Videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT
Torsdag 9.september starter vi opp en ny runde av videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT. Vi starter opp med Modul 1 og Modul og hver modul tilsvarer 15 studiepoeng.
Erfaringssamling pedagogisk bruk av IKT
I morgen tirsdag 4.mai har vi den årlige delingsdagen/erfaringssamlingen innen pedagogisk bruk av IKT for lærere, elever og skoleledere på de videregående skolene i Rogaland fylkeskommune.
Det er andre gangen vi arrangerer en slik samling og det er altid spennende om logistikken holder, om jeg/vi klarer å holde tidsrammene for dagen, om alt det tekniske fungerer og om alle deltakerne i auditoriet på Universitetet i Stavanger og deltakerne på videokonferanse får en lærerik og interessent dag. Vi vil ha videokonferanse fra Universitetet til 7 av de videregående skolene, vi skal ta hele dagen opp via videokonferanseløsningen i fylkeskommunen og vi er på Twitter #rikt10.
Endelig program er nå klart og er lagt ut på RFK Infowikien.
Jeg har utarbeidet en velkommenvideo, som ble sendt ut til alle deltakerne i går. Dette for å prøve ut en annen måte å ønske velkommen på. Her har jeg brukt et webkamera på PCen med tilhørende program for opptak. Bakgrunnen er et litt «bølgete» lerret. Etterpå har jeg lastet opp videoen i Vimeo og publisert den direkte i melding i it`s learning til deltakerne.
På selve samlingen er det et tett program og jeg/vi skal ikke bruke for mye av tiden. Her er det lærere og elever fra praksisfeltet i klasserommet som skal vise eksempler på pedagogisk bruk av IKT. Alle får på samlingen smakebiter på hva som skjer ute på skolene, hva som skjer i videreutdanningen som vi arrangerer og alt i alt så er det mange «små» innslag.
Alle innslagene, presentasjonene, videoene blir i etterkant publisert for alle i RFK.
Vi/RFK sentralt skal videre følge opp mange av «smakebitene» på pedagogisk bruk av IKT på nettet med:
informasjon, opplæringsvideoer, eksempler og ulike kurs i bl.a. lyd/bilde/video og pedagogisk bruk av videokonferanse fra høsten 2010.
Vi legger ut info på skolenes dashbord i form av RSS-feed til et felles infofag for alle i RFK :RFK_Info IKT i it`s learning (med aktuelle lenker til bl.a. RFK Info wikien).
I tillegg starter vi opp med en ny runde av videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT skoleåret 2010/2011.
Vi arrangerer også en ny erfaringssamling pedagogisk bruk av IKT våren 2011. Det er meningen at dette skal bli en årlig delingsdag for lærere og elever i klasserommet!
Så nå er jeg spent på dagen i morgen..
RFK og ped bruk av IKT – Vi arrangerer erfaringssamling!
Påskeferien er over for denne gang og arbeidsoppgavene står i kø…
RFK, seksjon skole, arrangereren erfaringssamling innen pedagogisk bruk av IKT!
RFK ønsker å få til samhandling og deling av de gode eksemplene på pedagogisk bruk av IKT på skolene og mellom skolene i fylket vårt. Som et ledd i denne startegien arrangeres det derfor for andre gang (skal bli en årlig happening) en erfaringssamling: Pedagogisk bruk av IKT. Dette skjer tirsdag 4.mai på Universitetet i Stavanger. Målgruppen for samlingen er skoleledere, lærere som har tatt eller tar videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT, ressurspersoner på skolene innen pedagogisk bruk av IKT og elever. De, som bidrar på samlingen er stort sett lærere og elever fra noen av våre 30 videregående skoler. Foreløpig program.
Vi håper på å samle 160 personer i auditoriet i Stavanger. I tillegg vil mange av skolene følge erfaringssamlingen på videokonferanse. Erfaringssamlingen blir også tatt opp ved bruk av RFK sin nye videokonferanseløsning.
Det er også opprettet en hashtag for erfaringssamlingen: #RIKt10.
Ped. bruk av IKT og jeg er student igjen
Vi startet opp denne høsten modul 1 Grunnleggende og Modul 4 Web 2.0 og det er 160 lærere som har startet opp og jeg, som skal følge denne videreutdanningen tett, har startet opp som student på Modul 4.
