Image
De forskjellige elementene i AIS-systemet, og hvordan informasjon kan vises på et elektronisk kart om bord på et skip. Legg merke til at skip som er skjult for radar kan vises på AIS- og kart-display.
AIS-system
Lisens: CC BY SA 3.0
Image
Prinsippet for den selvorganiserende datatrafikken (STDMA) som er teknologien bak AIS.
Datatrafikk i AIS-systemet
Lisens: CC BY SA 3.0
Image
AIS-informasjon slik den kan vises som symboler (trekant) på en skipsradar. Ved å klikke på et symbol vil mer omfattende informasjon kunne vises. Dette kan for eksempel være kurs, fart, passeringsavstand, last, bestemmelsessted og så videre.
AIS-informasjon på radar
Lisens: CC BY SA 3.0

AIS er et system for automatisk identifikasjon av skip og dets bevegelse. Systemet består av en sender og mottaker som sender ut skipets identifikasjon, posisjon, fart og kurs. I tillegg kan informasjon om fartøytype, last, destinasjon og så videre formidles. Mottageren er gjerne koblet sammen med radar og elektroniske kartsystem (ECDIS), hvor skipenes navn og posisjon vises i sanntid.

Faktaboks

Også kjent som
Universal Automatic Identification System, eller bare Automatic Identification System

Siden 2002 har AIS vært påbudt av Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO), for skip over 300 bruttotonn (såkalte SOLAS-skip).

AIS krever informasjon fra både GNSS og gyrokompass for å fungere tilfredsstillende. Systemet sender ut informasjon i VHF-båndet og har en rekkevidde på cirka 20–30 nautiske mil.

I utgangspunktet ble systemet innført som et supplement til radar som antikollisjonssystem på skip, men har senere også fått stor betydning innen overvåkning av skipstrafikk. Slik overvåkning baserer seg på mottaking av AIS-signalene på landstasjoner eller med satellitter. I fly benyttes et system som kalles ADS-B, som har liknende funksjon og prinsipp som AIS.

Avslått og manipulert AIS

Selv om det ikke er tillatt å slå av eller manipulere data fra AIS, er det økende bekymring for at dette skjer.

Spesielt i områder med krig og konflikt er det mange eksempler på dette. Årsaken kan være å skjule identitet og tilstedeværelse ved føring av sanksjonert last. Det er også flere eksempler på at fiskefartøy involvert i ulovlig fiske har forsøkt å manipulere AIS-data. Slik manipulering kan eksempelvis være utsending av feil posisjon eller feil identitet.

På bakgrunn av dette vil IMO fra 2029 innføre strengere krav til utstyr for å gjøre manipulering vanskeligere. Siden AIS er avhengig av GNSS vil eventuell jamming eller spoofing også virke ødeleggende for AIS. Dette er spesielt et problem i konfliktområder. På bakgrunn av økende misbruk av AIS er det økende satsing på radar- og satellittbasert overvåkning av skipstrafikken. Hvis GNSS blir jammet, vil de fleste AIS-systemer slutte å sende data, som om systemet var avslått. Blir GNSS spoofet (narret), vil AIS mest sannsynlig sende ut feilaktig informasjon om skipets posisjon, fart og kurs.

Militære fartøy er ikke bundet av IMO-krav og vil derfor normalt ikke sende AIS-informasjon som kan avsløre posisjon og identitet. De kan også sende manipulerte data ut fra en strategisk vurdering for å narre en eventuell fiende. De har imidlertid mulighet til å aktivere AIS ved behov – eksempelvis når de ikke deltar i militære operasjoner og seiler i trafikkerte leder langs kysten.

Prinsipp og kategorier

Image
Basert på AIS-data kan informasjon om kollisjonsfare presenteres på elektroniske kart om bord på skip. Øverst vises et virtuelt AIS-symbol, lagt ut for å identifisere et havbruksanlegg. Grønn farge er her radarinformasjon som legges over kartet. I Norge kan Kystverket legge ut slike mål.
AIS-informasjon på kart
Lisens: CC BY SA 3.0

AIS benytter dedikerte VHF-kanaler (kanal 87 og 88) som tidligere ble benyttet til kommunikasjon. Utsendingen av identifikasjon, posisjon og så videre, skjer i et automatisk og selvorganiserende datasystem (Self-Organized Time-Division Multiple Access, SOTDMA), oppfunnet på 1990-tallet av den svenske oppfinneren Håkan Lans. Det er definert flere forskjellige typer AIS som kan kommunisere med hverandre:

Klasse A

AIS klasse A brukes på alle skip underlagt IMO-krav. Den sender statiske data, som navn, kallesignal, IMO-nummer og fartøydimensjoner hvert sjette minutt.

Dynamiske data, som posisjon, kurs og fart, sendes med ulik frekvens avhengig av fart:

  • hvert 2. sekund når skipet har hastighet over 14 knop,
  • hvert 10. sekund når farten er mellom 3 og 14 knop,
  • hvert 180. sekund når farten er under 3 knop.

Informasjonen skal ikke kunne manipuleres av skipets besetning. I tillegg til dette kan det sendes informasjon om reise, last, destinasjon og så videre, der informasjon legges inn av navigatørene på skipet. Navigatøren kan også benytte AIS-systemet til å sende korte tekstmeldinger til andre skip innen rekkevidde. Reiserelatert informasjon utsendes hvert sjette minutt.

Det er normalt ikke lovlig å slå av AIS, men det er åpnet for at en kaptein kan deaktivere systemet i helt spesielle tilfeller hvor identifisering av skipet kan true skipets sikkerhet, eksempelvis i farvann hvor det kan være pirater.

Klasse B

AIS klasse B og B/SO brukes av lystfartøy og lignende. Prinsipielt er den ganske lik klasse-A, men med noe mindre omfattende dataformidling, samt lavere utsendt effekt og sjeldnere utsending.

Basestasjoner

Image
Fra et nettverk av landstasjoner og satellitter overvåkes skipstrafikken ut fra AIS-data som sendes fra skipene. I Norge driftes nettet av Kystverket.
Norske AIS-basestasjoner
Lisens: CC BY SA 3.0

Basestasjoner på land brukes hovedsakelig til overvåkning av skipstrafikk for forskjellig anvendelse av kyst- og sjøfartsmyndigheter. Dette inkluderer VTS-stasjoner (trafikktjeneste). Basestasjonene er i stand til å sende spesiell informasjon til fartøy med AIS. Eksempel på dette kan være virtuelle merker, som i enkelte tilfeller kan erstatte fysiske sjømerker.

Kystverket i Norge driver mer enn 90 basestasjoner som dekker hele kysten, samt mesteparten av Svalbard. Data fra disse er gjort tilgjengelig via spesielle web/kart-løsninger. Det nasjonale ansvaret for drift av basestasjoner er regulert av EU direktiv 2002/59/EF.

Andre typer AIS

  • Aids-to-Navigation. Utsending av navigasjonsinformasjon fra fysiske sjømerker, bøyer og så videre.
  • SAR aircraft. Spesiell AIS-versjon tilpasset bruk av redningshelikopter (Search And Rescue, SAR-aircraft) og så videre.
  • W-AIS (Warship AIS). Marinefartøy er ikke bundet av IMO-krav og vil derfor normalt ikke sende AIS-informasjon. De har imidlertid anledning til å aktivere AIS ved behov. W-AIS vil også kunne sende manipulerte data.
  • Search And Rescue transceiver (SART) er en spesiell AIS sender som fungerer som frittflytende nødpeilesender, og som vil kunne detekteres som et nødsignal av andre skip med AIS-utstyr.
  • Class-M er mindre transpondere med lavere effekt som kan benyttes på redningsutstyr og lignende. Forutsetningen er at det er innebygget DSC og at de er plassert lavere enn én meter over vannflaten. Uten DSC er det internasjonale krav om at transponderen skal sende på en noe lavere frekvens (160,900 MHz), og vil altså ikke bli mottatt på vanlige AIS-mottagere. Bruksområde for disse kan være merking av fiskeredskaper og lignende.

Sporing av fiskeflåten

Siden fiskefartøy ikke er bundet av IMO-krav for føring av AIS-utstyr, var den havgående fiskeflåten i utgangspunktet ikke pålagt å installere AIS. Senere har imidlertid både EU og Norge innført krav til AIS på alle båter med lengde over 15 meter. Dette ut fra både forvaltnings- og sikkerhetsmessige hensyn.

AIS-satellitter

Image
Informasjon om skipstrafikk fra hele verden kan nå vises på offisielle karttjenester eller på applikasjoner på mobiltelefon (til venstre et eksempel fra Marine Traffic).
Skipsovervåking
Lisens: CC BY SA 3.0

I 2010 fikk Norge skutt opp sin første satellitt for overvåkning av skipstrafikken utenfor dekningsområdet til basestasjonene på land. Dette var AISSat-1, som går i lave polare baner med høyde på cirka 630 kilometer. Prosjektet var et samarbeid mellom Kystverket og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Denne type lavebanesatellitter egner seg spesielt godt til overvåkning av havområdene i polare strøk.

Senere er det utplassert tre nye slike satellitter; AISSat-2, NorSat-1 og 2. Data fra satellittene leses ned på Svalbard og i Vardø.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kjerstad, Norvald (2026). Elektroniske og akustiske navigasjonssystemer.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg