Plantevirus er virus som gir sykdom på planter. Mer enn 600 ulike plantevirus er kjent. Et virus kan være spesifikt og bare infisere én planteart, men kan også infisere mange arter. En planteart kan angripes av mange forskjellige virus, enten enkeltvis, eller av flere på samme tid.

Planter kan ha virusinfeksjoner uten å vise symptomer, men i mange tilfeller gir plantevirus sterk skade og nedsatt avling eller prydverdi (ujevn farging, mosaikk, gule flekker med mer). Symptomene forårsaket av plantevirus kan ofte ligne på symptomer knyttet til dårlig gjødsling, feil klimaforhold, eller genetiske avvik.

Plantevirus er små genbiter innpakket i en beskyttende proteinkappe. De greier ikke selv å trenge inn i en plantecelle. Noen plantevirus er svært smittsomme og kan smitte fra plante til plante ved at plantene gnisser mot hverandre, eller ved at plantesaft blir overført fra infiserte planter til friske på kniver og beskjæringssakser. De fleste plantevirus er imidlertid ikke så smittsomme og trenger hjelp av insekter for å kunne spre seg fra plante til plante.

Mange plantevirus kan spres med bladlus. Noen plantevirus er avhengig av bare én eller noen få bladlusarter, mens andre kan spres av mange bladlusarter. Det fins også virus som spres av trips, sikader og kvitfly. Noen spres av jordboende sopp eller nematoder (rundormer). I alle de tilfeller mennesker oppformerer planter vegetativt (stiklinger, knoller, sideløk og så videre) får man med alle virus fra morplanten over i avkommet. Ved frøformering derimot er det bare de færreste virus som følger med over i frøet og infiserer de nye frøplantene.

Oppbygning

Som andre virus består plantevirus av arvestoff (nukleinsyrer) med en beskyttende kappe av protein rundt. De fleste plantevirus har enkeltrådet ribonukleinsyre (ssRNA), hos noen er RNA dobbeltrådet (dsRNA), eller de kan ha enkel- eller dobbeltrådet DNA (ss eller dsDNA). Nukleinsyren utgjør fra 5 til 40 prosent av viruset, resten er hovedsakelig protein med mindre mengder av andre bestanddeler. Antall gener er svært lavt, tobakkmosaikkvirus har eksempelvis bare fem gener.

Viruspartiklene kan være kuleformede, eller stav- til trådformet. Størrelsen kan variere fra 10 til 2000 nanometer, og de er derfor bare synlig ved hjelp av elektronmikroskop.

Navn på plantevirus

Plantevirus som er vanlige i Norge, har fått et norsk navn, som for eksempel «pepinomosaikkvirus». Hvis viruset ikke har fått noe norsk navn ennå, så brukes vanligvis det engelske navnet. Hvis det hadde vært tilfelle for dette viruset så hadde en skrevet «pepino mosaic virus». De engelske navnene er også opphavet til standardiserte forkortelser – akronymer, i dette tilfellet «PepMV». Selv om en bruker det norske navnet i en tekst, brukes denne internasjonale forkortelsen også i en norsk tekst. Det engelske navnet har inntil nylig vært å regne som det vitenskapelige navnet, men da skrevet med stor «P» og i kursiv: «Pepino mosaic virus». Den internasjonale komiteen for virus bestemte i 2021 at alle virus, også plantevirus, skal ha et latinsk vitenskapelig navn. I dette eksemplet så skal dette viruset ha det vitenskapelige navnet «Potexvirus pepini».

Norske navn på plantevirus skrives som ett ord, men av og til blir navnene uforholdsmessig lange og tunge å lese. I slike tilfeller blir det satt inn en bindestrek etter plantenavnet for å skape bedre lesbarhet, for eksempel «bringebær-dvergbuskvirus».

Formering

Plantevirus kan bare formere seg inne i levende planteceller, hvor de får cellene til å danne nye viruspartikler. Det er denne prosessen som etter hvert fører til at planten viser symptomer på sykdom. Det blir stagnasjon i veksten fordi cellebestanddeler og energi brukes til produksjon av store mengder viruspartikler, som opptar stor plass inne i cellene, og derved ødelegges også cellenes indre oppbygning og forutsetningene for et normalt stoffskifte.