Prosjektoppgave på wiki
Nå er endelig produktet vårt ferdig. Vi er tre stykker som har jobbet sammen på en prosjektoppgave «SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet» i regi av NTNU. Vår problemstilling var bl.a. å se på skjæringspunktet LMS og Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng og også i en kommunikasjons- og informasjonssammenheng for bl.a. oss i RFK. Vi valgte å skrive oppgaven på en wiki for å få kompetanse i å bruke dette Web 2.0 verktøyet. Det kan være viktig å ha kompetanse selv i å bruke verktøyene for å kunne uttale seg om hvilken nytte verktøyet kan ha for eksempel i en informasjons- og kommunikasjonssammenheng for meg, som rådgiver innen pedagogisk bruk av IKT, ut til skolene.
Metodene vi har brukt i oppgaven vår har bl.a. vært kvantitative spørreundersøkelser via it´s learning. Resultatene har vi satt opp i grafer i excel, kopiert grafene via FastStone Capture(en 30 dagers gratisversjon) og lagret de via FastStone (bildealbumprogram)som png- fil. Disse png-bildene har vi satt inn på wikien. Her fant vi ut at resultatet ble best dersom vi foretok de fleste redigeringer på forhånd før vi satte inn png-bildet på wikien. Bilderedigeringen på en wiki er slik vi fant ut begrenset dersom vi ikke ønsker å «miste» for mye av lesbarheten.
Vi har ellers skrevet tradisjonelt på wikien, men i tillegg utnyttet muligheter som ligger i å bruke ulike medieelement, som linker, video og ankre. For å sette inn ankre oppdaget vi at vi måtte inn med html tankegang for kodingen av ankre og vi fikk hjelp til dette via hjelpmenyen på wikien. Brukte her [[#apples]], men etter et spørsmål i gruppen «for oss som ikke kan så mye» på D&B fikk vi tips om Alt gr 8 og Alt gr 9 som gjorde dette lettere.
Vi brukte også D&B diskusjonsforum for å samle inn informasjon til oppgaven og dette fungerte meget bra. Vi fikk mange gode innspill, tanker og ideer i tillegg til tips om aktuell litteratur til oppgaven.
Vi lærte enda flere tekniske ting underveis i prosessen med hensyn til editering og administrering av wikien som vi vil kunne bruke i andre sammenhenger ved bruk av wikier. Vi fikk bl.a. hjelp av Frode Brueland på Jåttå vgs til å editere navigasjonsstrukturen i margen på wikien. Vi ringte til de da skolen har en informasjonswiki.
Selve prosessen vår ved å skrive prosjektoppgaven på en wiki ga en del utfordringer:
Vi er tre indivudalister med litt ulik bakgrunn – både utdanningsmessig og erfaringsmessig og vi hadde derfor litt ulik tilnærming til prosessen med å skrive på en wiki med hensyn til tradisjonelle skriveregler som avsnitt ol.
Vi er geografisk plassert på ulike steder- to i Stavanger- en i Bergen
Vi hadde ingen av oss særlig erfaring med å skrive en oppgave sammen med andre på en wiki
Vi skjønte ikke alltid hva som skjedde med wikien når vi editerte flere på samme tid og det viste seg at vi opplevde dynamikk som vi ikke hadde forutsett. Vi opplevde til tider at wikien så ut til å «leve sitt eget liv», blant annet så «hoppet» navigasjonsmenyen plutselig fra høyre til venstre marg!
Men alt i alt så har jeg opplevd mye mer «frustrasjon» med hensyn til de «gamle» hjemmesidene. For eksempel da jeg utarbeidet en hjemmeside med mye multimedieinnhold for et fag i teknisk fagskole i år 2000. Dette var en eksamensoppgave på videreutdanning innen pedagogisk bruk av IKT. Den gang var utfordringene mange med hensyn til layout, layer osv…og jeg tenker ennå på alle de gangene jeg måtte bruke fttp-protokollen- igjen og igjen…Da er bruk av wiki en mye enklere affære ut fra min erfaring.
