berbere

Berbere er bosatt over et stort og variert geografisk område, fra fjellområdene i Atlasfjellene til ørkenområdene i Sahara. De største gruppene er rif i Rif-fjellene i Marokko, shluh i Høye-Atlas og Anti-Atlas, berbere i Mellom-Atlas, kabyler i Jurjurafjellene (Kabylia) i Algerie og tuareger i det sørlige Algerie, Niger og Mali.

Tradisjonelt har berbernes livsgrunnlag vært tilpasset lokale naturforhold. Jordbruk og husdyrhold har vært dominerende næringsveier i fjellområdene, mens tuaregene i Sahara tradisjonelt har hatt en nomadisk livsform basert på kameldrift og karavanehandel. I dag er mange berbere bosatt i byer og arbeider i andre yrker, men tradisjonelle næringsformer er fortsatt utbredt i flere lokalsamfunn.

Berbere er kjent for håndverk som keramikk, veving og fremstilling av tekstiler. De har også lange tradisjoner for muntlig fortelling, musikk, dans og poesi, som ofte brukes i seremonielle og sosiale sammenhenger. De fleste berbere er i dag muslimer, men tradisjonell religion praktiseres fortsatt i flere lokalsamfunn.

Samfunnsorganiseringen har historisk variert mellom ulike berbiske grupper. Blant tuaregene har nomadisk livsform og matrilineære slektskapssystemer vært sentrale, mens samfunn i Kabylia tradisjonelt har hatt fast bosetting, jordbruk og lokalt styre i de ulike landsbyene.

Berbere har bodd i Nord-Afrika i flere tusen år og regnes som en av regionens eldste befolkningsgrupper. Folkegruppen utviklet etter hvert ulike riker og maktstrukturer, både selvstendige og i samspill med andre imperier. Fra 600-tallet førte arabiske erobringer til islamisering og gradvis arabisering av store deler av Nord-Afrika, særlig i jordbruksområder og byer. I mange fjell- og ørkenområder beholdt imidlertid berbere sine egne språk og kulturelle institusjoner.

Mot slutten av 1800-tallet ble store deler av de berbiske områdene underlagt europeisk kolonistyre. Dette førte til motstand i flere berbiske områder. Det mest kjente eksempelet på en større berbisk statsdannelse i nyere tid er Rif-republikken i Marokko (1921–1926). Den ble ledet av Abd al-Krim og oppsto som en del av motstanden mot spansk og fransk kolonistyre.

De siste tiårene har berbiske organisasjoner i flere nordafrikanske land arbeidet for økt anerkjennelse av kulturelle og politiske rettigheter. I 2011 ble tamazight (amazigh-språk) anerkjent som offisielt språk i Marokko, og i 2016 fikk språket offisiell status i Algerie.

• berberspråk
• urbefolkning
• Marokko
• Algerie
• folkegrupper i Afrika