Rondane

Rondane er i sin helhet bygd opp av lys, hard kvartsittskifer (sparagmitt) av senprekambrisk (eokambrisk) opprinnelse og er skjøvet over det underliggende grunnfjellet. Bergarten, som består av sammenkittede kvarts- og feltspatkorn, forvitrer langsomt og gir et skrint jordsmonn og sparsom vegetasjon. Karakteristisk for landskapet er de runde, såteformede fjellene. Den sterke iserosjonen har imidlertid gravd ut enorme botner i fjellmassivet, og særlig vest for Rondvatnet finner man et vilt landskap med skarpe egger som forbinder de høyeste toppene mellom botner som skjærer seg inn fra nord og sør. På grunn av relativt lite nedbør har Rondane i dag lite breer, og de som finnes ligger alle i de nordvendte botnene.

Plantelivet i Rondane er ikke særlig artsrikt. Det mest iøynefallende innslaget i dyrelivet er en betydelig villreinstamme. Forvaltningsområdet Rondane villreinområde strekker seg langt ut over det egentlige Rondane, fra Hjerkinn i nord til Hedmarksvidda i sør. Stammen er på om lag 3900 dyr. Økt ferdsel i sentrale fjellområder, slik at reinen unnviker sine nedarvede trekkveger, gjør stammen sårbar.

I Rondane ble landets første nasjonalpark, Rondane nasjonalpark, opprettet i 1962 og utvidet 2003. I nasjonalparken finnes en mengde dyregraver og andre spor etter villreinfangst i tidligere tider.

Rondane er et av landets mest besøkte turiststrøk både sommer og vinter med mange merkede ruter. I kjerneområdet finner en DNT-turisthyttene Rondvassbu og Bjørnhollia og de to private turisthyttene på Dørålseter; i utkantene av dette ligger en rekke hoteller og pensjonater samt hyttestrøk, blant annet Mysuseter og Høvringen. Det er båttrafikk på Rondvatnet om sommeren. Rondane nasjonalpark strekker seg etter utvidelsen i 2003 litt lenger nord og vest for det omtalte kjerneområdet, men framfor alt atskillig mot sør og sørøst helt til Eldåbu og Enden.

Navnet Rondane kommer av norrønt Rǫnd, ‘rand, stripe’, antagelig et opprinnelig navn på Rondvatnet eller skaret som vatnet ligger i. Flere av navnene på fjelltoppene med «rond» er nylagde turistnavn.

Aasmund Olavsson Vinjes navn er uløselig knyttet til Rondane gjennom diktet «Ved Rundarne», som begynner med de velkjente ordene «No ser eg atter slike Fjell og Dalar ...». Det var i 1860, da Vinje var på veg til Trondheim for å dekke kroningen av Oscar 2., at han etter oppstigningen fra Østerdalen fikk se Rondane ligge der i all sin prakt. Bildet og stemningen ble hengende igjen, og seinere fant han ordene som på en så uforlignelig måte gir uttrykk for det høysinnet mange opplever på fjellet.

Ikke bare dikterne, men også malerne kom til Rondane. Blant de første finner vi Hans Gude med maleriet «Ved Ronderne 3. Aug. 1848». Mest kjent er imidlertid Harald Sohlberg, særlig for maleriet «Vinternatt i Rondane». Bildet er malt fra Atnsjøen og viser Langglupdalen med Høgronden og Rondslottet i frysende blå og hvite farger under en nattblå vinterhimmel.

• Rondane nasjonalpark
• verneområder i Norge
• geologi og landformer i Norge

• Rondane villreinområde

• Barth, Edvard K. (1984): Rondane. Lutherstiftelsens Forlag – les hos Nasjonalbiblioteket
• Lauritzen, Per Roger (1999): Hyttene i Rondane : Alvdal Vestfjell, Femundsmarka og på Hedemarksvidda, Cappelen – les hos Nasjonalbiblioteket
• Møllebak, Tor. (1995): Rondane og Femundsmarka med tilgrensende fjellstrøk, Gyldendal Norsk Forlag – les hos Nasjonalbiblioteket
• Skjelle, Dagfinn (1996): Rondane, Grøndahl Dreyer – les hos Nasjonalbiblioteket