Hva er så min (vår) konklusjon:
Plusssider ved bruk av wiki til en slik oppgave:
1. Vi var som nevnt 3 som jobbet sammen om problemstillingen og med 2 i Stavanger og 1 i Bergen var wikien og it´s learning en grei plass å møtes. I tillegg hadde vi 2 fysiske arbeidsmøter i Stavanger og 4-5 telefonmøter på vanlig telefon og de tre siste på gotomeeting og også med bruk av lyd(mikrofon).Her kan presentatør gi presentatørrollen til de andre deltakerne så vi kan se hverandres skjermer.
2. Wiki har en muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker(ankre). Dette gjør produktet spennende, informativt og dynamisk og gjør lesbarheten bedre.
3. Vi har hele tiden sett hva de andre har skrevet og vi har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. Vi kan se endringene i historikken til sidene. Dette har vært en for meg veldig nyttig prosess.
4. Etter litt bistand, se ovenfor, har det vært enkelt å organisere wikien slik at den fikk en god struktur, ble oversiktlig og lett å navigere i (håper vi da)
5. Vår wiki er og har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis i prosessen.Vi har derfor vært gjennom en veldig åpen og gjennomsiktig (transparent) prosess som gjør oss sårbare, men samtidig kan vi få innspill underveis og dette har for meg vært en positiv opplevelse da det er givende og inspirerende med respons.
6. Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette bloggeinnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer. Dette gjør at wikien blir et veldig dynamisk produkt- at wikien ikke er et ferdig produkt, men kan bidra videre til diskusjon rundt «fenomenene» vi undersøker.
7. Vi har levert link til oppgaven på en mail. Vi har hatt nettmøter med veileder underveis i tillegg til at veileder har kommentert via mail så det har vært en god prosess her.
8. Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet vårt er, som nevnt i punkt 6, dynamisk og kan leve videre etter innlevering.
9. Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.
Minussider ved bruk av wiki til en slik oppgave:
1. Teksteditoren i vår wiki (her finnes det nok andre typer wikier med andre teksteditorer?) var dårlig. Dette betyr at selve utformingen av sider, tekst ol. kanvirke litt vel kjedelig. Mulighet for «bilderedigering» ol. var begrenset.
2. Wikien har hatt noen bugs, som omtalt tidligere, og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke stort mer enn hva man kan oppleve i en vanlig tekstbehandlerog det kan rettes opp. Dette kan man leve med og derfor er det kanskje ikke et minus.
3. Det kan nok for mange være en viss utrygghet i det å skrive og produsere i en slik åpenhet. Dette omtaler vi også i analyse- og diskusjonsdelen i oppgaven vår. For meg personlig har jeg i snart et år skrevet mer eller mindre aktivt på en blogg så jeg er vant med å produsere noe som alle kan lese. Jeg husker at det var med litt skrekkblandet fryd jeg skrev mine første bloggeinnlegg.
Gjennom denne wikien har vi også eksponert oss under skriveprosessen før produktet er ferdig med alt det det da nok var av skrivefeil, lenkeråte? (vi håper det ikke er mange skrivefeil oa nå) og tanker, dvs. et uferdig produkt og dersom ikke leseren skjønner dette kan det nok skape noen misoppfatninger av hva produktet skal bli. Men alt i alt så synes jeg det er givende og motiverende med den responsen og tilbakemeldingen man får av andre. Dette punktet er dermed både et minuspunkt og et plusspunkt.
Totalt:
Wiki anbefales til samskriving på en prosjektoppgave eller en annen form for oppgave!
Samspillet LMS-web 2.0..?
Elisa, Bjørn Olav og jeg skriver eksamensoppgave sammen på studiet: Skoleutvikling i det digitale nettsamfunn» og vår arbeidstittel er: «Hvordan bør samspillet mellom web 2.o tjenester og læringsplattformer utformes for å kunne ivareta behov for samhandling i og mellom organisasjonsenheter og samtidig støtte mer innovative pedagogiske metoder?»
