Brighton

Brighton er et av Englands største badesteder med en elleve kilometer lang strandpromenade, men var opprinnelig en liten fiskerlandsby. Da legen Richard Russel i 1754 skrev om det helsebringende ved saltvann og ville sette teoriene sine ut i praksis, startet Brightons utvikling mot badeby. Russel slo seg til i byen, og rike og syke fulgte etter. Prinsen av Wales, senere kong George, besøkte Brighton for første gang i 1783 i håp om å lindre sin giktsykdom. Siden fikk han oppført Royal Pavilion, en kongelig residens som åpenbart bidro til byens prestisje. Med byggingen av jernbanen til London i 1841 ble kysten forbundet med industribyene, og Brighton ble et feriested også for arbeiderklassen. Dronning Victoria solgte Royal Pavilion i 1850.

Praktbygget Royal Pavilion med kupler og minareter, oppført av arkitekt John Nash i perioden 1815–1821, hører til de mest fantasifulle bygninger i England. I dag er den tidligere kongelige residensen museum og kunstgalleri, og en turistattraksjon i seg selv.

Handlegatene The Lanes følger et innfløkt gatemønster med utgangspunkt i den tidligere fiskerlandsbyen. Langs stranden ligger flere fornøyelsessteder, blant annet piret Palace Pier som åpnet i 1899 og er 525 meter langt. Kulinarisk er Brighton mest kjent for sjømat, fra fish and chips til lokale cockles, hjerteskjell marinert i eddik. Østenden av stranden er naturiststrand og mot vest ligger Hove.

Turisme, opplevelsesindustri og handel er viktige næringsveier i Brighton, selv om turistøkonomien har gått betydelig tilbake i senere år. Jernbanestasjonen i Brighton er et transportknutepunkt i Brighton and Hove og East Sussex. American Express har sitt europeiske hovedkontor i Brighton, samtidig som et betydelig antall innbyggere pendler til Gatwick lufthavn.

Brighton og omkringliggende badebyer danner i dag en sammenhengende bebyggelse fra Littlehampton i vest til Newhaven i øst, en strekning som er om lag 40 kilometer lang.

• Storbritannias geografi
• Storbritannias arkitektur
• England – lokale myndigheter