Svaner er de største og tyngste fuglene i andefamilien. De lever hovedsakelig av vannplanter, og med sin lange hals kan de spise næringsrike planter på langt dypere vann enn gjess og gressender.
På verdensbasis er svaner en artsfattig gruppe, med til sammen syv arter fordelt på to slekter, Cygnus og Coscoroba. I Norge hekker sangsvane og knoppsvane, som begge tilhører slekta Cygnus.
Svaner er store og tunge fugler. Kroppslengden varierer fra 90 til 155 centimeter, og de veier fra i overkant av tre til mer enn ti kilo. De største artene har et vingespenn på godt over to meter.
Hos svaner er fjærdrakten lik gjennom året, og det er også ubetydelige forskjeller mellom hunn og hann. Hannene er imidlertid noe større og tyngre enn hunnene. Ungfuglenes fjærdrakt er gråbrun og tydelig forskjellig fra de voksne individene. De er vanligvis ikke ferdig utfarget før de er to til tre år gamle.
Svaner har store svømmeføtter og er godt tilpasset et liv ved og på vann. Selv om de kan virke litt klumpete i sine bevegelser på land, tilbringer de mye tid der. Når de skal lette, må de løpe et godt stykke samtidig som de slår kraftig med vingene.
Svartsvane har sin naturlige utbredelse i Australia. Av og til blir den sett i Norge, men dette er med all sannsynlighet rømte parkfugler. Foto fra: Doktorparken, Randers
Svaner har en utbredelse som samlet dekker alle kontinentene, med unntak av Afrika og Antarktis. I slekta Cygnus har svartsvane sitt utbredelsesområde i Australia, svarthalssvane i Sør-Amerika, trompetersvane i Nord-Amerika og dvergsvane i Alaska, Canada og i Russland. De to siste artene i denne slekta, sangsvane og knoppsvane, hekker i Europa. Coscorobasvane, som er eneste art i slekta Coscoroba, lever i de sørlige deler av Sør-Amerika.
I Norge er fire av artene registrert, men det er bare sangsvane og knoppsvane som hekker i Norge. I tillegg foreligger det årlige funn av dvergsvane som trekkgjest, mens sporadiske funn av svartsvane er rømte parkfugler.
Føden til svaner består i hovedsak av vannplanter som de finner både over og under vannflata. Animalsk næring i form av vanninsekter, snegler, muslinger og fiskerogn inngår også i dietten. Utenfor hekkesesongen er det ikke uvanlig å se svaner som søker næring på land, og da ofte sammen med gjess. De forsyner seg da gjerne av gress, røtter og spillkorn.
Reiret er et stort byggverk som vanligvis blir bygget på og benyttet gjennom flere år. Kullstørrelsen er vanligvis fra to til fem egg som ruges i fem til seks uker. Ungene er dunkledde ved klekking og forlater reiret etter kort tid. De starter da umiddelbart med næringssøk på egen hånd, men blir godt passet på av foreldrene i flere uker. I likhet med hos gjess holder de voksne individene sammen i par så lenge begge lever.
Svaner gjennomfører vanligvis ikke lange trekk mellom hekke- og overvintringsområdene. De er imidlertid helt avhengige av åpne ferskvann eller isfrie kystområder. Sangsvaner og dvergsvaner som hekker i Arktiske strøk, forflytter seg derfor sørover for å finne isfrie områder.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.