Vi har sendt ut undersøkelse til utvalgte personer, som vi tror har brukt både LMS og web 2.0, i flere fylker. I tillegg foretar vi dybdeintervju blant noen utvalgte personer. Vi holder på med å definere begreper, finne litteratur, skrive brødtekst og skal starte på analysearbeidet neste uke. Vi kommuniserer per telefon og fysiske møter i Stavanger ( en bor i Bergen, to i Stavanger). Jeg vil ikke skrive inn noen resultater så langt her da vi må analysere og diskutere funnene våre først.
Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne!
Jeg skal ta eksamen i ”Skoleutvikling i det digitale nettsamfunn” og dette bloggeinnlegget er skrevet både som en del av eksamensopplegget, som innlegg til diskusjon i nettmøte, og som en del av selve eksamensoppgaven.
Etter å ha lest ITU – Monitor 2009 ser jeg at denne langt på vei bekrefter påstanden: ”Det er ikke LMS som setter begrensningene i læringsarbeidet- det er lærerne” og i følge rapporten er det langt på vei de kvinnelige lærerne, les også Elisas blogg om dette.
Studenter fra Universiteter som klager og skriver og diskuterer om bl.a. at LMS er kjedelig, lite kreativt, veldig rigid, sier også at det er på grunn av lærernes manglende gode pedagogiske bruk av LMSet. Det mange lærere bruker LMS til i en pedagogisk hensikt, er å legge ut word-dokumenter og lignende, dvs. de prøver ikke å skape læringsaktiviteter! Det er oss og lærerne som brukere som kan styre aktivitetene i LMSer og det er opp til oss og lærerne om vi klarer å få til en god bruk både administrativt og pedagogisk. I følge en kort undersøkelse som jeg sendte ut nå tidlig i høst til alle pedagogisk ansatte i Rogaland fylkeskommune, angående bl.a. bruk av ulike funksjoner i It´s learning (RFK sitt LMS), bruker prosentvis lærere følgende funksjoner i LMSet i stor grad:
53,6 % innleveringsoppgaver
68,5 % innlegging av filer
17,2 % testverktøyet
2,7 % diskusjon
2,7 % lyd/videoopptak
(svarprosenten var 38 % av alle lærerne i fylket). Denne undersøkelsen indikerer at det enda er mange lærere som ikke bruker LMS-et på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet.
ITU- Monitor 2009 skriver bl.a. ”Bruken av læringsplattformer i skolen har vært gjenstand for stadig nye debatter (Utdanningsdirektoratet, 2006), der noen mener at LMS alene ikke stimulerer til nyskapende pedagogisk arbeid med IKT. Tendensen i årets undersøkelse viser likevel at der LMS-ene er i ferd med å bli integrert i en utvidet faglig praksis, gjør elevene det signifikant bedre på prøven i digital kompetanse. Det er derfor nærliggende å anta at LMS-er brukes aktivt av lærere, som ett av flere digitale pedagogiske verktøy, på skoler der utvikling av pedagogisk praksis med IKT er sentralt” (side 15).
Videre står det i rapporten på side 15-16:
”..lærerens rolle som undervisningsleder er sentral for å endre den pedagogiske praksisen i skolen. Derfor er det avgjørende å heve lærerens digitale kompetanse i takt med økende ansvar for å utnytte og bruke digitale verktøy som LMS”
Vi/RFK setter 1.oktober i gang videreutdanning i pedagogisk bruk av IKT der læringsarenaen er et LMS. Det å bruke penger på en slik videreutdanning der lærerne kan ”shoppe” moduler etter nivå ser jeg på som det eneste som nytter i forhold til å få med ”massene” av lærerne til å bruke LMSer på en god pedagogisk måte i læringsarbeidet. I tillegg har vi egne moduler for de lærerne som allerede bruker LMS og også web 2.0 som et av flere pedagogiske verktøy.
I 2008-2009 har vi gjennomført Lederopplæring IKT for 110 skoleledere og en bevisst satsing på kompetanseheving hos lærerne skal inngå i skolenes langsiktige strategier. Vi setter også i gang etterutdanning innen pedagogisk bruk av IKT med omtrent samme moduler, men uten eksamen og studiepoeng der vi ønsker å bruke egne ressurspersoner for å få i gang lærende nettverk internt på skolene og mellom skolene. Som det også står i ITU-Monitor: ”fremhever lærerne ”prøving og feiling” og kollegaveiledning som en god måte å lære seg teknologi på, men ulempen med denne mer uformelle og ustrukturerte opplæringsformen er at kompetanseutvikling av lærere privatiseres og faller utenfor skolens strategiske satsing på utvikling av lærerkompetanse” (side 29). Derfor tror jeg at vår bevisste satsing på etter- og videreutdanning, hvor vi ønsker å få til læringsnettverk med læringspartnere i de videregående skolene, også har noe for seg.
