Godt nytt år!

Vel vitende om at vi alle fortsatt står i en verdensomspennende pandemi tillater jeg meg like vel med forsiktig optimisme å uttrykke håp for det nye året. 2021

Etter et år som har vært utfordrende både på det personlige plan så vel som på det globale kjenner jeg på et stort behov for å møte det nye året med positive tanker.

Kanskje er det i år vi klarer å "reise kjerringa"? Sette naturen og artsmangfold i fokus med status som høyeste prioritet? Jeg regner med at alle dere hagebloggere vil være med å rope et høylytt "La naturen leve!"

Jeg håper at vi i løpet av året kan ta farvel med covid-19, sånn i det daglige, og igjen kan treffes og kanskje til og med gi hverandre en god klem?

Det er lov å være optimist? Jeg håper flokken min består i 2021, vi har ikke flere å miste. Ikke nå.

 La oss ta vare på hverandre! Vær kjærlig, i ord og gjerning! Om det føles uvandt, ja så øv! Det gjør mester! 

Godt nytt år!

 

Desember

Mørket har senket. Det er grått og vått og det er ingen endring i sikte. Trøsten får være at vi snart kan se dagene bli lengre, dag for dag, og at vi kan ane våren der fremme.

Men enn så lenge må vi nøye oss med et lite glimt av sol innimellom. Denne lave gule vintersolen som så vidt rekker å kikke innom hagen før nattemørket kommer. Som er gull verdt.

Vi har, til tross for sorgen som rammet oss i august, valgt å holde husets juletradisjoner ved like. Det ble juleverksted med deilige barnebarn i år også. Gruppevis og delt, på grunn av Covid-19, men likevel kjærkomment.

Så tenner vi lys i mørket og nyter de gleder livet byr på.

God førjulstid til dere alle.

XXX

November

November er den mørkeste tiden på året. Vi har hatt klassisk Novembervær med mye regn og vind. Men så er det jo ekstra kjærkomment når Novemberstormen tar en pust i bakken og slipper til gløtt av sol og oppholdsvær.

Sciurus vulgaris – ekorn

Da smetter jeg ut og lar gyldne stråler skinne på høstblekt ansikt og solen får skinne helt inn i sjelens mørke avkroker. For helt der inne finnes en sorg som Novembersolen ikke kan lege. Ikke dette året.

Like vel så kan disse gyldne strålene gi glede og glemsel, når jeg lukker øynene og bare er. Her og nå. Et lite øyeblikk. En glede.

Ute i hagen er det mat som står øverst på ønskelisten, både nå og til jul. Det er jo heldigvis noe vi kan hjelpe med og i år har vi kjøpt inn frø i store kvanta. Så er det ingen grunn til å være gniten?!

Store og små gjester kommer innom foringsstasjonen. Noen har vært her før, for de har kikket innom i hagen i lengre tid og minnet oss på at foringen må startes opp.

Jeg hadde et lykkelig møte med hagens faste gjest, ekornet. Og når man er sulten nok kan man vel tåle at hagens paparazzi sniker seg innpå, så lenge det ikke blir for nærme. For da blir det hopp og sprett og tjo og hei og fire kvister deler seg..

Livet går videre. Sorgen ruller som bølger inn over land, noen dager er det storm, andre dager bølgeskvulp. En dag om gangen.

 Varme tanker til dere i Novembermørket.

XXX

 

Mandarinand på besøk i Bergen.

I triste tider, som vi går gjennom nå, gjelder det å gjøre sine gleder små. Sånn at vi kan finne dem og gi dem plass i hverdagen.

Så at denne vakre anden dukkert opp i Bergen akkurat når vi trengte litt glede i livet var utrolig fint. Vi har nå vært og besøkt den 2 ganger og fra å være en ung jypling har den nå virkelig blitt en staselig ung mann.

Aix galericulata/ mandarinand ung

Dette har jo på mange måter vært litt terapi for meg, og lykken kan helt klart være å sitte ved kanten av et vann i skogen og fotografere både stokkender og en mandarinand.

