Jeg visste ikke hvor fremtreden min indre fangirl kunne være før jeg traff the one and only… TYLER OAKLEY! Her følger en gif-illustrert historie av hvordan det gikk:
Michael og jeg var på vei ut av teateret etter en helt utrolig fantastisk teateropplevelse (mer om det lengre ned i innlegget) da jeg plutselig fikk øye på en blond mann rett foran meg. Det gikk et par sekunder før jeg reagerte slik:
Jeg klarte å brøyte meg frem til ham og nappet ham i jakkeermen, fortsatt i fangirl-modus. Han reagerte slik:
Mens Michael, som ikke er fangirl (eller fanboy, for den saks skyld) reagerte slik:
Jeg fikk klem! Tyler Oakley klemte meg! Og resten av kvelden var jeg sånn:
Ok, nok #tyleroakleyfangirl, over til
Spring Awakening:
Karoline, jeg lover at det skal komme en anmeldelse her i løpet av høsten, men først må jeg bare lande litt og summe meg. Teateropplevelsen var så fantastisk at jeg måtte takke hver skuespiller personlig etter forestillingen, og jeg synes at alle jeg kjenner burde slippe alt de har i hendene for å hoppe på første fly til New York og få med seg denne forestillingen.
Jeg sa «Thank you» til de fleste av de hørende skuespillerne, og slo av en prat med de døve/tegnspråklige skuespillerne. Det var en stor glede å få prate med selveste Marlee Matlin, som er et ikon i tegnspråkverden, og med Camryn Manheim, fra Ghost Whisperer, og med den utrolig hyggelige og talentfulle Daniel Durant, som husket meg fra da Teater Manu spilte i LA i fjor vår. Alle jeg pratet med, ble imponerte da jeg fortalte at jeg faktisk fløy hit helt fra «Norway» bare for å se Spring Awakening, og alle spurte om jeg kjente Ipek fra Teater Manu og alle fortalte at de har veldig lyst til å komme til Norge for å jobbe med Teater Manu en eller annen gang.
Greit, nå er jeg ferdig med å være fangirl. På tide å gå til sengs og drømme søtt om opplevelsen.