Det som er viktig ved en slik satsing på en digital kompetanseheving av lærerne, er at vi definerer hva digital kompetanse er. For enkelte er digital kompetanse ensbetydende med å lære seg word, excel, PowerPoint og lignende, mens lærerne her på dette studietilbudet i Modul 1, som er grunnleggende pedagogisk bruk av IKT, vil se at de i løpet av denne modulen skal utarbeide et eller flere gode pedagogiske undervisningsopplegg i LMSet og kanskje ved bruk av andre Internettbaserte verktøy.
Lære for å lære og læring 2.0
I artikkelen Minds on Fire av John Seely Brown og Richard P.Adler settes det som et utgangspunkt fokus på at vi, de såkalte digitale immigrantene, som fikk vår utdannelse for mange 10-år siden kanskje ikke har den nødvendige kunnskapen som trengs i det 21.århundre. Som det står i artikkelen: ”as we move from career to career, much of what we will need to know will not be what we learned in school decades earlier”. Gjennom 23 år som lektor i teknisk fagskole var jeg hele tiden opptatt av overfor mine studenter at de går/gikk på skolen for ”å lære for å lære” da det også er min egen erfaring at den basiskunnskapen/grunnkunnskapen jeg har fått gjennom min årelange utdanning på Universitetet har gjort meg i stand til å ha en kontinuerlig læring pga raske teknologiske endringer, som PC bruk generelt, projektor, video, videokonferanse og nå bl.a. web 2.0 og med det læring 2.0 og selvfølgelig store kontinuerlige endringer innen mine fag og emner. Jeg tror derfor ikke at det vi lærer i dag er unyttig for fremtiden da det ”å lære for å lære” er det som gjør at vi klarer å sette oss inn i nye emner, fag ved behov.
Det artikkelen videre setter fokus på er sosial lærning, dvs. fokus på hvordan vi lærer og ikke hva vi lærer. Her trekker jeg igjen en sammenligning til min erfaring fra teknisk fagskole hvor vi var tidlig ute med prosjektarbeid og tverrfaglige prosjektarbeid som også var basert på problembasert læring. For eksempel de tverrfaglige prosjektene vi hadde fokuserte på gruppeorganiseringen gruppedynamikken, samarbeidet, læringsprosessen via kontinuerlige byggemøter og loggføring med refleksjon dvs. det var et stort fokus på den sosiale læringseffekten i gruppen. Gjennom denne prosessen i de tverrfaglige prosjektene gjennomgikk noen av studentene en formidabel bratt læringskurve. For at slike læringsprosesser skal kunne oppstå i slike grupper er det viktig at alle gruppemedlemmene er aktive og bidrar, at alle involverer alle mht læringsarbeidet, at alle hjelper og lærer hverandre og at læreren er en veileder og drivkraft som følger gruppen tett gjennom for eksempel byggemøter, tilbakemeldinger, oppfølging og støtte.
Som Odd Henning og Elisa har skrevet på bloggene sine setter artikkelen ”Minds on fire. Open Education, the long tail, and learning 2.0” spesielt fokus på læringsprinsippet om å gå fra en undervisning, som er basert på en ”supply-push” modell, der læreren gir/skaffer elevene kunnskap gjennom å prøve å bygge opp kunnskapselementer i elevens hode, til en ”demand-pull”- modell hvor eleven tar ansvar for egen læring og eier læringsprosessen. En lærer jeg jobbet sammen med i teknisk fagskole prøvde å lære studentene bl.a. matematikk og en av hans metoder når elevene ikke skjønte noen ting og ikke kom videre var å få alle studentene til å legge de åpne bøkene oppe på hodet med teksten, formlene og grafene ned slik at kunnskapen kunne ”komme inn i hodene deres”!
