Vold er fysiske eller psykiske handlinger for å tvinge gjennom sin vilje, eller for å få utløp for aggresjon. Justisdepartementet definerer vold som et uttrykk for grove krenkelser av grunnleggende menneskerettigheter som det er en offentlig oppgave å bekjempe.
vold
Viggo Mortensen spiller hovedrollen i David Cronenberg-filmen A History of Violence (2005), som blant annet tar opp hvordan bruk av vold påvirker både offer, utøver og samfunnet rundt dem.
Statistikk
I Levekårsundersøkelsen 2023 fra Statistisk sentralbyrå oppgir 5,4 prosent av de spurte at de i løpet av det siste året hadde blitt utsatt for vold eller trusler om vold. De tolv levekårsundersøkelsene fra 1983 til 2023 viste at det er en svært stabil andel av befolkningen som sier de hadde vært ofre for vold og trusler i Norge. Samtidig har antall anmeldte voldslovbrudd økt.
Nasjonal trygghetsundersøkelse viser en høyere forekomst av utsatthet. I 2024 var det 13 prosent som oppga at de hadde vært utsatt for vold og trusler siste år. En grunn til at utsatthet for vold varierer mellom undersøkelsene, er hva slags spørsmål som stilles, og alvorligheten av handlingene.
Kriminalstatistikken for 2024 viser at voldslovbrudd utgjorde 13 prosent av alle anmeldelser. Økningen i antall anmeldelser kan skyldes mer vold i samfunnet, men det kan også skyldes økt tilbøyelighet til å anmelde vold, og at politiet registrerer flere tilfeller enn tidligere som vold. Forskere peker blant annet på lavere toleranseterskel som en mulig forklaring på den registrerte økningen, det vil si at det skal mindre til nå enn før før man definerer det man har blitt utsatt for for vold eller trusler og anmelder det til politiet.
Det er de mindre alvorlige voldslovbruddene, det som går under betegnelsen kroppskrenkelser, som utgjør størstedelen av anmeldelsene. Nærmere 2/3 av voldsanmeldelsene er kroppskrenkelser. Antall drap lå lenge på rundt 50 i året, men har gått noe tilbake. Snittet de 10 årene fra 2015–2024 er 30,1 drap i året. Terrorangrepene 22. juli 2011, der 77 ble drept, utgjorde derfor mer enn dobbelt så mange drepte på en dag som man i Norge har i løpet av ett år.
Faren for å bli utsatt for vold har en klar sammenheng med alder og kjønn. Av alle menn i aldersgruppen 16 til 24 år opplevde nærmere 7 prosent å bli utsatt for vold i 2023 i følge Levekårsundersøkelsen. For menn over 45 år er andelen under 2 prosent.
Blant kvinner er det en mer lik andel av utsatte for vold og trusler i flere aldersgrupper. Kvinner i alderen 45-66 år er betydelig mer utsatt for vold og trusler enn menn i samme aldersgruppe, og oppgir nå å være tilnærmet like mye utsatt for vold som de yngre kvinnene.
Det er klare forskjeller mellom menn og kvinners utsatthet for vold og trusler. En større andel av vold og trusler mot menn skjer ute på offentlige steder, på kvelds- og nattestid, i helgene og av en ruspåvirket person. I tillegg utsettes en større andel menn for voldsepisoder av en ukjent gjerningsperson. En større andel av volden og truslene mot kvinner skjer i private bomiljø, begått av nåværende eller tidligere familiemedlem eller partner, og av ikke-ruspåvirkede gjerningspersoner.
Former for vold
Det opereres gjerne med andre typer vold enn ren fysisk mishandling. Psykisk vold inkluderer det å skjelle ut noen, å true, å komme med sårende kritikk, å ignorere, ydmyke og fremsette uriktige anklager. Andre typer kontrollerende atferd kan være å nekte ektefellen eller samboeren å arbeide eller å kontrollere hans eller hennes penger. Det kan også være å sette barna opp mot ham eller henne, komme med trusler, utvise dominerende atferd og isolere den andre.
Noe av volden som skjer på offentlige steder, blir ofte omtalt som blind vold, eller umotivert vold, det vil si at offeret blir angrepet helt tilfeldig, gjerne under påvirkning av rusmidler som svekker dømmekraften.
I samfunn hvor det utøves sterk sosial kontroll med folks livsførsel, er voldelig avstraffelse et virkemiddel for å forhindre moralske avvik. Eksempler på vold som sosial handling er steining og æresdrap.
Vold blir også brukt mer systematisk som politisk virkemiddel, for eksempel tortur og voldelig undertrykking av opposisjonelle og frigjøringsbevegelser. Se politisk vold. Vold er også et middel i terrorisme. Se også krig.
