Tydal

Berggrunnen består i hovedtrekk av grunnfjell i øst, basalter og gabbroer (Fongen) i vest med et bredt belte med sedimentære bergarter imellom. Områdene i hoveddalen og i sidedalene ligger under skoggrensen (cirka 600 meter over havet), mens store områder i sørvest, øst og nord er fjellområder med topper på 1000–1700 meter over havet. Høyest er Sylan (Storsylen 1762 meter over havet) og Skardsfjella (1546 meter over havet) lenger sør på grensen mot Sverige. 87 prosent av arealet ligger over 600 meter over havet.

Skarvan og Roltdalen nasjonalpark ble etablert i 2004 og ligger i Tydal og i de tre nabokommunene i nord/vest: Selbu, Meråker og Stjørdal. Et urskogområde vest for Ås er vernet som naturreservat. Etter at nasjonalparken var opprettet fulgte to landskapsvernområder i øst og sørøst: Sylan landskapsvernområde (2008) og Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde (2009).

Folketallet økte i 1950-årene som en følge av kraftutbyggingen i kommunen, og holdt seg deretter stabilt i flere tiår. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 12,7 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Bosetningen ligger i helt dominerende grad i hoveddalføret med konsentrasjoner rundt kommunesenteret Ås (447 meter over havet) og med et par større grender ved Græsli og Stuggusjøen (611 meter over havet).

På Ås finnes kommunehuset, skole, idrettsanlegg, og noe småindustri, særlig trevareindustri.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ingen tettsteder i kommunen. Definisjonen av et tettsted er at det er minst 200 innbyggere og at det er mindre enn 50 meter avstand mellom husene.

Ved siden av arbeidsplassene knyttet til kraftutbyggingen er de viktigste næringene jordbruk, med vekt på husdyrhold, og skogbruk. Industrien er beskjeden og domineres av trevareindustri.

Tydal Data Center ble etablert i 2021 og baserer seg på billig konsesjonskraft. Det utviklet seg raskt til den største private virksomheten i bygda. Senteret ble i 2025 solgt til det Singapore-baserte selskapet Bitdeer, og tilbyr datalagring for KI-modeller og kryptovaluta-utvinning.

Det drives sørsamisk reindrift gjennom Gåebrien sijte (Riast-Hylling reinbeitedistrikt) i søndre del av kommunen og Saanti sijte (Essand reinbeitedistrikt) i nordre del av kommunen.

Tydal er kommunen med størst vannkraftproduksjon i Trøndelag, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De tolv vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 1124 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Nea (i drift fra 1960), som står for omtrent seksti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Tya (1964) og Vessingfoss (1971). Statkraft Energi er hovedeier av nesten all vannkraftproduksjonen i kommunen.

Kraftutbyggingen i Neavassdraget startet omkring 1940 av Trondheim Elektrisitetsverk. Nedalsmyrene ble satt under vann etter at Nesjø dam ble ferdig i 1970 og den kunstige Nesjøen, som henger sammen med Esandsjøen, utgjør et 65,4 kvadratmeter stort vannmagasin (729–706 meter over havet). I 2000 ble ytterligere ett mindre kraftverk, Fossan, satt i drift. Siden 2002 er det Statkraft som eier og står for driften av kraftverkene.

Kommunen har en del turisttrafikk, både sommer og vinter, dels knyttet til private hytter, og dels knyttet til Turistforeningens hytter i Sylan.

Gjennom Tydal går fylkesveg 705 fra Selbu og Stjørdal over fjellet til Brekken i Røros kommune. Riastvegen er en sommeråpen bomveg vestover fjellet til Holtålen kommune.

Tydal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen samarbeider med fem andre kommuner i Værnesregionen: Frosta, Malvik, Meråker, Selbu og Stjørdal. Samarbeidet hadde inntil 2016 form av regionråd, men er siden et tjenestesamarbeid etter vertskommune-modell.

Tydal kommune tilsvarer soknet Tydal i Stjørdal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Tydal til Strinden og Selbu fogderi i Søndre Trondhjems amt.

Tydal kommune ble opprettet i 1901 ved at den daværende Selbu kommune ble delt i to: Selbu og Tydal. Bygdesangen «Sang til Tydal» ble skrevet i 1910 av Ragnhild Aune.

Sørsamisk bosetting i Tydal er dokumentert tilbake til tidlig vikingtid. Ny kunnskap om dette ble hentet inn gjennom «Nesjøprosjektet» 2021–24, da Nesjøen var nedtappet i forbindelse med rehabilitering av Nesjødammen og sjøbunnen var tilgjengelig for nye arkeologiske undersøkelser.

Tydal kirke fra 1696 er opprinnelig bygd i Y-form, men senere utvidet. Den har rosemalte dekorasjoner og mye gammelt, vakkert utstyr. Kirka ligger i Aunetgrenda, 5 kilometer nedenfor kommunesenteret Ås. Ved kirka ligger den tidligere kirkestua, Storaunstuggu fra 1666.

Ved avslutningen av Den store nordiske krig (1718) omkom cirka 3000 svenske soldater i en snøstorm i Tydalsfjellene ved general Carl Gustaf Armfelts tilbaketrekking til Sverige.

I nærheten av kirka ligger bygdemuseet med karolinermuseum. Karolinerspelet som vises her vinterstid skildrer svenskenes hærtog i 1718, og ble først oppført i 1993.

I Sylan, grensefjellene til Sverige, finnes et vidt nett av merkede stier med turisthytter.

Kommunevåpenet (godkjent i 1997) har tre gull Antonius-kors i skrå rekke mot en rød bakgrunn. Korsene symboliserer kraftlinjemaster eller bokstaven T for kommunenavnet.

• Neavassdraget
• Tydalbunad
• Trønderenergi
• energi i Norge
• Armfeldts felttog i Trøndelag under den store nordiske krig

• Tydal kommunes nettsider
• SSB: Kommunefakta Tydal
• Hytter og ruter i Sylan, Trondhjems Turistforening
• Skarvan og Roltdalen nasjonalpark og Sylan landskapsvernområde
• Skardsfjella-Hyllingsdalen landskapsvernområde
• Norge på tvers, norgepatvers.no

• Gullikstad, K.J., red.: Tydalsboka, 1972, 2 b.
• Tøsse, Sigvart og Reinert Aas: Bygdebok for Tydal, 1987-94, 4 b.
• Uthus, Bodil. Kraftutbyggingshistoria i Tydal 1940-2000. 2001
• Selbu og Tydal: geologi, gruvedrift og kulturminner. Turbok utgitt av Selbu og Tydal historielag, 2001.
• Sylan: stille i storslåtte grensefjell. Den norske turistforenings årbok 2009
• Midthjell, Harald Bugge. «En ny bosetningshistorie for Tydal». Heimen : tidsskrift for lokal og regional historie. Nr 4, 2025.