Troja

Troja 1 (2920–2600 fvt.) er fra tidlig bronsealder, med en materiell kultur tilsvarende andre steder på samme tid i det nordøstlige Egeerhav (Lemnos, Lesbos). Byen ble genoppbygd etter en brann, og kulturen fortsatte uten brudd inn i Troja 2-epoken (2600–2450 fvt.). Den hadde solide forsvarsmurer, og et palasskompleks med tidlige forløpere for de mykenske palasshallene i sen bronsealder. Her ble det også funnet en berømt gullskatt, og luksusgjenstander importert både fra Orienten og Europa.

Byen ble gjenoppbygget etter en ny brann, kanskje forårsaket av en innvandringsbølge fra Balkan, men uten at det ble et kulturbrudd. Troja 3–5 epoken (2450–1700 fvt.) er imidlertid en stagnasjonsperiode, på et enklere nivå enn de tidligere periodene.

Troja 6 (1700–1250 fvt.) er en periode med et sterkt oppsving, antagelig som følge av innvandring av nye folkegrupper. Byen ble utvidet, solid befestet og utstyrt med praktfulle bygninger, og hadde igjen omfattende handelskontakter. Det er ikke funnet tekster, og vi kjenner ikke innbyggernes språk eller etnisitet. Ødeleggelsen ved slutten av perioden skyldes antagelig et kraftig jordskjelv.

Troja 7 a (1250–1150 fvt.) viderefører kulturen fra forrige periode. Byen ble tydelig ødelagt av en krig, som kan være trojanerkrigen beskrevet i Iliaden hvis den har et historisk grunnlag. Den følgende epoken, Troja 7 b (1260–1000 fvt.), er en nedgangsperiode preget av innflytting av folk fra Balkan, etterfulgt av et kulturbrudd på 250 år.

I Troja 8 (fra litt før 700 fvt.) bosetter grekere fra Lilleasia seg her. Stedet er kjent som Homers Troja, og får besøk av blant andre perserkongen Xerxes i 480 og av Alexander den store i 334. Byen var beskjeden frem til cirka 300 fvt., da den fikk et Athene-tempel og etter hvert vokste. Den ble erobret og ødelagt av romerne i 85 fvt.

Troja 9 (85 fvt.-cirka 500 evt.) er betegnelsen på den romerske byen. På grunn av romernes mytiske avstamning fra den trojanske helt Aeneas favoriserte Roma Troja. Byen fikk en ny bymur, en akvedukt, organisert byplan med rettvinklet gatenett og en rekke offentlige bygninger som templer og et teater, men ble i senantikken gradvis glemt.