Omfanget av vold mot dyr er ukjent. Dyreplageri er straffbart og reguleres i dyrevernloven. Ifølge Dyrevernalliansen blir det hvert år anmeldt 250–300 dyremishandlingssaker, det blir reist ca. 20 tiltaler og færre enn 15–20 personer blir dømt for dyremishandling. Se dyrevern (Dyrevernloven).
Vold i nære relasjoner
Politiet og straffeloven definerer vold i nære relasjoner som «vold eller trusler om vold overfor personer som er eller har vært gift eller som lever eller har levd i ekteskapslignende forhold. Det gjelder også søsken, barn, foreldre, besteforeldre og andre i rett opp- eller nedadstigende linje, samt adoptiv-, foster- og steforhold».
Kvinnemishandling
Kvinner opplever i større grad enn menn å bli utsatt for vold i nære relasjoner og på steder i sitt nærmiljø. Ifølge tall som Verdens helseorganisasjon (WHO) benytter, blir én av tre kvinner i verden utsatt for vold og én av seks blir voldtatt. I Norge er det grunn til å tro at hyppigheten er lavere. Ifølge en landsdekkende undersøkelse om vold i parforhold som ble utført av Norsk institutt for by og regionsforskning i 2005, blir én av fire norske kvinner i løpet av livet utsatt for vold, én av ti blir utsatt for livstruende vold og én av ti blir utsatt for voldtekt. Hver femte mann har vært i forhold der det forekommer vold eller trusler om vold. En tredel av alle voldstilfeller skjer i eller ved boliger. 57 prosent av voldsofrene hadde barn ved siste voldshendelse, og nærmere 40 prosent av barna hadde sett foreldrene bruke vold mot hverandre.
Justisdepartementets måling av vold i 2005 tegner et lignende bilde: I den tilfeldig valgte uken målingen ble foretatt, var det over 1000 henvendelser fra kvinner som opplevde vold i nære relasjoner. Om lag 1500 barn var denne uken berørt av vold og trusler fra noen de har nære bånd til. Mange av dem var under skolealder. I nesten 85 prosent av sakene var utøveren en mann. I nesten halvparten av sakene var det tale om fysisk vold, mens trusler og andre former for psykiske overgrep forekom i to tredjedeler av sakene.
Myndighetene har fra 2006 økt oppmerksomheten mot denne typen kjønnsbasert vold, som også rammer barna. Flere departementer har gått sammen om en egen handlingsplan for å motvirke vold i nære relasjoner. Planen innebærer blant annet styrking av krisesentrene og det lokale helseapparatet, og åpning av nødtelefon for barn.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress gav i 2004 ut en rapport («Den skjulte volden») som viste at det i all hovedsak er menn som står bak vold både mot menn og kvinner. Betydelig flere menn enn kvinner var blitt truet eller påført vold av en fremmed person, mens kvinner i langt større utstrekning enn menn var ofre for vold utført av en partner eller tidligere partner.
Kvinner som mishandler
Kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling, men også dytting, sparking og lugging.
Enkelte forskere mener at kvinner er mer voldelige mot partneren enn menn, og at mange menn lar være å ta igjen. Det fremholdes at de fleste menn som blir mishandlet lar være å fortelle det til noen, og at dette således er et fortiet og tabubelagt samfunnsproblem. Man mener at kvinners mishandling er mer utbredt når det gjelder de mildeste formene for vold, slik som kjefting, brøling, ydmyking og utskjelling. Men en undersøkelse fra NTNU viste at flere kvinner enn menn gikk til fysiske angrep på partneren. Da dreier det seg for eksempel om det å dytte, sparke og lugge.
En undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå om kriminalitet blant barn og unge, viste at mellom hver fjerde og hver femte 14- og 15-årig voldsutøver var jente. Men jenters utøvelse av vold skal synke med alderen.
Mishandling i familieforhold straffes strengere enn annen vold, og kan straffes med inntil 15 års fengsel i grove tilfeller etter straffeloven § 283.
Se også barnemishandling.
Årsaker til vold
Forskning viser en klar sammenheng mellom alkoholinntak og vold, det gjelder både for offer og utøver.
Vold er et stort samfunnsproblem, og på verdensbasis har det i flere tiår blitt forsket på hva som forårsaker vold. Noen forskere fokuserer på genetiske, biokjemiske eller fysiologiske årsaker til voldsadferd, mens andre vektlegger psykososiale miljøfaktorer. De sistnevnte mener at det er en sammenheng mellom det å ha opplevd vold selv og det å selv bli voldelig. De som utøver vold, har ofte vært utsatt for omsorgssvikt.
Forskning viser også en klar sammenheng mellom alkoholinntak og vold, det gjelder både for offer og utøver. For eksempel viser det seg at en person er mer utsatt for blind vold hvis vedkommende er beruset.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.