Rindal

Berggrunnen i kommunen er grunnfjell, hovedsakelig gneis. I de sentrale strøkene er grunnfjellet dekket av yngre, til dels sterkt omdannete, både sedimentære og vulkanske bergarter. Alle deler av kommunen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), som har gitt berggrunnen en fremherskende strøkretning sørvest–nordøst med blant annet dalføret til Surna/Lomunda.

Fra øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. De går sammen i Surna, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Fra sørøst opptar den tilløpet Rinda like vest for Rindal tettsted (147 meter over havet).

Rundt elvene ligger fruktbare dalfører med bergarter av sterkt presset skifer.

Bosettinga i bygda går opp til 480 moh. Skoggrensen ligger på cirka 600 moh., og 40 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn dette. Helt i nord når Ruten 1039 meter over havet. I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen (Trollhøtta 1616 meter over havet).

Dalførene til Surna med tilløpene Lomunda med Rørbekken/Tiåa og Rinda er relativt tett bosatt med en nesten sammenhengende gårdsbebyggelse. De søndre og nordre delene av kommunen er praktisk talt ubebodde. Administrasjonssenteret Rindal ligger der Rinda renner ut i Surna.

Folketallet i Rindal har gått nedover i det meste av tiden etter 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 3,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Rindal med 715 innbyggere (2023). 37 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,9 km².

Primærnæringene betyr mye i Rindal. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrhold, særlig storfe, men også en del sau.

Hovedtrekk i industriarbeidsplassene er kraft- og vannforsyning, trevareindustri (laminatfabrikk, produksjon av laftehytter) og og næringsmiddelindustri (lefsebakeri og fiskeforedling).

Rindal har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 19,7 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Brandåa (i drift fra 2009), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Svorka Energi er hovedeier av rundt åtti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Resten eiges av Småkraft Uspp 1.

Rindal er en mellomstor hyttekommune, med 942 fritidsboliger (2022).

Mange i Rindal pendler ut av kommunen til arbeid i nabokommunene Surnadal og Orkland.

Fylkesvei 65 fører gjennom Rindal via Rindalsskogen og Storås i Orkdalen til E39 i Orkanger i nordøst, likeledes til Surnadalsøra i sørvest og videre til Betna i Halsa, også på E39.

Ellers er det fylkesveiforbindelser i Lomunddalen i nordøst til Orkdal og i Rindas dalføre østover til Meldal.

Rindal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i det interkommunale politiske rådet Trøndelag sørvest, lakseregionen sammen med Aure, Frøya, Heim, Hitra, Orkland, Rennebu, Skaun og Surnadal.

Rindal kommune tilsvarer soknet Rindal i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rindal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Rindal kommune ble opprettet i 1858 ved utskilling fra Surnadal; kommunen hadde da 2551 innbyggere. Siden har kommunen bare hatt én endring i grensene; i 2008 ble Fossdalområdet (8 kvadratkilometer) i nordvest overført til Hemne i Trøndelag.

Bygda har lange tradisjoner for produksjon av ski, fra hjemmebasert husflid til skifabrikker. I 1970- og 1980-åra var det tre skifabrikker her, med en produksjon på om lag 100 000 par ski i året. Landsem skifabrikk var den største av skifabrikkene.

Rindal skimuseum er et bygdemuseum med egen skiavdeling basert på den tradisjonsrike skiproduksjonen i bygda. Bygdas fremste idrettsmann gjennom tidene er Sigurd Røen, verdensmester i kombinert 1937. En statue av ham, utført av Olaf Leon Roald, ble reist i sentrum av bygda i 1991.

Rindal kirke er en panelt tømmerkirke med langplan i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874.

I Romundstadbygda står en bauta over bondelederen, stortingsmann John Neergaard, «formannskapslovenes far», som var herfra.

Navnet kommer av elvenavnet Rinna eller Rinda, førstnevnte trolig av norrønt rinna, ‘renne’. Skrivemåten Rinda kan tyde på en avledning av Rind eller Rinde ‘jordrygg', ’bergrygg.

• Tettstedet Rindal
• Trøndelag

• Rindal kommunes hjemmesider
• Rindal skimuseum
• Kommunefakta Rindal, Statistisk sentralbyrå
• Lokalhistoriewiki.no: bibliografi for Rindal

• Hyldbakk, Hans & Willy Karlstrøm: Gards- og ættesoge for Rindal, 1999, 5 bind. Revidert utgave av Hyldbakks bøker fra 1964–67
• Nergård, Lars. Rindalssetre. 1983. Finn boka