Dette blir også kommentert av Will Richardsen i artikkelen ”Footprints in the Digital Age”, som han sier er dette en konsekvens pga utviklingen av alle de sosiale nettverkene vi nå er en del av.
Det er kanskje lettere, som Odd Henning også er inne på, å få studenter på høyskoler og Universiteter og teknisk fagskole, som jeg selv har erfart, til å ta ansvar for egen læring enn i videregående skole. Men hva da med læreren og professorene på Universiteter og høyskoler, som jeg har skrevet om i forrige bloggeinnlegg, er de klare til å manøvrere og lære opp studentene i læring 2.0 slik at elevene/studentene klarer å skape, navigere, utvikle, bruke og drifte disse sosiale læringsnettverkene på en god, etisk måte.
Jeg tror kanskje ikke det. Her tror jeg faktisk mange lærere i videregående skole er lenger framme mht kompetanse innen læring 2.0 og i vårt fylke har vi hatt lederopplæring IKT med stor fokus på det digitale nettsamfunn og i den videre strategien skal vi satse videre på etter- og videreutdanning av lærere i praktisk pedagogisk bruk av IKT 2.0 slik at vi skal få med oss ”massene” forhåpentligvis.
I tillegg har vi en langsiktig strategi mht samhandling og deling som jeg også har omtalt tidligere.
Jeg lurer på hvordan min hverdag hadde vært dersom jeg fremdeles var lektor i teknisk fagskole? Ville mine studenter ha brukt blogg, wiki i undervisningen? Ville de i de tidligere omtalte gruppene ha vært en del av et sosialt læringsnettverk?
Jeg velger å tro at svaret er ja og årsaken til det er at jeg gjennom min jobb lektor i teknisk fagskole hele tiden prøvde ut nye læringsmetoder innen bl.a. praktisk pedagogisk bruk av IKT, bl.a. så utarbeidet jeg allerede i 2001 undervisningsvideoer satt sammen av Powerpoint/slides fra interaktiv tavle og video for ulike temaer og løsningsforslag i fag, her er et eksempel. Her brukte jeg enkle og noen også gratis videoredigeringsprogrammer i tillegg til enten videokamera eller webkamera. I tillegg startet jeg tidlig med bruk av videokonferanse og videoopptak av forelesninger, se bl.a. et opptak jeg har lagd for å vise noen funksjoner i it´s learning. her tok jeg i bruk Interaktiv tavle, videokonferanseutstyr og Mediasite. Det jeg savner i begge de omtalte artiklene er et fokus på innholdsproduksjon, men det kan jeg selv skrive mer om i et annet bloggeinnlegg.
Men hva med nå om min jobb som rådgiver innen pedagogisk bruk av IKT? Bør jeg være mer aktiv i de sosiale læringsnettverkene slik at jeg støtter bedre opp om lederne og lærerne i de videregående skolene eller ..?
Jeg har på bloggen min bl.a. skrevet: «Synspunkter og refleksjoner jeg kommer med på denne bloggen representerer mine tanker og meninger, og er ikke nødvendigvis representativt for hva Rogaland fylkeskommune står for.»Holder det for meg i min posisisjon og med mine roller å skrive denne reservasjonen? kan jeg risikere at noen tar tak i mine meninger og uttalelser og gjør de til en «sannhet» og referer til de?
Bjørn Olav har også skrevet om dette.
Web 2.0 – nettgenerasjonen og oss
Jeg har nå lest ”Vil du laste ned web.2.0?”- og overskriften her velger jeg å tolke som ”vil du sette i gang med og/eller vil du ta i bruk web.2.0?”.
Web.2.0 er et begrep som O´Reilly lanserte rundt 2003 og begrepet er en sentral del av den digitale hverdagen vi alle er i og som nettgenerasjonen er vokst opp i. Artikkelen til Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul synes jeg forklarer bra hva begrepet web 2.0 illustrerer. Før jeg kommer mer inn på noe av det deres artikkel omhandler ønsker jeg å se på noen begreper, som man naturlig kommer bort i forbindelse med web 2.0 som RSS og P2P.