Se lyset vandre mellom trærne, krusningene på vannet og vinke hei til en barnehage som er på tur. 

Aix galericulata/ mandarinand

Og på tur skal det være med kaffe og noe å bite i, så kan turen vare så lenge vi vil.

 Når man er sorgtung kan det å kjenne solen varme og høre fuglesang og barnelatter være den beste medisinen. Som kan fylle sjelen med ro og gi triste tanker en velfortjent pause.

Mandarinanden har funnet seg et fint sted på Siljustøl, Harald Sæverud sin store naturpark. Midt i det urbane ligger dette stedet som en liten grønn oase.

Takk til dere som leste mitt siste bloginnlegg. Jeg var nok mye mer privat enn jeg pleier å være, og for deg som ikke orket å lese eller kommentere, så har jeg stor forstålese for det. Og de fleste har sine egne sorger å bære.

Jeg håper denne vakre fuglen vil fortsette å bo her i Bergen, selv om den regnes som en fremmed art og som nok er en parkrømling fra England, slik at vi kan ha gleden av den videre fremover.

Glade høstdager til dere.

XXX

Frem og tilbake- er det like langt?

Slettes ikke! For når den årvisse sommerturen fra Vest til Øst står for tur så er det bare fantasien som setter grenser for hvilken fjellovergang som skal benyttes. Både på turen og returen, for ikke vil vel vi ta samme turen begge veier?!

At turen på denne måten blir betraktelig lengre en nødvendig, og at det til og med kan bli snakk om overnatting på veien, ja det er jo bare for bonus å regne?! Tenker vi.

Kan vi kjøre utenom de nye tunnelene, og velge den gamle veien som går over fjellet og ikke gjennom, ja da gjør vi selvfølgelig det. Et normalt år, sånn uten korona, så er de aller fleste vi møter på disse vakre fjellovergangene kommet fra forskjellige europeiske land. I år var det også hovedvekt av utenlandske turister, men betraktelig færre på grunn av stengte landegrenser.

Dette til tross for at de aller fleste har lagt sommerferien til eget land. For enten det er ekstremturer på fjellet eller sydenstemning på en Sørlandsstrand, så har vi i følge nyhetene, vist en lei tendens til å samle oss i flokk på akkurat de samme stedene. Her på fjellet var det tydeligvis ikke..

Fantastisk dramatisk og vakkert?!

Og hvem møtte vi på vår ferd? Lille vakre Fru tårnfalk! Som tålmodig lot oss knipse i vei! Ny fugl på brikken! Vi leser at den er en av våre vanligste rovfugler, men fortsatt et nytt bekjentskap for oss.

Falco tinnunculus/ tårnfalk

Det deilige med sånne sommerturer er at vi kan la veien bli til etter hvert? Enten det er over fjellet eller langs kysten. Målet med denne bitte lille omveien, fra Hamar i Øst, videre via Lillehammer og Dokka for så å kjøre over Strynefjellet, var Loen og Loen Skylift. Vel verdt turen! Det får vi ta i et annet innlegg.

Nå er vi tilbake i heim og hage. Og sommeren har tatt reprise på juni måned og fyller nå august med sol og deilige varme grader! Ryktene sier at denne overraskende men deilige sensommeren skal vare så langt øyet kan se! Eller yr.no da (…)

Sommerferien er omme og selv om det nesten gjør litt vondt å si det, ja så var det litt godt å komme tilbake på jobb igjen! Så er reise og opplevelser byttet ut med flotte kolleger og verdens beste jobb! I alle fall for en stund, til utferdstrangen igjen presser på.

Jeg ønsker alle en deilig august!

Svalbard – et lykkelig gjensyn!

Sånn kan det gå, at når en dør lukkes, ja så åpnes en ny. Eller skal vi si hell i uhell? For etter som den ene reisen etter den andre ble avlyst eller utsatt, grunnet stengte grenser og reiseforbud, så fikk vi gledelig nok et spennende tilbud vi ikke kunne takke nei til.