Virus spres fra celle til celle i planten gjennom plasmodesmene, over lengre avstander i planten gjennom ledningsvevet. Vanligvis vil hele planten etter en tid være gjennominfisert.

Spredning

Det at hele planten er infisert innebærer at frø, pollen og vegetative formeringsorganer som knoller, løk, stiklinger og podekvist vil inneholde viruspartikler, som fører sykdommen videre til neste generasjon.

Men virus kan også spres fra en virusinfisert plante til en frisk plante ved at virusholdig plantesaft overføres ved menneskers arbeid, og ved maskinbruk i kulturen.

Under naturlige forhold er de fleste plantevirus avhengig av en vektor for overføring fra plante til plante, det vil si en organisme som overfører virus fra en infisert plante til en frisk plante. Bladlus, som er en av de viktigste vektorene for plantevirus, overfører virus fra en syk plante til en frisk plante ved sitt næringssug på planter. Men også midd, nematoder og sopp er viktige vektorer.

Symptomer og utvikling

Vekststagnasjon

Stagnasjon i veksten, og mer utpreget dvergvekst er det vanligste symptomet på virusangrep, og det kan føre til total avlingssvikt. Svak stagnasjon kan lett bli oversett.

Fargeforandringer

Lettere synlig er fargeforandringer på blad, blomster og frukt. Vanligst er forskjellige former for mosaikk, som viser seg ved at bladet får partier med lysegrønne og mørkegrønne felt spredt utover. Mange virus forårsaker gule ringer eller bånd på bladet, eller nerveklaring, det vil si at smånervene i bladet blir gjennomskinnlige.

Nekroser

Vanlig er også ulike former for nekroser eller avdøing av plantevev, enten flekkvis, eller i streker og buer.

Misdannelser

Enkelte virus kan påvirke planten slik at bladformen endres drastisk, enten ved at bladene blir trådformede eller får utvekster av forskjellig slag. På eple kan grenene bli flate eller bli uvanlig bøyelige (gummived).

Frukt kan bli sterkt misdannet og få stjerneformet oppsprekking av skallet. Plantevirus kan føre til store økonomiske tap i plantedyrkingen, først og fremst ved avlingsreduksjon, men også ved kvalitetsforringelse, for eksempel i form av nedgang i sukker/proteinforholdet i sukkerbete etter virusgulsott, mindreverdig smak, farge, form og størrelse hos frukt eller endring i størrelse, form og farge i prydplanter.

Positive virkninger

Noen virusinfeksjoner i prydplanter blir imidlertid ansett som verdifulle, som for eksempel brokete tulipaner og mosaikk i stuelønn.

Testing for virus

Det er hovedsakelig to grunner til at virustesting er nødvendig.

  1. Mange virussymptomer kan være vanskelige å skille fra andre sykdommer – bare noen få virus gir helt spesifikke og tydelige symptomer.
  2. Når det etableres morplanter for vegetativ formering, må en sikre at stiklinger og knoller ikke viderefører virusinfeksjoner.

Vanligvis benyttes flere forskjellige metoder for påvisning og identifisering av virus og viroider i planter. Disse inkluderer inokulering på testplanter, eventuelt podetesting, ELISA, PCR, immunostrip og transmisjonselektronmikroskopi.

Testplanter og indikatorsorter

Testplanter og indikatorsorter (bioassay) brukes for å teste virusoverføring og smitteevne gjennom inokulering av plantesaft fra mistenkte prøver til friske testplanter eller ved poding, for å observere symptomutvikling. Metoden kan påvise både kjente og ukjente virus, inkludert latente infeksjoner. Bioassays kan identifisere virus som årsak til observerte symptomer, men det er vanskelig å finne ut hvilken virusart det dreier seg om bare ved bruk av testplanter.

ELISA

ELISA er en anerkjent, pålitelig og kostnadseffektiv metode for påvisning av en rekke kjente plantevirus. Denne metoden er særlig egnet for å teste større prøveserier.

PCR

PCR er molekylære tester (RT-PCR eller RT-qPCR) som gir sensitive og nøyaktige resultater gjennom direkte påvisning av RNA (eller DNA) fra virus og viroider i planteprøver. RT-PCR har blitt den dominerende metoden for å påvise plantevirus.

