scheelitt – Store norske leksikon

Scheelitt fra Grua. Størrelse 2 x 1,5 cm.

Av Øivind Thoresen, Naturhistorisk Museum, UiO.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Scheelitt er et oftest grått, gulhvitt eller brunt mineral, som er en viktig wolfram-malm.

Faktaboks

Også kjent som: tungsten (svensk)
Uttale: sjeelitt
Etymologi: etter den svenske kjemikeren Carl Wilhelm Scheele (1742–1786) og -itt
Engelsk navn: scheelite
Kjemisk formel: CaWO₄
Hardhet: 4½–5
Massetetthet: 6,1 g/cm³
Krystallsystem: tetragonalt

Kjemisk sett er scheelitt et kalsiumwolframat (CaWO₄) som krystalliserer tetragonalt. Det er meget tungt, og har en massetetthet på cirka 6 g/cm³. Mineralet fluorescerer kraftig i ultrafiolett lys, fra blåhvitt for ren scheelitt til sterkt gult med økende molybdeninnhold (isomorf blandbarhet med powellitt, CaMoO₄).

Forekomster

I Norge er scheelitt kjent fra blant annet Ørsdalen i Bjerkreim (sammen med wolframitt; det har tidlege blitt drevet gruvedrift på mineralet) og fra enkelte molybdenittforekomster.

Mineralet er dessuten ganske utbredt i Oslofeltets kontaktsoner (Skreia, Grua, Eikeren).

Spesielt store krystaller er kjent fra Korea og Kina.

Les mer i Store norske leksikon

mineraler

Faktaboks

Mindat-ID: 3560

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Oksidmineraler

Haakon Fossen

Professor i geologi, Ph.d., Universitetet i Bergen