

[rediger | rediger kilde]

Regionen henter sitt navn fra karibene, en folkegruppe som bebodde De små Antiller og deler av det nærliggende Sør-Amerika da europeerne først kom til området.[11] Navnet Vestindia stammer fra en misforståelse som tilskrives Christofer Columbus. Han skal ha trodd at han i 1492 var kommet til India etter å ha seilt over Atlanterhavet.

Navnet Karibia er en nydannelse som i løpet av de siste par tiår har fortrengt de eldre navnene Vestindien/Vestindia, Antillene eller De karibiske øyer. Salmonsens konversationsleksikon (1900) har ikke «Karibien» som oppslagsord, bare Vestindien. Nettutgaven av Store norske leksikon har tatt inn det nydannede stedsnavnet som er avledet av betegnelsene for et folk og deres språk, i formen Karibia.

Navneformen «Karibien» ble vanlig etter at øyene ble populære reisemål. Endelsen -ien var vanlig for denne type utenlandske geografiske navn på riksmål eller bokmål frem til mellomkrigstiden, selv om navnet «Karibien» ikke ble brukt på den tiden. Overgangen til å skrive og uttale denne navnetypen med endelsen -ia ble nesten fullstendig gjennomført omkring 1940. Som det eneste unntaket har navneformen Karibien i senere år fått sterkt gjennomslag, kanskje gjennom påvirkning fra engelsk «The Caribbean».[12]

Språkrådet har normert skriveformen til «Karibia».[13] Dette fremkommer i blant annet Bokmålsordboka.[14] I Språknytt nr. 4, 1995 sier Kjell Anfinnsen at «Jeg har påpekt overfor journalister og reisebyråfolk at det heter Karibia – like fullt tviholder de på Karibien.»[12]

Det Norske Akademi som normerer riksmål, benyttet Karibia i Norsk Riksmålsordboks supplementsbind fra 1995.[15] Norsk ordbok (redigert av Tor Guttu) fra 2005 bruker Karibien.[16]

Territorier og øyer

[rediger | rediger kilde]

Selv om nasjonene Belize og Guyana ligger på det amerikanske fastlandet, er de tidligere britiske kolonier og er medlemmer av CARICOM (Caribbean Community and Common Market).

Fotnoter

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ spansk: Caribe; nederlandsk: Caraïben; fransk: Caraïbe eller mer vanlig Antilles

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Caribbean», WorldAtlas. Sitat: «The Caribbean, long referred to as the West Indies, includes more than 7,000 islands; of those, 13 are independent island countries (shown in red on the map), and some are dependencies or overseas territories of other nations.»
  2. ^ «How Many Islands are In the Caribbean?» Arkivert 16. april 2016 hos Wayback Machine., About Travel. Sitat: «There are at least 28 island nations and more than 7,000 individual islands in the Caribbean...»
  3. ^ FN: World Statistics Pocketbook 2021
  4. ^ FN: World population review. Største byer. Estimater for 2026.
  5. ^ Worldometers: Population by country 1. juli 2026
  6. ^ Karibisk Nederland: Folketall 1. januar 2024.
  7. ^ Worldometers: List of countries and dependencies ranked by area
  8. ^ Det internasjonale pengefondet: WEO-rapport med estimert bruttonasjonalinntekt per capita for 2026.
  9. ^ FN: World population review. Largest cities by population 2026.
  10. ^ United Nations, Department og Economic and Social Affairs: World Population Prospects, The 2024 revision.
  11. ^ «Carib» (på engelsk). Encyclopædia Britannica. Arkivert fra originalen 10. juli 2008. Besøkt 20. februar 2008. «inhabited the Lesser Antilles and parts of the neighbouring South American coast at the time of the Spanish conquest.» 
  12. ^ a b Arnfinnsen, Kjell (1995). «ORDLISTE-FOBIEN». sprakradet.no. Norsk språkråd. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «Jeg har påpekt overfor journalister og reisebyråfolk at det heter Karibia – like fullt tviholder de på Karibien. Begrunnelsen er gjerne at en-former lyder bedre enn a-former. Trolig kommer Karibien fra det engelske Caribbean (utt. kæri&apo;bi:en), som oversatt til norsk blir karibisk. (Fins det andre forklaringer, mottas de med takk.) Kanskje bor vi snart i Europien. På engelsk er jo Norge et European country!» 
  13. ^ «Hva er riktig: "Karibien" eller "Karibia"?». sprakradet.no. Språkrådet. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «Hva er riktig: «Karibien» eller «Karibia»? Svar: Den offisielt godkjente formen er Karibia, etter mønster av Belgia, Italia, Spania osv.» 
  14. ^ «Karibia». Dokpro.uio.no. Bokmålsordboka. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «karibier ~ier m2 person fra Karibia karibisk ~isk a2 som gjelder karibiere og Karibia Det k-e havet (el. Karibhavet) / de k-e øyene» 
  15. ^ Norsk Riksmålsordbok på oppslaget karibier: Karibier, en, -e, person fra Karibia.
  16. ^ «Karibisk». Ordnett.no. Norsk ordbok. Arkivert fra originalen 28. mars 2011. Besøkt 28. mars 2011. «karibisk -; som har tilknytning til Karibene el. Karibien: Det karibiske hav» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karibia&oldid=25627210»