sameting
Politisk system
Valgmanntall
Representantene på sametingene er valgt av og blant personer som oppfyller kriteriene til å skrive seg inn i sametingenes valgmanntall, og som har valgt å gjøre dette.
I hver stat har man et eget sametings-valgmanntall, men det er litt ulike regler for hvem som har anledning til å skrive seg inn.
Valgkretser
Det norske sametingets valgkretser etter reform i 2009. Fra nordøst til sørøst: Østre, Ávjovárri, Nordre, Gáisi, Vesthavet, Sør-Sápmi, Sør-Norge.
Norge er delt inn i ulike sametingsvalgkretser. Hver krets sender et bestemt antall representanter til det norske Sametinget. Seks av kretsene ligger i norsk Sápmi, mens den delen av Norge som er ansett å ligge utenfor Sápmi, er samlet i én stor valgkrets. På denne måten sikrer man at samer i ulike deler av riket blir representert.
I Sverige og Finland utgjør hele riket én valgkrets under sametingsvalg. I Finland har man imidlertid en lovbestemmelse som sikrer representasjon til samer som bor lengst nord, i et distrikt som finske myndigheter kaller «Samenes hjembygdsområde» (Enontekiö, Inari, Utsjoki og deler av Sodankylä).
Partisystemer
I Norge har det tradisjonelt vært slik at både partier som springer ut av den sedvanlige norske partifloraen, og egne partier som springer ut av det samiske samfunnet, stiller til sametingsvalg. Fra 1989 til 2021 var Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet de to store partiene på Sametinget i Norge, mens per 2026 er det NSR og Nordkalottfolket.
I Sverige har ingen av rikspartiene så langt stilt lister til sametingsvalg, kun egne samiske partier. Blant de større partiene har vært Jakt– og fiskesamene, Samelandspartiet, Guovssonásti og Vuovdega.
I Finland benyttes det ikke partilister under sametingsvalg.
Lederskap
Sametingets leder bærer tittelen sametingspresident i Norge og Finland. I det svenske sametinget har man både en ordförande og en styrelsesordförande. Førstnevnte nomineres av Sametinget, men utnevnes av Sveriges regjering. Sistnevnte velges direkte av Sametinget og blir ofte omtalt som det svenske Sametingets president.
Samarbeid
De tre sametingene samarbeider gjennom Samisk parlamentarisk råd (SPR).
Historikk
Den første samiske parlamentarikeren, Isak Saba (til venstre, sittende) og resten av hans stortingsgruppe (Arbeiderpartiet).
På begynnelsen av 1900-tallet oppstod den første samebevegelsen i Norge og Sverige. Bevegelsen søkte å bedre vilkårene for den samiske befolkningen, som ble utsatt for ulike former for diskriminerende politikk i de to landene.
På norsk side av grensen ble det gjort forsøk på å få valgt samer til Stortinget, men det lyktes kun med Isak Saba, som ble samenes første parlamentsmedlem (1906–1912).
I både Norge og Sverige ble det foreslått at samebefolkningene kunne få velge sine egne representanter og at disse skulle inngå som medlemmer av Stortinget og Riksdagen, men dette fikk ikke gjennomslag.
Den samiske organisasjonspioneren Elsa Laula Renberg tok til orde for at man kunne ha et eget ikke-statlig «samisk parlament», i form av et landsmøte der det deltok utsendinger fra lokale samiske organisasjoner. I 1917 ble det første samiske landsmøtet arrangert, på Renbergs initiativ. Dette landsmøtet samlet samer fra Norge og Sverige.
Møtet i 1917 ble i samtiden blant annet omtalt som «det store lappeting». Ordet «lappeting» ble brukt om større samemøter, men etter hvert som ordet «lapp» ble erstattet med «same», ble ordet «sameting» sporadisk brukt på samme måte.
I 1956 ble Nordisk Sameråd etablert. Dette skjedde i forbindelse med fremveksten av Nordisk Råd. Samerådet mente at nordiske stater for statistiske formål burde føre manntall over sine samebefolkninger. På 1960-tallet ble det foreslått at slike «samemanntall» også kunne brukes som valgmanntall. Den finske forskeren og «samevennen» Karl Nickul (1900–1980) mente det ville være demokratiserende hvis de manntallsførte samene fikk velge representanter til de nordiske samekonferansene som Samerådet regelmessig avholdt.
Denne ideen ble ikke gjennomført på det nordiske nivået, men finske myndigheter grep fatt i den. I tråd med Nickuls idé ble Finlands statistiske samemanntall brukt som et samisk valgmanntall, og dermed kunne det i 1973 for første gang trå sammen et offentlig organ av representanter valgt av og blant et lands samebefolkning – Finlands rådgivende sameparlament. Samerådet anbefalte etter hvert andre stater å se til denne løsningen.
I Norge hadde man allerede siden 1964 hatt et rådgivende samisk organ i form av Norsk Sameråd, men dette bestod av samer som hadde blitt utnevnt av norske myndigheter. Allerede i 1969 hadde rådsmedlemmet Mikal Urheim foreslått å demokratisere Norsk Sameråd, men det ble ikke endring før Altasaken (1968–1982) synliggjorde behovet for en totalreform av det norske samepolitiske systemet.
Da Altakampen i 1979 var på sitt mest kritiske, ble det holdt et møte mellom norske myndigheter og sameorganisasjonene NSR og NRL Myndighetene gikk med på sameorganisasjonenes krav om å erstatte Norsk Sameråd med et samisk folkevalgt organ, inspirert av det finske sameparlamentet, men med større myndighet.
Det nye norske sameparlamentet trådte sammen for første gang i 1989 og fikk navnet Sametinget. Sametingsmodellen spredte seg deretter videre til andre stater. I 1993 åpna et sameting i Sverige, og i 1996 ble det finske sameparlamentet omorganisert til et sameting.
På russisk side av grensene gjennom Sápmi har det blitt gjort flere forsøk på å få oppretta et offentlig, folkevalgt samisk organ. Russiske myndigheter har imidlertid aldri gått med på dette.
I perioden 2000–2002 ble det stiftet et samarbeidsorgan for sametingene, kalt Samisk Parlamentarisk Råd. Russiske sameorganisasjoner hadde plass som deltakende observatører i dette rådet, fram til Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Andresen, Astrid | Evjen, Bjørg | Teemu Ryymin (red, 2021): Samenes historie fra 1751 til 2010. Cappelen Damm.
- Berg-Nordlie, Mikkel (2024): En kort introduksjon til samenes historie. Cappelen Damm
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.