AIS

AIS klasse A brukes på alle skip underlagt IMO-krav. Den sender statiske data, som navn, kallesignal, IMO-nummer og fartøydimensjoner hvert sjette minutt.

Dynamiske data, som posisjon, kurs og fart, sendes med ulik frekvens avhengig av fart:

• hvert 2. sekund når skipet har hastighet over 14 knop,
• hvert 10. sekund når farten er mellom 3 og 14 knop,
• hvert 180. sekund når farten er under 3 knop.

Informasjonen skal ikke kunne manipuleres av skipets besetning. I tillegg til dette kan det sendes informasjon om reise, last, destinasjon og så videre, der informasjon legges inn av navigatørene på skipet. Navigatøren kan også benytte AIS-systemet til å sende korte tekstmeldinger til andre skip innen rekkevidde. Reiserelatert informasjon utsendes hvert sjette minutt.

Det er normalt ikke lovlig å slå av AIS, men det er åpnet for at en kaptein kan deaktivere systemet i helt spesielle tilfeller hvor identifisering av skipet kan true skipets sikkerhet, eksempelvis i farvann hvor det kan være pirater.

AIS klasse B og B/SO brukes av lystfartøy og lignende. Prinsipielt er den ganske lik klasse-A, men med noe mindre omfattende dataformidling, samt lavere utsendt effekt og sjeldnere utsending.

Basestasjoner på land brukes hovedsakelig til overvåkning av skipstrafikk for forskjellig anvendelse av kyst- og sjøfartsmyndigheter. Dette inkluderer VTS-stasjoner (trafikktjeneste). Basestasjonene er i stand til å sende spesiell informasjon til fartøy med AIS. Eksempel på dette kan være virtuelle merker, som i enkelte tilfeller kan erstatte fysiske sjømerker.

Kystverket i Norge driver mer enn 90 basestasjoner som dekker hele kysten, samt mesteparten av Svalbard. Data fra disse er gjort tilgjengelig via spesielle web/kart-løsninger. Det nasjonale ansvaret for drift av basestasjoner er regulert av EU direktiv 2002/59/EF.

• Aids-to-Navigation. Utsending av navigasjonsinformasjon fra fysiske sjømerker, bøyer og så videre.
• SAR aircraft. Spesiell AIS-versjon tilpasset bruk av redningshelikopter (Search And Rescue, SAR-aircraft) og så videre.
• W-AIS (Warship AIS). Marinefartøy er ikke bundet av IMO-krav og vil derfor normalt ikke sende AIS-informasjon. De har imidlertid anledning til å aktivere AIS ved behov. W-AIS vil også kunne sende manipulerte data.
• Search And Rescue transceiver (SART) er en spesiell AIS sender som fungerer som frittflytende nødpeilesender, og som vil kunne detekteres som et nødsignal av andre skip med AIS-utstyr.
• Class-M er mindre transpondere med lavere effekt som kan benyttes på redningsutstyr og lignende. Forutsetningen er at det er innebygget DSC og at de er plassert lavere enn én meter over vannflaten. Uten DSC er det internasjonale krav om at transponderen skal sende på en noe lavere frekvens (160,900 MHz), og vil altså ikke bli mottatt på vanlige AIS-mottagere. Bruksområde for disse kan være merking av fiskeredskaper og lignende.