Praha

Praha er landets største industriby. Industrien omfatter en mangesidig jern- og metallindustri, elektroteknisk og kjemisk industri, næringsmiddelindustri med mer. Her finnes mange trykkerier, forlag og filmindustri. Den er landets fremste turistby og har årlige varemesser.

Nasjonalmuseet har rike natur- og kulturhistoriske samlinger. Kunstindustrimuseet omfatter blant annet en berømt glassamling. Blant byens mange store teatre merkes Nasjonalteatret og Smetana-teatret. Praha har siden 1346 vært erkebispesete og var i 2000 europeisk kulturby. Byens historiske senter ble i 1992 oppført på UNESCOs verdensarvliste.

Karlsuniversitetet ble etablert i 1348 som det første universitetet i Sentral-Europa. Det er det største universitetet i Tsjekkia med 17 fakulteter og et stort bibliotek. Det er en rekke andre universiteter i hovedstaden, herunder et universitet for utenlandske studenter som ble opprettet i 1991. Byen har videre teknisk høyskole, handels-, veterinær- og landbrukshøyskole, musikk- og kunstakademi og et vitenskapsakademi.

Praha har vakker beliggenhet på begge sider av Vltava. Arkitekturen kan dateres helt tilbake til 800-tallet, og monumentale byggverk på høydene og mektige broanlegg gir et imponerende bybilde. Byen preges særlig av barokkens arkitektur og utsmykning. Ellers finnes mange kirker, slott og borgerhus fra gotikken og renessansen.

På Hradčany (Hradschin)-høyden på vestbredden ligger kongeborgen av samme navn (fra 1333) omgitt av vakre hageanlegg. Innenfor borgen ligger St. Vituskatedralen (påbegynt i 1344, fullført i 1929) med sarkofager for konger av Böhmen og for nasjonalhelgenene Václav den hellige (907–929) og Jan av Nepomuk (1345–1393). Hradčany fikk flere tilbygg på 1700-tallet, blant annet det nåværende presidentpalasset og flere administrasjonsbygninger.

Av de mange broene over Vltava er særlig Karlsbroen (Karlův Most) fra 1300-tallet berømt. Den er 500 meter lang, har 16 buespenn på 16 meter og gotiske tårn ved brohodene og er smykket med barokk skulptur. Den forbinder bydelen Malá strana (Lillesiden) med gamlebyen Staré Město, som har beholdt middelalderens gatenett. Malá Stranas mange barokkplasser domineres av den mektige St. Nikolauskirken (1703–1705).

Gamlebyen, som ligger ved østbredden av elven, er byens egentlige sentrum. Her ligger et gotisk rådhus og Týnkirken fra 1300-tallet, hvor den danske astronomen Tycho Brahe (1546–1601) er gravlagt. I den tidligere ghettoen Josefov ligger synagogen (fra 1273) og den gamle jødiske kirkegården.

Øst og sør for gamlebyen ligger Nové Město, Nybyen, med Václavplassen (Wenzelsplassen), en bred aveny som er byens midtpunkt. Særlig i øst og sørvest i Praha finnes industriområder, i sørøst og sørvest store drabantbyer.

Den første skriftlige opptegnelsen om Praha er fra år 928. Da var byen allerede residensstad for fyrstene av přemyslide-ætten, Böhmens første herskerdynasti. På denne tiden lå Prahas bosetningskompleks på venstre bredd og kongeborgen Vyšehrad med omkringliggende bebyggelse litt lenger oppe ved høyre bredd av Vltava.

Fra 973 ble den første tsjekkiske bispestolen opprettet i Praha (fra 1344 sete for erkebiskop). Etter hvert vokste de forskjellige bosetningene sammen og ble utvidet med nye «byer». Gamlebyen (Staré město) fikk byrettigheter cirka 1230, Lillesiden (Malá strana) i 1257, Hradčany (rundt kongeborgen av samme navn) i 1320 og Nybyen (Nové město) i 1348.

Under keiser Karl 4. ble byen sterkt utbygd, mange praktfulle bygninger ble reist, og byen ble et politisk og kulturelt sentrum i Det tysk-romerske riket. Et folkeopprør i 1419 innledet husitterkrigen, da byen ble påført store skader, men på 1500-tallet ble den igjen et rikssentrum med blomstrende kulturliv og aktiv byggevirksomhet. I 1618 var defenestrasjonen i Praha den umiddelbare foranledningen til utbruddet av trettiårskrigen. Fra 1650 av minsket byens økonomiske betydning, og befolkningen ble i stor utstrekning germanisert.

På 1700-tallet opplevde Praha en ny arkitektonisk storhetsperiode (barokken), da blant annet de tyske arkitektene Dientzenhofer bygde flere palasser og den praktfulle Nikolauskirken på Lillesiden. På 1700- og 1800-tallet ble Praha også sentrum for den tsjekkiske nasjonale oppvåkningen, i 1848 med slavisk kongress og revolusjon i Praha (februarrevolusjonen). I annen halvdel av århundret konsentrerte den nasjonale kulturen og vitenskapen seg her med byggingen av nasjonalteateret, nasjonalmuseet og det tsjekkiske vitenskapsakademiet. Samtidig førte jernbaneutbyggingen i Böhmen og industrialiseringen til en betydelig vekst og byutvidelse. Ved sterk innflytting fra landsbygda sank den tyske andelen av byens befolkning fra 50 prosent i 1850 til 14 prosent i 1880.

Fra 1918 var Praha Tsjekkoslovakias hovedstad. Byen ble okkupert av Nazi-Tyskland 15. mars 1939 og deretter gjort til sete for den tyske riksprotektoren og protektoratet Böhmen–Mährens regjering. En væpnet oppstand 5. mai 1945 befridde byen fra okkupantene, og den ble til slutt frigjort av sovjethæren 9. mai samme år.

Høsten 1968 var Praha sentrum for begivenhetene i forbindelse med warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia. I november 1989 var det i Praha store demonstrasjoner som førte til kommunistregimets fall. Da Tsjekkoslovakia ble delt i to stater, ble Praha fra 1993 hovedstad i Tsjekkia (Den tsjekkiske republikk).

Det er norsk ambassade i Praha.

• Tsjekkia
• Tsjekkias geografi
• Tsjekkias befolkning
• Tsjekkias historie
• Tsjekkoslovakias historie
• Økonomi og næringsliv i Tsjekkia

• UNESCO World Heritage Site: Historic Centre of Prague