Snapchat

Snapchat har raskt oppnådd stor popularitet og utbredelse. Ifølge Social Media Examiner er barn og ungdom mellom 13 og 25 år den største brukergruppen.

I dag er appen Norges nest største sosiale medium målt i antall brukere, etter Facebook på førsteplass. Per 2023 var det registrert 2,88 millioner brukere over 18 år i Norge. Snapchat er den mest brukte plattformen blant de mellom 18-29 år, med 66 prosent daglige brukere.

Det som skiller Snapchat fra andre sosiale medier er at bildene og videoene kun er tilgjengelig en kort stund. Appen er også kjent for muligheten til å redigere bilder med forskjellige filtre. Filtrene bruker ansiktsgjenkjenning og utvidet virkelighetsteknologi til å legge effekter på bilder. Filtrene har ofte fokus på humor og endring av utseende og knyttes gjerne til lokasjonen hvor brukeren befinner seg. I de senere årene har flere filtre også integrert minispill og reklame, og mange norske bedrifter som Rema 1000 og Norsk Tipping har kjøpt og designet egne filtre gjennom appen.

Interaksjoner mellom brukere blir rangert gjennom emojier, hvor for eksempel et rødt hjerte vises ved siden av brukere som sender mest snaps til hverandre. Emojier brukes også til å signalisere andre relasjoner, som en bursdagskake-emoji ved siden av brukere som fyller år og en timeglass-emoji ved siden av brukere som snart mister en pågående rekke med daglige interaksjoner, såkalt «Snapstreak».

Brukere av Snapchat kan også designe sin egen «Bitmoji», som er en digital avatar av brukeren i tegneseriestil. En annet karakteristisk kjennetegn er «Snap Map» som gjør at brukere kan dele sin egen lokasjon med venner og samtidig se hvor andre befinner seg. Denne funksjonen er frivillig og kan skrus av og på gjennom «Ghost Mode».

Snapchat ble utviklet av en gruppe studenter ved Stanford University i California og ble lansert i 2011 under navnet «Picaboo». Senere samme år ble appen relansert under navnet Snapchat. Appen opplevde rask global vekst og hadde oppnådd 160 millioner daglige brukere i 2017.

I likhet med de andre store sosiale mediene, som Instagram, Facebook og TikTok, har Snapchat utviklet seg til å bli mer og mer lik konkurrentene sine. I starten fungerte Snapchat først og fremst som en bildetjeneste mellom to personer, men har nå inkludert funksjoner som «Stories», «Utforsk» og «Spotlight» som ligner på funksjoner hos de andre plattformene.

En betalt premium-versjon av appen ble lansert i 2022, kalt «Snapchat Plus». Dette abonnementet ga betalende brukere ekstrafunksjoner, slik som mulighet til å endre app-ikonet. En chatbot-tjeneste, «My AI», ble lansert i 2023 og bygger på en lignende tjeneste fra ChatGPT.

Siden 2014 har inntjeningsmodellen til Snapchat vært tungt fokusert på reklameinntekter. Reklamen har lenge hatt en annen utforming enn mer tradisjonelle former for markedsføring i sosiale medier, for eksempel gjennom produktplassering gjennom Snapchat-filtre og minispill.

Fra omkring 2020 har Snapchat etablert seg som en av de mest lukrative plattformene for innholdsskapere gjennom sin inntjeningsmodell. Dette har ført til at flere norske og internasjonale influensere har flyttet mye av virksomheten sin fra andre plattformer til Snapchat, hvor de får inntekt fra reklamene som er plassert mellom innleggene de publiserer.

Siden innhold sendt gjennom Snapchat kun er tilgjengelig i en begrenset tidsperiode, har det ført til en falsk trygghet blant brukere knyttet til deling, spredning og personvern. Inntil 2015 kunne brukere kun se videoer og bilder ved å kontinuerlig berøre skjermen. Dette bidro til å redusere muligheten til å ta skjermbilder av innhold. I dag blir brukere varslet dersom en mottaker lagrer eller tar skjermbilde via appen, men dette kan enkelt omgås gjennom alternative metoder, slik som å ta bilde fra en annen telefon eller gjennom tredjepartsapper.

Til tross for at innholdet kun er tilgjengelig en kort periode, blir alt som sendes gjennom appen lagret på servere i en gitt periode og kan også forbli lagret i en skyløsning på ubestemt tid etter at data er slettet fra serveren. Dette har vekket kritikk knyttet til svekket personvern og sårbarhet for datalekkasjer. Den tidsbegrensede tilgjengeligheten av innhold som deles via Snapchat har også blitt kritisert for å tilrettelegge for deling av sensitivt og ulovlig innhold, slik som nakenbilder og salg av rusmidler.

Snapchat-filtre har blitt diskutert som en bidragsfaktor til kroppspress og lavt selvbilde. Dette handler spesielt om skjønnhetsfiltre som endrer på ansiktstrekk, noe som har resultert i et fenomen kalt «Snapchat dysmorfofobi» hvor brukere av Snapchat ønsker å se ut som retusjerte versjoner av seg selv.

Snapchat ble kritisert for å lansere «Snapcash» i 2014, som åpner for at betalende privatbrukere kan tjene penger på innholdet sitt. Denne funksjonen har ført til en økning av salg og kjøp av seksualisert innhold gjennom plattform og trekker paralleller til OnlyFans.

• sosiale medier

• Snapchats hjemmeside
• Ipsos SoMe-tracker