Ursus maritimus/ isbjørn/ polar bear

Svalbard

Svalbard, et av våre favorittreisemål, åpnet opp for norske reisende og en av våre favoritt ekspedisjonstilbydere tok kontakt og gav oss et kjempetilbud. Vi var ikke vanskelige å be! Klart vi ble med!

WildPhotoTravel

Dette var jo en helt spesiell ekspedisjon på flere måter. Origo som var ekspedisjonsskipet vårt var eneste skipet som var klar for tur i Longyearbyen. Vi hadde bokstavelig talt havet rundt Svalbard for oss selv!

Expedition ship M/S Origo

Rangifer tarandus platyrhynchus/ svalbardrein

Vi var også noen av de første turistene som ankom Longyearbyen, og vi slapp trengsel på flyet og alle de turistene som normalt ville ha fylt opp byen. Klart en ulempe for de som lever av turisme på Svalbard, men deilig for oss som var på jakt etter dyre- og fugleliv, for nå kunne vi oppleve dette midt i sentrum av byen.

Stercorarius parasiticus/ tyvjo

Jeg simpelten elsker Svalbard! At vi nå fikk denne uventete anledningen til reise tilbake i år ga oss også muligheten til å oppleve en ny årstid på Svalbard. Sist vi var på besøk, i månedsskiftet april/mai 2019, var alt dekket av snø og is. Nå var det sommer og nesten ikke til å kjenne seg igjen.

Opp av grus og sand dukket det opp et vell av arktiske blomster! En ekte rockgarden! Nakne fjell kneiste majestetisk mellom isbreene og på havet lå pakkisen. Og på pakkisen ventet spennende møter med kongen av Arktis, isbjørnen!

Vi skjønte vår besøkelsestid og la inn 3 dager i Longyearbyen før selve ekspedisjonen startet. I etterkant av turen innså vi at vi gjerne skulle vært enda lenge! Umettelige på Svalbard!

Erignathus barbatus/ storkobbe/ bearded seal

Dette innlegget byr på litt av alt vi møtte på vår tur rundt Svalbard, dvs helt rundt kom vi ikke pga mengdene med sjøis og pålandsvind. Så i stedet for å reise nordover slik det var planlagt, gikk turen til østsiden av øyen.

Det var på mange måter et heldig valg. Mest magisk var møtet med binnen med to 7 måneders gamle unger, altså årsferske. Vi lot båten ligge ved iskanten mens vi andektig nøt synet av den lille familien som uaffisert styrte med sitt. Vi holdt god avstand sik vi er pålagt, men etter en stund tok nysgjerrigheten over og bjørnene kom nærmere og nærmere båten. Vi holdt pusten!

Isbjørner generelt og ungene spesielt, kan være veldig nysgjerrige! Vi var nok den første båten og de første menneskene disse små hadde truffet i sitt liv. Kanskje ville de bare se hvem vi var? Kanskje lurte de på om vi var spiselige? Redde var de i alle fall ikke! Jeg får gåsehud bare jeg tenker på dette helt spesielle møtet…

Magisk var også møtet med fjellreven med sine 3 valper. Først litt engstelig, for disse valpene har nok heller ikke sett mennesker før, men etter hvert bare nysgjerrige! Da var det lek og moro i søskenflokken og utforsking av området rundt hiet.

Vulpes lagopus/ polarrev (fjellrev)/ arctic fox

Vi møtte også storkobbe, grønlandssel, hvalross og svalbardsrein. Alle håp og forventninger til turen ble oppfylt og vel så det! Å få oppleve dette sårbare og unike området og dyrelivet er en gave og vi føler oss veldig privilegert!

Her deler vi litt av opplevelsene vi hadde, og det kommer sikkert nye innlegg fra Svalbard ut over høsten. Håper du liker bildene!

Odobenus rosmarus/ hvalross

Om du ikke har lest om forrige turen vår kan du gjøre det her;

Hekta på Svalbard

Svalbard – Vakkert og tøft!

Vi ønsker fortsatt god sommer til deg!

XXX