brugde

Brugda kan bli opptil 13,6 meter lang og opptil 50 år gammel. Maksimal vekt er mer usikker, idet brugder som fanges sjelden blir veid. I litteraturen angis derfor ulik maksimal vekt – varierende mellom fire og tjue tonn. Det siste er nok mest korrekt. Bare hvalhaien i tropiske farvann blir større enn brugda. Fargen oventil er mørk stålgrå, undersiden hvit.

Brugda er ikke en rovfisk som haier flest, men lever av små krepsdyr (åte) i likhet med de store bardehvalene. Sammenlignet med de øvrige haiartene har den lange gjellespalter som strekker seg tvers over kroppssiden. Til gjellebuene er det festet et stort antall lange, temmelig stive og hornaktige børster, som tjener som et slags sileapparat til å fange føden. Tennene er svært små.

Nyere studier har vist av brugda er delvis likevarm, til forskjell fra fisk flest. Tilpasninger gjør at temperaturen omkring innvoller, spesielt mage-tarmsystemet, kan ha høyere temperatur enn resten av kroppen. Dette kan føre til en mer effektiv omsetning av maten.

Brugda føder levende unger som er om lag 1,5 meter lange. Individene når trolig kjønnsmoden alder etter tre til fire år, og har da en lengde på rundt sju meter. Brugda finnes mest pelagisk i tempererte farvann i nord og sør; i Atlanterhavet så vel som i Stillehavet.

Hver sommer kommer det brugde inn til norskekysten. Da svømmer den langsomt i overflaten og filtrerer ut dyreplankton i store mengder. Om vinteren blir de borte fra våre farvann.

Ved å feste elektroniske merker på brugda kan forskere nå undersøke vandringen til disse store haiene. Brugda ser ut til å vandre fra nordlige strøk langs kysten ned til varmere vann rundt 20 grader nord. Under vandringen kan de foreta dykk ned til 1000 meters dyp. Det er stor variasjon mellom individer i hvor langt og når de vandrer.

Tidligere opptrådte brugdene i stort antall og fra midten av 1700-tallet inntil 1820-årene ble de gjenstand for regelmessig fangst ved Norges vestlige og nordlige kyster, spesielt utenfor Stad og Helgeland. De ble fanget for den store leverens skyld. En brugde på 20 tonn kan gi omtrent 5 tonn (25 prosent) lever. Brugda ble harpunert fra 10–12 meter lange, åpne båter. Fangsten begynte midtsommers og varte til ut i september. Fra midten av 1800-tallet gikk fangsten jevnt tilbake.

Etter et oppsving i 1960-årene, da fangstutbyttet enkelte år kunne komme opp i 2000 tonn lever har fangsten gått sterkt tilbake. I 2003 utgjorde fangsten vel 300 tonn rund vekt. Siden er det kommersielle fisket etter brugde helt avviklet.

Olje av brugdelever ble anvendt i farmasøytisk industri og i kosmetikkindustrien, mens finnene ble eksportert til Øst-Asia, hvor de blant annet anvendes i haifinnesuppe.

Artsdatabanken har i sin rødlistevurdering klassifisert brugda som sterkt truet (EN). Denne vurderingen ble gitt ved revisjonene av rødlisten både i 2010, 2015 og 2021. Vurderingen er basert på at det er lite brugde å se langs norskekysten. Kunnskapen om brugdas bestandsstørrelse er dessverre begrenset.

• haier
• brugdefamilien
• verdens fiskerier

• Havforskningsinstituttet: Brugda – den vennlege kjempa
• Artsdatabanken – vurdering for rødlisten