Immunostrip

Immunostrip er raske og enkle metodikk basert på antistoffteknologi, som muliggjør hurtig påvisning av spesifikke virus.

Transmisjonselektronmikroskopi (TEM)

TEM brukes til direkte visualisering og morfologisk identifikasjon av viruspartikler, og gir mulighet for identifikasjon av virus ned til slektsnivå.

Dypsekvensering (fullskalasekvensering)

Dypsekvensering er en avansert utviklende diagnostisk metode som kan brukes til å påvise og identifisere alle plantevirus som infiserer prøvematerialet. Teknologien kan være særlig nyttig ved komplekse sykdomsbilder.

Virussykdommer i viktige planteslag

Potet

Poteter kan infiseres av flere forskjellige virus. De mest skadelige er bladlusoverførte virus som potetvirus Y og potetvirus A. Disse virusene reduserer plantenes vekst, gir lavere avlinger og dårligere kvalitet på knollene.

Settepoteter med lavt virusinnhold gir høyere avlinger og bedre kvalitet. Det er derfor viktig å starte dyrking med så friske settepoter som mulig.

Jordboende virus som rattelvirus og potet-mopptoppvirus gir knollskader som rustflekker og redusert kvalitet.

Karantenesykdommen potetspindelknollviroid, som gir alvorlige vekstforstyrrelser og deformerte knoller, forekommer til nå ikke i potet i Norge.

Bringebær

Bringebær kan infiseres av over 30 forskjellige virus. I Norge opptrer det virus som spres på forskjellige vis: bladlus, jordboende nematoder, bladmidd og pollen. Virussymptomer kan forårsakes av ett virus alene, eller av flere som infiserer samme plante.

Løkvekster

Løkvekster kan særlig skades av løkgulmosaikkvirus, et bladlusoverført virus, men kan også skades av flere andre virus. Symptomene kan være vanskelig å gjenkjenne som virussymptomer, og kan forveksles med symptomer forårsaket av ugunstige vekstforhold og dårlig gjødsling.

Stauder

Stauder er ofte infisert av agurkmosaikkvirus. De er også ofte infisert av jordboende, nematodeoverførte virus som rattelvirus og arabismosaikkvirus. Hostavirus X har blitt funnet i noen få enkelttilfeller i Norge.

Korn og gras

Både kornartene og artene av forgress som dyrkes, kan smittes av flere virus. Gul dvergsjuke i kornarter og gras er vanlig forekommende i Norge og gir gulning eller rødfarging i bladene. Hvetestripemosaikkvirus kan gir sterk skade på plantene.

Veksthusagurk

Agurkgrønnmosaikkvirus gir tydelige mosaikksymptomer på agurk. Agurkmosaikkvirus har navnet sitt fra agurk, men er faktisk vanligere i stauder. Melon-nekroseflekkvirus og tobakknekrosevirus kan forårsake symptomer som minner om soppsykdommer eller bakterieinfeksjoner.

Veksthustomat

Tomat kan infiseres av svært mange virus. De mest aktuelle for norske gartnerier er tomatmosaikkvirus, tomatbrunflekkvirus og pepinomosaikkvirus. I tillegg kan viroid gjøre skade i tomat.

Prydplanter i veksthus

Blomsterkulturer og grønnplanter som dyrkes fram i veksthus kan infiseres og skades av mange forskjellige virus. Særlig ødeleggende er virus i slekten tospovirus som spres av amerikansk blomstertrips. Symptomene kan være variere fra nesten usynlig til nekroser og sterk skade. Det er impatiens-nekrosflekkvirus og tomat-bronsetoppvirus som er de to mest vanlige tospovirusene.

Bekjempelse

Plantevirus kan ikke bekjempes med kjemiske midler. De viktigste tiltakene er av forebyggende karakter. Fra andre land kan man hindre introduksjon av farlige virus ved grensekontroll av planter og karantenedyrking. Innenlands vil bruk av virusfritt utgangsmateriale av frø, knoller, podekvist og stiklinger for videre produksjon hindre virusetablering i nye områder. Gjennom planteforedling er det utviklet mange sorter som er resistente eller immune mot virusangrep. Nyere forskning har også åpnet muligheter for å lage virusresistente planter ved genmodifisering. Ulike dyrkningstiltak, vekstskifte og bekjempelse av vektorer kan også forhindre skader av plantevirus.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg