plantevirus

Stagnasjon i veksten, og mer utpreget dvergvekst er det vanligste symptomet på virusangrep, og det kan føre til total avlingssvikt. Svak stagnasjon kan lett bli oversett.

Lettere synlig er fargeforandringer på blad, blomster og frukt. Vanligst er forskjellige former for mosaikk, som viser seg ved at bladet får partier med lysegrønne og mørkegrønne felt spredt utover. Mange virus forårsaker gule ringer eller bånd på bladet, eller nerveklaring, det vil si at smånervene i bladet blir gjennomskinnlige.

Vanlig er også ulike former for nekroser eller avdøing av plantevev, enten flekkvis, eller i streker og buer.

Enkelte virus kan påvirke planten slik at bladformen endres drastisk, enten ved at bladene blir trådformede eller får utvekster av forskjellig slag. På eple kan grenene bli flate eller bli uvanlig bøyelige (gummived).

Frukt kan bli sterkt misdannet og få stjerneformet oppsprekking av skallet. Plantevirus kan føre til store økonomiske tap i plantedyrkingen, først og fremst ved avlingsreduksjon, men også ved kvalitetsforringelse, for eksempel i form av nedgang i sukker/proteinforholdet i sukkerbete etter virusgulsott, mindreverdig smak, farge, form og størrelse hos frukt eller endring i størrelse, form og farge i prydplanter.

Noen virusinfeksjoner i prydplanter blir imidlertid ansett som verdifulle, som for eksempel brokete tulipaner og mosaikk i stuelønn.

Testplanter og indikatorsorter (bioassay) brukes for å teste virusoverføring og smitteevne gjennom inokulering av plantesaft fra mistenkte prøver til friske testplanter eller ved poding, for å observere symptomutvikling. Metoden kan påvise både kjente og ukjente virus, inkludert latente infeksjoner. Bioassays kan identifisere virus som årsak til observerte symptomer, men det er vanskelig å finne ut hvilken virusart det dreier seg om bare ved bruk av testplanter.

ELISA er en anerkjent, pålitelig og kostnadseffektiv metode for påvisning av en rekke kjente plantevirus. Denne metoden er særlig egnet for å teste større prøveserier.

PCR er molekylære tester (RT-PCR eller RT-qPCR) som gir sensitive og nøyaktige resultater gjennom direkte påvisning av RNA (eller DNA) fra virus og viroider i planteprøver. RT-PCR har blitt den dominerende metoden for å påvise plantevirus.

Immunostrip er raske og enkle metodikk basert på antistoffteknologi, som muliggjør hurtig påvisning av spesifikke virus.

TEM brukes til direkte visualisering og morfologisk identifikasjon av viruspartikler, og gir mulighet for identifikasjon av virus ned til slektsnivå.

Dypsekvensering er en avansert utviklende diagnostisk metode som kan brukes til å påvise og identifisere alle plantevirus som infiserer prøvematerialet. Teknologien kan være særlig nyttig ved komplekse sykdomsbilder.

Poteter kan infiseres av flere forskjellige virus. De mest skadelige er bladlusoverførte virus som potetvirus Y og potetvirus A. Disse virusene reduserer plantenes vekst, gir lavere avlinger og dårligere kvalitet på knollene.

Settepoteter med lavt virusinnhold gir høyere avlinger og bedre kvalitet. Det er derfor viktig å starte dyrking med så friske settepoter som mulig.

Jordboende virus som rattelvirus og potet-mopptoppvirus gir knollskader som rustflekker og redusert kvalitet.

Karantenesykdommen potetspindelknollviroid, som gir alvorlige vekstforstyrrelser og deformerte knoller, forekommer til nå ikke i potet i Norge.

Bringebær kan infiseres av over 30 forskjellige virus. I Norge opptrer det virus som spres på forskjellige vis: bladlus, jordboende nematoder, bladmidd og pollen. Virussymptomer kan forårsakes av ett virus alene, eller av flere som infiserer samme plante.

Løkvekster kan særlig skades av løkgulmosaikkvirus, et bladlusoverført virus, men kan også skades av flere andre virus. Symptomene kan være vanskelig å gjenkjenne som virussymptomer, og kan forveksles med symptomer forårsaket av ugunstige vekstforhold og dårlig gjødsling.

Stauder er ofte infisert av agurkmosaikkvirus. De er også ofte infisert av jordboende, nematodeoverførte virus som rattelvirus og arabismosaikkvirus. Hostavirus X har blitt funnet i noen få enkelttilfeller i Norge.

Både kornartene og artene av forgress som dyrkes, kan smittes av flere virus. Gul dvergsjuke i kornarter og gras er vanlig forekommende i Norge og gir gulning eller rødfarging i bladene. Hvetestripemosaikkvirus kan gir sterk skade på plantene.

Agurkgrønnmosaikkvirus gir tydelige mosaikksymptomer på agurk. Agurkmosaikkvirus har navnet sitt fra agurk, men er faktisk vanligere i stauder. Melon-nekroseflekkvirus og tobakknekrosevirus kan forårsake symptomer som minner om soppsykdommer eller bakterieinfeksjoner.

Tomat kan infiseres av svært mange virus. De mest aktuelle for norske gartnerier er tomatmosaikkvirus, tomatbrunflekkvirus og pepinomosaikkvirus. I tillegg kan viroid gjøre skade i tomat.

Blomsterkulturer og grønnplanter som dyrkes fram i veksthus kan infiseres og skades av mange forskjellige virus. Særlig ødeleggende er virus i slekten tospovirus som spres av amerikansk blomstertrips. Symptomene kan være variere fra nesten usynlig til nekroser og sterk skade. Det er impatiens-nekrosflekkvirus og tomat-bronsetoppvirus som er de to mest vanlige tospovirusene.