Monty Python

Humoren til gruppa kan karakteriserast som surrealistisk, svart og satirisk. I motsetnad til tidlegare humorgrupper var ikkje parodi eller utvikling av faste typekarakterar det sentrale, men det humoristiske i kvardagen. Dei underheldt og provoserte ved å pirke i det som blei teke for gitt.

Monty Python kunne også provosere. Spelefilmen Life of Brian (1979), som gjorde narr av den kristne Messias-forteljinga, blei forboden i Noreg i januar 1980, og filmen blei marknadsført i Sverige med han var så morosam at han vart forboden i Noreg. Seinare same hausten fekk filmen igjen premiere i Noreg, med 18-årsgrense, skriftleg forklaring om at andre enn Jesus blei krossfesta i Romarriket, og utan norsk teksting til dei delane av filmen som hadde satiriske spark til Bergpreika. I 2004 blei filmen relansert i Noreg med 11-årsgrense, utan åtvaringar og med teksting av heile filmen.

Filmen Monty Python and the Holy Grail, som var ein slags variant av historia om kong Arthur, var utgangspunkt for musikalen Spamalot, som først vart sett opp i 2005.

Med fysisk komikk, absurde vitsar og evne til å sjå det satiriske i kvardagen fornya Monty Python ikkje berre den britiske humoren, men også den norske. Fleire norske komikarar lét seg inspirere til å utvikle ny norsk humor på scenar og i TV.

Humorgruppa Prima Vera, med Herodes Falsk, Tom Mathisen og Jahn Teigen, er kanskje den gruppa som i størst grad tok Monty Pythons humor til scena og til plateutgivingar i Noreg. KLM, med Trond Kirkvaag, Knut Lystad og Lars Mjøen, spreidde Monty Python-humoren til norske stover gjennom TV-seriane sine. Også seinare norske komikarar, mellom anna Harald Eia, har uttalt at Monty Python er det største komiske førebiletet deira.

• komedie
• satire