August 2. den sterke

August ble i 1697 valgt til konge av Polen mot å konvertere fra protestantismen til katolisismen. Som polsk konge hadde han liten reell makt. Statsapparatet var veldig svakt, og August var i stadig konflikt med den tallrike og mektige polske adelen.

Under den store nordiske krigen var han en av de tre herskerne som i 1700 startet krigen ved å angripe Sverige (de andre var kong Frederik 4. av Danmark-Norge og tsar Peter den store av Russland). Men Augusts invasjon av svensk Livland mislyktes. I de følgende årene var han i lange perioder den svenske kongen Karl 12.s hovedmotstander. Karl og den svenske hæren invaderte Polen i 1703 og arrangerte året etter en alternativ valgforsamling av polske adelsmenn som valgte Stanisław Leszczyński til motkonge. I 1706 måtte August formelt oppgi den polske kronen ved freden i Altranstädt, etter at den svenske hæren hadde invadert og okkupert Sachsen. Etter Karl 12.s nederlag ved Poltava i 1709 erklærte August at traktaten var ugyldig og tok tilbake tronen.

I tillegg til å lede Sachsen-Polen i krigen mot Sverige førte August også flere ganger sachsiske styrker han hadde leid ut til Østerrike i krig mot Det osmanske riket på Balkan. I begge konflikter hadde han liten fremgang, og han tapte så og si alle alle slag han deltok i.

Da August døde i 1733 utløste dødsfallet den polske tronfølgekrig. Hans sønn og arving til kurfyrstedømmet, Fredrik August, måtte i flere år kjempe mot motkongen Stanisław Leszczyński og dennes allierte – Stanisławs svigersønn, kong Ludvig 15. av Frankrike, og den prøyssiske kongen Fredrik 1., men klarte å vinne den polske adelen over på sin side og ble anerkjent som polsk konge i 1736.

August fremstilte seg som kraftig og vital og har derfor senere fått tilnavnet «den sterke», men Polens anseelse ble svekket under hans styre. Dette skyldtes blant annet forfølgelsen av det ikke-katolske mindretallet som skjedde i hans regjeringstid.

August bidro til å gjøre den sachsiske hovedstaden Dresden til et kultursentrum, blant annet ved å holde flere overdådige, offentlige festligheter, omfattende byggevirksomhet og ved å bygge opp store samlinger av kunst. Han holdt et strålende, lettlivet hoff og hadde en rekke elskerinner, som han viste frem. På det kulturelle feltet var solkongen Ludvig 14. av Frankrike hans ideal. Det gjaldt også politisk, selv om August mislyktes i å bygge et enevelde av fransk modell i Polen, og han lyktes bare delvis i Sachsen.

• Den store nordiske krigen
• Det tysk-romerske riket
• Sachsens historie

• Blanning, Tim (2024), Augustus the strong. A study in Artistic Greatness and Political Fiasco, London.