RSS ble i starten mest brukt som en RSS-leser for å gi brukerne anledning til å abonnere på nyhetssider og innhold, men nå brukes RSS også for å distribuere annet medieinnhold og RSS gir også brukerne anledning til å se om andre brukere lenker opp til ens egne sider og man kan gi svar med lenker eller kommentarer.
Fordelene med RSS er at man i en travel hverdag kan klare å følge med på alle aktuelle blogger, wikier, nyheter osv.
P2P- Peer to peer (peer betyr likeverdig) og en kan enkelt si at P2P betyr at to likeverdige datamaskiner kan kobles sammen uten å gå via en server.
P2P er nok mest kjent som fildelingsnett og her er Napster velkjent i negativ forstand, men vi har også seriøse P2P – tjenester som Groove: et delingsverktøy for filer, bilder , ICQ (”I seek you”):en chattetjeneste, i motsetning til msn som krever at man går om en server.
Fordelene med P2P er at en får direkte kontakt ved at en ikke trenger å gå via en server og her er Skype videokonferanse et godt eksempel. Skype ble utviklet av en svenske og en danske og ble for en tid siden solgt for 2 millioner Euro!
Ulemper med P2P kan være at tjenesten er dårlig sikret mot virus og der du jobber i direkte kontakt med en annen datamaskin for eksempel og laster ned noe direkte til din egen datamaskin kan det være fare for virusinfeksjon.
En ting jeg skjønner etter å ha lest artikkelen ”Vil du laste ned web 2.0?” og lenkene den henviser til, er at blogg, som jeg her nå skriver, først og fremst egner seg til å være fagblogg og ikke lenger, som det kanskje for enkelte av nettgenerasjonen var i starten, en sosial blogg, da bl.a. FaceBook, MSN, Twitter er mer egnet her til korte beskjeder, meldinger, oppdateringer mht filmer, konserter, kinoinvitasjon med mer. Jeg, som nå har vært på FaceBook i ca. et halvt år, skjønner jo også at det kanskje ikke lenger er ”kult” for nettgenerasjonen at 50-åringer erobrer deres ”domene”. Jeg tror heller at vi, som pedagoger, skal vise nettgenerasjonen at FaceBook, blogg, wiki, YouTube med mer kan være et bra verktøy i ulike læringssituasjoner slik at vi viser at vi ønsker å teste ut og bruke disse nye web 2.0 verktøyene for å gi de best mulig læring i de emnene der de som verktøy er egnet og ikke bare for å ”briefe”.
Artikkelen tar for seg delekulturen og i vårt fylke jobber vi med en langsiktig strategi for å få til delings- og samhandlingskultur. Noen fra nettgenerasjonen kan kanskje være en ressurs vi kan tenke på å bruke her i forbindelse med noen av våre erfaringssamlinger/workshops, dvs. at de kan kanskje ha andre vinklinger/forslag til hvordan vi best mulig kan få til denne delingskulturen på en god måte.
I artikkelen er det fokus på om gjennomsnittskolen er klar for web 2.0?
Men et annet spørsmål jeg stiller meg er: Hva med denne nettgenerasjonen når de starter på høyskoler og Universiteter? Er professorene/lærerne der enda mer akterutseilte enn lærerne i den videregående skolen? Bruker lærerne på Universitetene Internett? Bruker de web 2.0? Hva med vurderingsformer? I de videregående skolene gjennomføres nå IKT-basert eksamen i veldig mange fag og mange av elevene bruker der egne bærbare datamaskiner. På de fleste av Universitetene ble alle eksamener i år gjennomført helt tradisjonelt med papir og skrivesaker, dvs. skriving av side opp og side ned for hånd!
Det at vi nå ønsker å videreutdanne våre ledere og lærere i videregående skole slik at de skal ha bedre kompetanse i bl.a. det å bruke web 2.0 i undervisningen er veldig bra, men hva med nettgenerasjonen når de kommer til en ”gammeldags undervisningsform og evalueringsform” på Universitetet? Hvordan vil dette prege denne nettgenerasjonen, de såkalte «digitalt innfødte»? Vil dette kunne ha noen innvirkning på deres deltakelse i arbeidslivet etter endt utdanning? i forhold til om de hadde kommet ut i arbeidslivet fra en digital web 2.0 høyskole?

