fredning

Ordene fredning, vern og beskyttelse brukes litt overlappende, noe som gjenspeiler begreper i de mest sentrale lovene som har erstattet naturfredningsloven (fra 1910, se naturvernloven).

Tidlig på 1900-tallet fattet politikerne fredningsvedtak for å verne områder, mens det nå fattes vernevedtak med bestemmelser for nasjonalparker eller naturreservat med dyrefredningsområder.

• Om beskyttelse av vilt og fisk for vern av bestander, se jakt, viltloven, fiskeri.

• Mer om fredning og vern av naturområder og artsvern, se fredning – (natur), natur- og miljøvern, og ulike verneområder.

Riksantikvaren kan frede kulturminner (både bygninger og kulturmiljø), med formål å bevare disse for ettertiden. Kulturminner i Norge kan ha ulik fredningsstatus, mens endel automatisk fredes når de identifiseres utifra alder. For fredning av kulturmiljø og kulturminner er det gjerne både restriksjoner på hva som tillates, og føringer på tradisjoner eller skjøtsel som må videreføres.

Internasjonalt er ikoniske steder og kulturmiljøer i verdensklasse fredet og innlemmet på UNESCOs verdensarvliste, med internasjonale forpliktelser og restriksjoner.

• Om fredning av fortidsminner, kulturmiljø og bygninger i kulturminneloven, se kulturminner.

• kulturminneloven
• naturfredning
• UNESCOs verdensarvliste
• verneområder

• Forskrift om fredning av truede arter – Lovdata
• Kulturminner – Freda bygninger – Kartkatalogen
• Fredning av truede arter i Norge – miljodirektoratet.no
• Fredning og vern – Riksantikvaren