Klyver er et trekantet stagseil forut på seilfartøy.
Klyveren kalles ofte upresist et fokkeseil, som føres fra den fremste masten, også kalt fokkemasten, men må ikke forveksles med selve fokkeseilet, som står sammen med eller i nærheten av klyveren.
klyver
Rigg og seil på en bark. Det nest fremste seilet (nummer 25) er en klyver. Forut for klyveren sitter jageren (24) og akterut for klyveren sitter forre stenge-stagseil (26).
Plassering
På større seilskip er klyveren aktenfor jageren, og forut for forre stengestagseil. I mange tilfeller fører slike skip en ytre og en indre klyver. Disse er som regel festet til en klyverbom, som er den ytterste delen av et todelt baugspyd, og til klyverleideren, som er et stag fra klyverbommen til masten. På mindre seilbåter med typisk to stagseil forut, står klyveren forenom fokkeseilet.
Heising av seilet
Fallet til stagseil, i dette tilfellet klyverfallet, er festet til fallbarmløyerten i seilet, det vil si hjørnet øverst. Fallet føres over til en blokk i salingen på merset, og videre ned mot dekk. Klyvernedhalet står også i fallbarmløyerten, og føres ned mot en blokk på klyverbommen, før det går mot dekk.
Klyverbommen
På større fartøy der baugsprydet er i to deler forsterkes klyverbommen av klyverbarduner som løper fra nokken (tuppen av bommen) til skipets sider eller kranbjelkene. Klyverbarduner ble tidligere kalt klyvergaier. Bommen forsterkers også av stag (klyverstag) og vaterstag (klyvervaterstag).
Fra klyverbommen løper klyverleideren oppover mot masten, og klyverseilets nedre og forre hjørne (klyverhalsbarmen) er festet (neiet/bendslet) til en ring på klyverbommen som kalles klyverbøylen. For å hale klyverseilet ut til klyverbommen før det heises, brukes en klyveruthaler. Dette er det tauverk som trekker klyveren ut på plass. Uthaleren er ført gjennom en blokk på martingalstaget, som løper tilbake til dekk (bakken).
For å arbeide langs klyverbommen, en jobb ofte utført av de som tidligere ble kalt klyvergaster eller fokkeslasker, er det plassert små pertliner langs bommen, såkalte klyverperter. Disse er det mulig å sette føttene i, slik at en kan stå langs bommen.
Dagligklyver
I tillegg til indre og ytre klyver har enkelte skip to stag per klyver til å føre ulike klyvervarianter. Dette vil være en alminnelig klyver kalt dagligklyver, og en storm- eller storklyver til sterk eller svak vind. Dagligklyveren står på babord stag, mens storm- eller storklyveren står på styrbord stag.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Seilskip
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.