Hans Linstow

Stortinget bevilget i 1822 et beløp på 150 000 spesidaler for å bygge en kongebolig i Kristiania (Oslo). Med det ville de markere at Norge var et selvstendig kongerike selv om landet var i union med Sverige. Kong Karl Johan fant selv tomten.

Det ble nedsatt en kommisjon, som blant annet skulle finne en egnet arkitekt. Linstow var den gang den eneste i landet som virket kvalifisert til å løse dette krevende oppdraget. Dette var til tross for at han ikke var fullt utdannet arkitekt og trolig var uten arkitektpraksis.

Linstow hadde likevel mye kunnskap om arkitektur. I tillegg til tiden ved kunstakademiet, hadde han i rundt 10 år arbeidet med en lærebok om bygningskunst (ikke utgitt). Et ni måneders studieopphold i Danmark i 1820 må ha gitt ham førstehånds kjennskap til viktige arbeider av Danmarks fremragende arkitekt Christian Fredrik Hansen, blant andre Christiansborg slott og Vor Frue kirke i København. Det var nettopp Hansens formspråk som i stor grad kom til å prege Slottet.

Linstow fikk oppgaven i 1823, og fortsatte å arbeide med det frem til 1849. I 1824 ble han kalt til Stockholm der han, sammen med kongen, utarbeidet flere alternative forslag. Forslaget de valgte var en H-formet bygning, med en hovedfløy og fire sidefløyer.

Etter flere varianter var planene klare i 1825. Det skulle bygges et anlegg med H-formet grunnplan med to etasjer i midtfløyen og én etasje i hver av de fire fløyene. Allerede i 1827 var budsjettet oppbrukt. Først i 1833 bevilget Stortinget mer til byggingen, men planene måtte likevel justeres. De to fløyene mot byen ble sløyfet, og de resterende fikk en ekstra etasje hver. Slik fikk bygningen sin nåværende form.

Linstow engasjerte etter hvert to yngre assistenter, Christian Heinrich Grosch og Ole Peter Riis Høegh. Senere arbeidet også Heinrich Ernst Schirmer og Johan Henrik Nebelong for ham. De skulle alle senere bli kjente arkitekter. Slik la han grunnlag for mye av den arkitektstanden som skulle vokse frem i hovedstaden.

I 1838 fremla Linstow sitt Forslag angaaende en Forbindelse mellom Kongeboligen og Christiania Bye, som førte til anlegget av Karl Johans gate, og de omliggende kvartalene mellom Pilestredet og Stortingsgata, et markant trekk ved hovedstaden. Ideen skal allerede ha vært presentert i 1826. Linstow fikk også anlagt slottsparken og regulert Parkveien (1844) og det som nå heter Wergelandsveien (1846), som skulle omkranse slottet med villabebyggelse, som ble et forbilde for den senere utbyggingen av Homansbyen, tegnet av arkitekt Georg Bull.

I 1822 brant Grue kirke ned, hvor hele 113 mennesker omkom. I denne forbindelse sendte Linstow Kirkedepartementet et kirkeprosjekt han mente kunne forbedre kirkebyggingen utover landet. Dette resulterte i en samling mønstertegninger som departementet utgav 1829.

Med tilhørende tekst var dette den første læreboken i bygningsfag utgitt i Norge. Tegningene representerte Linstows erfaring med bygging av landsens kirker på oppdrag for departementet. Mønstertegningene ble en suksess med sine enkle empireformer. De ble benyttet i rundt 70 kirker over hele landet, ofte med omfattende tilpassinger til lokale forhold. Selv sto han som arkitekt blant annet for kirkene i Flekkefjord (1833), i Kvinesdal (1837) og i Atrå (1836).

En tilsvarende samling med prestegårdstegninger fra 1835 ble brukt langt sjeldnere. Kirketegningene har nok vært den direkte foranledningen til at Tegneskolens styre, og dermed Linstow, fra 1822 ble departementets faste konsulenter for kirker og andre bygninger.

Under sin tysklandsreise 1836–1837 hadde Linstow også oppdaget tidens nye trearkitektur, som ikke lenger kopierte murarkitektur. Den kalles noe misvisende for sveitserstil, men hentet sine former fra trebygningstradisjoner mange steder i Europa, ikke minst i de rike bindingsverkstradisjonene på kontinentet. I skriftet om anlegget av Karl Johans gate mellom kongeboligen og byen i 1838 gir han en klar beskrivelse av Schinkels materialverisme som lå til grunn for de nye stilvalgene tilpasset forskjellige bygningsmaterialer.

Han tok den nye trestilen raskt i bruk på en rekke mindre bygninger av tre i Slottsparken, blant annet Gardevaktstuen, portnerboligene ved Parkveien og Drammensveien og i sin egen bolig rett i nærheten.

• Bibliografier i G. Kavli og G. Hjelde: Slottet i Oslo, 1973 og i NKL, bd. 2, 1983

• Forslag angaaende en Forbindelse mellem Kongeboligen og Christiania Bye, 1838

• Grue kirke, Solør, 1823–1828
• Slottet i Oslo, 1823–1848, med gardevaktstue (1845) og portnerboliger (1845–47)
• Atrå kirke, Tinn, 1828–1836
• Flekkefjord kirke, 1831–1833
• Kvinesdal kirke, 1835–1837
• Vikøy kirke, Kvam i Hardanger, 1838
• Lyngdal prestegård, 1838
• regulering av Karl Johans gate i Oslo fra Egertorvet til Slottet med tilstøtende gater, 1838
• Grotten, Wergelandsveien 2, Oslo, 1841
• Egen bolig, Wergelandsveien 15, Oslo, 1846–48 (revet 1957)