Lover og reguleringer bygger på suverenitet, altså at stater kan kontrollere deres eget territorium. Demokrati bygger på folkesuverenitetsprinsippet, altså at staten styrer på vegne av de som bor i landet. Men hvis myndighetene ikke har kontroll har de heller ikke suverenitet, − da svikter også demokratiet.

Når teknologigigantene ikke følger lovene og unndrar seg kontroll, samtidig som de kontroller vår digitale infrastruktur og våre ressurser, har vi mistet den demokratiske kontrollen.

Vi må ta tilbake makten over den digitale verden gjennom å sikre digital suverenitet.

Når det går galt:

Microsoft mot den inter­nasjonale straffe­domstolen

Trump innførte sanksjoner mot ICCs sjefsanklager og han mistet tilgangen til eposten sin.

Hva skjer om USA vil ta over Grønland?

Mens det offentlige Danmark bruker Microsoft til alle sine tjenester?

Amerikansk helse­plattform?

Helseplattformen i Midt-Norge er laget av amerikanske Epic. Er det en del av problemet?

Chromebook-skolen

Google, og amerikansk etterretning, kan følge med på alt som skjer på skole-PCen.

Skal Google vite alt?

Statistisk sentralbyrå får lov å samle inn enormt mye data om nordmenn, men vil lagre dataene på amerikanske skyplattformer.

Hva mener vi med digital suverenitet?

Helt grunnleggende betyr det at ingen aktør uten demokratisk kontroll kan stenge grunnleggende digitale tjenester. I dag kjører store deler av det digitale Norge på Microsoft, Google og Amazons nåde, og et tastetrykk på hovedkontoret kan nærmest stoppe hele landet.

Det er også sentralt att ingen selskaper kan unndra seg lovverket og reguleringene som trengs fordi de er for store og mektige. Giganter som Meta og Google tøyer hele tiden strikken for hva som er lov, spesielt når det kommer til personvern.

Digital suverenitet innebærer i bunn og grunn at de samme demokratiske og juridiske reglene som gjelder for resten av samfunnet, også må gjelde i den digitale verdenen.

For å komme dit må vi spre makt og kontroll utover hele samfunnet, istedenfor at det er samlet hos noen få globale giganter. Vi må ha åpenhet om og innsyn i hvordan teknologien vi er avhengig av virker, så vi kan endre og tilpasse den til samfunnets behov.

Digitale ressurser, som data, må være offentlige goder, ikke privatiserte eiendeler som gir noen selskaper monopolmakt over datadrevne tjenester som kunstig intelligens.

For å sikre demokratiet må vi også sikre personvernet. Personvern er en menneskerettighet, nettopp fordi det sikrer at vi fritt kan delta i demokratiet. Hvis alt vi sier og gjør overvåkes, er vi ikke lenger frie til å gjøre oss opp vår egen mening og jobbe for den, slik demokratiet forutsetter.

Veien til digital suverenitet

Noen helt tydelige grep må gjøres for å sikre digital suverenitet:

1. Myndighetene kan ikke være avhengig av teknologier som er underlagt andre lands myndighet, men må sikre at det er demokratisk kontroll og innsyn.
2. Internasjonalt samarbeid om standarder og løsninger med åpen kildekode vil bidra til både suverenitet, innovasjon og demokratisk kontroll.
3. Dagens teknologi-giganter har tilnærmet monopol i sine bransjer. Det må brytes opp slik at digital infrastruktur og digitale ressurser er under demokratisk kontroll.
4. Monopolene opprettholdes med tekniske og juridiske mekanismer for å låse brukerne fast til tjenestene. Vi trenger lovverk som hindrer dette. Istedenfor må det åpnes opp for at man kan kommunisere og dele uavhengig av om man er kunde hos en amerikansk gigant eller et lite norsk selskap. Det vil sikre innovasjon, mer rettferdig konkurranse og individuell frihet.
5. Konkurranselovgivningen må gjelde, også i den digitale verdenen. Gigantene har beholdt kontrollen gjennom å kjøpe opp alle konkurrentene sine, heller enn å finne på nye ting selv. Derfor kan det bli nødvendig å tvinge selskapene til å splitte opp igjen.
6. Personvernlovene vi har må bli både respektert og håndhevet. Dagens kommersielle masseovervåkning er en trussel både mot suverenitet og menneskerettigheter.

Alternativene finnes

Det trenger ikke å være sånn. Flere europeiske land er allerede i ferd med å løsrive seg fra avhengigheten fra teknologigigantene.

Istedenfor Microsoft: Europeisk samarbeid

Tyske myndigheter har satt i gang prosjektet OpenDesk, som er en full erstatning for Microsofts 365-løsning (tidligere kjent som Office). Flere europeiske land har hengt seg på. Med åpen kildekode kan alle landene være med å utvikle og tilpasse programvaren, samtidig som hvert enkelt land beholder kontrollen. Ingen kan sitte på et kontor i Tyskland og bestemme at Frankrike ikke får bruke programvaren, men alle kan likevel høste fruktene av samarbeid og felles investeringer.

Løs problemene selv

Offentlige IT-prosjekter beskyldes ofte for å være dyre og dårlige, ofte med rette. Samtidig så finnes det nok av eksempler på det motsatte. I Oslo kommune finnes prosjektet Oslo Origo som består av lokalt ansatte utviklere. Disse utvikler løsninger på tvers for Oslo kommune for å gjøre kommunen mer effektiv. Fordi de er fast ansatte trengs ingen store behovsanalyser og anbudsrunder. Istedenfor kan de raskt utvikle skreddersydde løsninger som passer til hverdagen til innbyggerne og de ansatte i kommunen. Ved å ikke hele tiden måtte hente inn ekstern kompetanse til hvert enkelt prosjekt, blir løsningen smidigere, raskere og billigere enn byråkratiske anbudsrunder.

Å ta tilbake kontrollen betyr ikke dårligere løsninger. Årlig bruker den norske staten, og norske kommuner, milliarder av kroner på å kjøpe fra teknologigigantene. På sikt vil det være billigere å investere dette i løsninger vi selv har kontrollen over.

Hva kan du gjøre?

De fleste av oss har liten makt til å endre infrastrukturen vår. Som enkeltindivid så kan du gjøre små valg som å velge vekk løsninger fra selskaper som Google, Meta og Microsoft, men det krever ofte at du er både interessert og kunnskapsrik nok til å gjøre det. Og det vil ikke endre hva som skjer på skolen, sykehuset, forsvaret, rettsvesenet eller i resten av samfunnet.

Vi må løse problemet sammen!

Du kan bidra til å løse problemet ved å bli medlem i Attac Norge.

Attac driver politisk påvirkningsarbeid og sprer kunnskap om hvordan vi kan sikre demokratiet i den digitale virkeligheten vi lever i. Attac er en demokratisk og partiuavhengig medlemsorganisasjon. Som medlem støtter du arbeidet Attac gjør. Vi er en frivillig organisasjon og som medlem får du også et sted der du kan engasjere deg, lære mer og delta aktivt i arbeidet Attac gjør.

I tillegg kommer vi gjerne og snakker om digital suverenitet og demokrati der du er. Ta kontakt!

Les mer om Attacs arbeid med demokratisk digitalisering:

Ta makta fra teknologigigantene

Veien til demokratisk digitalisering