Rojava

Rojava består av tre distrikter (kantoner) i Nord-Syria: Afrin, Jazira og Kobane, som ligger vest for Tigris og grenser til Tyrkia. Områdene som inngår i Rojava, danner ikke et sammenhengende område, men det er en ambisjon om å knytte dem sammen med andre kurdiske deler av Nord-Syria. De tre kantonene har indre selvstyre, og Rojava styres etter prinsipper om en demokratisk konføderalisme. Det ble avholdt lokalvalg i 2015 og 2017, mens valget i 2024 ble utsatt flere ganger og til slutt avlyst. Etter Assad-regimets fall i desember 2024 og opprettelsen av en ny regjering ble Rojava en del av den syriske staten i august 2026.

Rojava styres av Kurdish Supreme Committee (Desteya Bilind a Kurd, DBK), opprettet av de to dominerende kurdiske partiene, Democratic Union Party (PYD) og Kurdish National Council (KNC), med like mange medlemmer fra hvert parti, samt et mindre antall fra Syriac Union Party.

Kurderne ble undertrykt under det syriske Baath-regimet, og deres språk og kultur er systematisk forsøkt ødelagt. Under styret til president Hafez al-Assad inkluderte denne politikken for assimilering en arabisering av de kurdiske områdene, ved at arabere flyttet dit. De nye kurdiske selvstyremyndighetene har blitt beskyldt for å reversere denne utviklingen ved å fordrive arabere, men har selv avvist dette. Det er medlemmer av flere minoriteter bosatt i Rojava, blant dem assyrere og turkmenere. Etter hvert som de kurdiske styrkene YPG og YPJ erobret nye områder, er det anslått at rundt 60 prosent av befolkningen i Rojava, rundt to millioner mennesker, er kurdere.

Rojava ble erklært opprettet i november 2013, gjennom hva som er kalt Rojava-revolusjonen. Områdene som inngår i Rojava var da blitt kontrollert av kurdisk milits siden juli 2012. Opprettelsen var et defensivt tiltak for å forsvare befolkningen mot framrykkende islamister, samtidig som den utnyttet situasjonen den syriske borgerkrigen hadde skapt for å realisere målet om kurdisk selvstyre.

Utviklingen i Rojava er preget av krigen i Syria. Kurderne valgte ikke å gå aktivt med i kampen mot regimet ledet av Bashar al-Assad, men derimot å forsvare sine områder mot islamister og jihadister. Like fullt deltok kurdisk milits i kampen mellom syriske grupper, blant annet i angrep sammen med den bredt sammensatte Free Syrian Army (FSA).

Særlig Den islamske staten (IS) gjorde de kurdiske områdene til krigsskueplass, med angrep mot en rekke byer og landsbyer, der terrorgruppen sto bak flere kjente massakre. IS ble i hovedsak militært nedkjempet i Syria i 2018. Den mest kjente kampen i Rojava sto om grensebyen Kobane i 2015, som ble inntatt av IS og jevnet med jorden, for deretter å bli frigjort av kurdiske styrker, støttet av amerikansk flybombing. Her gjorde kvinnestyrken YPJ seg bemerket med sin innsats. Kampen mot IS har, i likhet med utviklingen i Nord-Irak, ført til en politisk-militær allianse mellom kurderne og USA: De kurdiske styrkene viste seg å være blant de mest effektive i kampen mot jihadistene på bakken og en viktig militær brikke i den flernasjonale kampen mot IS og al-Qaidas tidligere del i Syria: Jabhat al-Nusra (senere Jabhat Fateh al-Sham og Hayat Tahrir al-Sham).

De kurdiske militære styrkene består vesentlig av People’s Protection Units (kurdisk: Yekîneyên Parastina Gel, YPG) og Women’s Protection Units (kurdisk: Yekîneyên Parastina Jin, YPJ)‎. Disse står under kommando av Rojavas regjering; Det kurdiske nasjonalrådet (KDC).

Det syriske Assad-regimet unnlot lenge å angripe de kurdiske områdene, som dermed ble til dels mindre berørt av krigen enn andre deler av det nordlige Syria. Regimet la i noen grad til rette for at kurdisk milits kunnet ta kontroll over deler av Nord-Syria og bidra i kampen mot jihadister. Høsten 2016 kom det derimot til kamper mellom regjeringsstyrker og YPG. Kurdernes videre ekspansjon i nord ble da også stanset ved at Tyrkia gikk inn i et område sør for grensen og tok kontroll over dette.

Etter at amerikanske styrker trakk seg ut av Nord-Syria i oktober 2019, gikk Tyrkia til en større offensiv over grensen. Den syriske regjeringen sendte da styrker til området etter en avtale med de kurdiske selvstyremyndighetene. Tyrkias uttalte ambisjon er å etablere en såkalt sikkerhetssone i det nordlige Syria, inkludert Rojava, for der å bosette anslagsvis to millioner syriske flyktninger som oppholder seg i Tyrkia. De aller fleste av disse er arabere, og en slik bosetting vil forrykke den etniske balansen og ytterligere vanskeliggjøre kurdisk selvstyre eller selvstendighet.

• Syrias historie 1870–2024
• Syrias historie etter 2024
• Krigen i Syria
• kurdere
• Kurdistan

• Folkvord, Erling (2016): Rojava! Forlaget Rødt