Iran

Iran er topografisk et svært variert land. Det indre av landet består av en sentral høyslette som er nesten helt omgitt av fjell. Lavlandet utgjør bare smale striper langs kystene. Kystlandet langs Det kaspiske hav er meget smalt, og en del ligger lavere enn havets overflate. Geologisk kan Iran deles inn i tre hovedregioner: den sentrale høysletta; Zagrosfjellene og deres østlige fortsettelse, og de nordlige fjellkjedene.

Den nordvestre delen av kysten mot Persiabukta tilhører deltaene til elvene Shatt al-Arab og Karun og er et flatt og sumpet marskområde. Øst for havnebyen Bushehr stiger fjellene bratt opp fra et smalt kystbelte i kjeder som løper parallelt med kysten. Iran er ofte rammet av ødeleggende jordskjelv, vanligvis med flere tusen omkomne.

Iran ligger i det subtropiske beltet, men klimaet karakteriseres av store forskjeller mellom sør og nord og mellom lavland og høyland.

Omtrent en tidel av landet er skogkledt av løvtrær, og de største skogområdene finner vi i den kaspiske regionen, i nordskråningen av Elbursfjellene. Ved Persiabukta dyrkes daddelpalmer og andre frukttrær. Det finnes over 5000 arter av frøplanter i Iran, mange er endemiske (stedegne).

Dyrelivet er preget av arter som er tilpasset steppe- og ørkenmiljø. De fleste artene er palearktiske (bjørn, gaupe, villsvin, hjort), men det finnes innslag fra både indisk og afrikansk fauna. 520 fuglearter er observert i Iran.

• Les mer om Irans geografi, Planteliv i Iran og Dyreliv i Iran.

En «babyboom» etter revolusjonen i 1979 gjør at Irans befolkning på om lag 86 millioner (2021) fortsatt er ung.

Befolkningen tilhører mange forskjellige etniske, religiøse og språklige grupper. Blant de etniske gruppene er persere den største (61 prosent). Det finnes også store grupper som aserbajdsjanere, kurdere og arabere, i tillegg til lur og balutsjere, som begge til dels er nomader. Størstedelen av befolkningen bor i byer (nær 76 prosent). Helt siden andre verdenskrig har det vært betydelig flytting fra landsbygda til byene, som har vokst svært raskt. Bosettingen er særlig konsentrert i nord, nordvest og vest.

Det indoeuropeiske språket persisk (pârsi, fârsi) er offisielt språk og morsmål til omkring halvparten av befolkningen. Det snakkes i alt cirka 30 andre språk fra flere ulike språkfamilier.

Rundt 99 prosent av befolkningen i Iran er muslimer, av disse er 90–95 prosent sjiamuslimer. Sunniislam er først og fremst representert blant minoritetsgrupper som kurdere, turkmenere og balutsjere. Landet har en rekke religiøse minoriteter.

• Les mer om Irans befolkning, Religion i Iran og Kvinnebevegelsen i Iran.

Irans politiske system har sitt grunnlag i forfatningen av 1979, som ble revidert i 1989. Ifølge forfatningen skal staten styres av islamske skriftlærde med «øverste leder» (rahbar-e mo'azzam) som statsoverhode. Grunnloven gir øverste leder vide fullmakter på alle samfunnsområder. Han kan blant annet underkjenne alle vedtak fattet av presidenten og parlamentet.

Den utøvende makten er lagt til presidenten, valgt i allmenne valg for fire år. Presidenten er regjeringsleder og kan gjenvelges én gang. Den lovgivende makten er lagt til parlamentet Majlis-e-Shura e Islami (den islamske konsultative forsamling) med 290 medlemmer, som velges i allmenne valg for fire år.

Andre viktige organer er Vokterrådet og Revolusjonsgarden, som ble opprettet i 1979 for å forsvare revolusjonen. Mange maktsentra konkurrerer om innflytelse i et komplisert politisk system.

Iransk straffelov bygger på islamsk rett og prinsipper som kan innebære dødsstraff for en rekke forbrytelser. Hudud-straffene, fysiske avstraffelsesmetoder som pisking, amputasjoner og dødsstraff for bestemte forbrytelser praktiseres.

• Les mer om Irans politiske system og Irans forsvar.

Perserriket ble grunnlagt cirka år 500 fvt. og var i oldtiden et av de første virkelige verdensriker. Under Dareios 1. strakte det seg fra Hellas til India. Siden ble Iran påvirket av bølger av immigranter og erobrere utenfra. Landet ble i 641 evt. erobret av araberne, som særlig påvirket landets kultur og blant annet innførte islam. Senere ble Iran også erobret av tyrkiske seldsjukker og deretter av mongolene i 1221.

Under safavidene på 1500- og 1600-tallet blomstret persisk kultur og smeltet sammen med sjiaislam. Utover 1800-tallet kom Iran i økende grad under innflytelse av Storbritannia og Russland. Offiseren Reza Khan grep makten ved et kupp i 1925 og besteg tronen som sjah av dynastiet Pahlavi.

Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper Iran for å sikre tilgang til Irans olje og strategiske beliggenhet. Økende nasjonalisme etter krigen gjorde vestlige stormakter bekymret, og i 1953 ble den folkevalgte statsministeren Muhammad Mosaddeq, som hadde nasjonalisert oljeindustrien, avsatt i et britisk-amerikansk kupp. Den unge Muhammad Reza Pahlavi ble gjeninnsatt på tronen. Han var USAs nære allierte fram til 1979 da en revolusjon brakte ayatollahen Ruhollah Khomeini til makten i det som ble en islamsk stat, styrt av geistlige. Iran utviklet seg i strengt autoritær retning, med USA, Israel og Saudi-Arabia som klare fiender. På 1980-tallet var også Irak en viktig fiende etter at landet gikk til krig mot Iran.

Iran utvidet sin rolle i regionale konflikter i Midtøsten etter Den arabiske våren, blant annet med støtte til Assad-regimet i Syria og houthiene i Jemen. Samtidig har landets atomprogram ført til konflikt med USA og spesielt Israel. I 2025 bombet både Israel og USA flere mål i Iran, blant annet landets atomanlegg, og Iran har opplevd dalende innflytelse i Midtøsten.

• Les mer om Irans forhistorie, Irans historie og Irans samtidshistorie.

Iran regnes som en regional stormakt og spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av landets store forekomster av olje og naturgass. Samtidig som petroleumsindustrien gir Iran store inntekter, bidrar den også til stor ustabilitet på grunn av varierende olje- og gasspriser. Ved siden av petroleumsindustrien er landbruk, industri og servicesektoren viktige deler av økonomien.

Irans kontroversielle atomprogram har ført til internasjonale sanksjoner som har redusert oljeeksporten. Selvforsyningen og de innenlandske investeringene har tatt seg opp, men arbeidsledigheten er likevel omfattende. Kombinert med begrensende politikk fra regimet og lave lønninger har dette ført til at mange iranere søker arbeid i utlandet.

Det internasjonale pengefondet (IMF) betegner Iran som en overgangsøkonomi, det vil si fra planøkonomi til markedsøkonomi.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Iran og Mynt, mål og vekt i Iran.

Iran er en av verdens eldste kulturnasjoner og har en rik kulturarv. Flere grunnleggende elementer i Vestens kultur stammer herfra, blant annet oppfattelsen av tilværelsen som en kamp mellom det gode og det onde samt ideen om en Messias. I motsetning til andre islamiserte folkeslag lyktes iranerne i høy grad å bevare sin originale kultur, om enn i en islamsk utgave. Tallrike gammeliranske elementer lever videre i den iranske sjiismen. Iran opplevde fra cirka 950 til 1500 en enestående kulturell blomstring. Diktere som Ferdousi, Omar Khayyam, Sa'di, Jalal al-Din Rumi og Hafez hører til verdenslitteraturens store navn.

Irans utdanningssystem består av en kombinasjon av offentlige og private skoler og universiteter. Etter den islamske revolusjonen i 1979 er utdanningen bygget opp etter islamske prinsipper, og utdanningssystemet er i stor grad styrt av myndighetene.

TV er det største massemediet i Iran og en plattform for religiøs og ideologisk propaganda. Selv om regimet frykter transnasjonale medier, er det i praksis et visst mangfold også i Iran. Befolkningen har i økende grad tilgang til internett, som utgjør den største plattformen for politisk aktivisme. Samtidig er sensur av internett utbredt og varierer med regimeskiftene.

Det er obligatorisk for begge kjønn å etterleve islamsk praksis. Kvinner risikerer fengselsstraff for ikke å dekke til håret, og vestlig bekledning blir av prestestyret ansett som moralsk forkastelig. Flerkoneri er tillatt, men mindre vanlig i urbaniserte strøk. Skoler, badestrender, bibliotek og frisørsalonger er adskilt mellom kjønnene.

Iransk mat er mangfoldig og variert. Den er preget av de forskjellige etniske gruppenes kulturer og tradisjoner. Blant iranske delikatesser finner vi retter som Ābgusht, Ghormeh Sabzi, Fesenjan, Bademjan og Kebab. Dessertene er gjerne dekket med nøtter og smaksatt med roseekstrakt, safran eller kanel. I iransk matkultur er det ifølge islamske regler viktig at maten er halal, og alkoholholdig drikke er forbudt.

Iran følger islamsk tidsregning basert på Månens kretsløp. Ifølge vestlig (gregoriansk) kalender begynner kalenderåret 21. mars og varer til 20. mars påfølgende år. Tidsregningen begynner i år 622, som markerer profeten Muhammads flukt fra Mekka til Medina.

• Les mer om Skole og utdanning i Iran, Medier i Iran og Kunst og arkitektur i Iran, Irans litteratur til 600-tallet, persisk litteratur, Irans litteratur på andre iranske språk, Musikk i Iran, Teater i Iran og Film i Iran.

Iran er representert i Norge ved sin ambassade i Oslo, mens Norge er representert i Iran ved sin ambassade i Teheran. Iran og Norge opprettet diplomatiske forbindelser i 1908 og ambassader ble etablert i Teheran og Oslo i 1962 og 1963. Etter den iranske revolusjonen i 1979 vekket Norges oljeteknologi, maritime kompetanse, nøytralitet under Iran–Irak krigen samt mangel på kolonifortid interesse hos Irans nye makthavere. Saga Petroleum, Norsk Hydro og Statoil fikk relativt lett innpass i Iran i tiden som fulgte.

Irans og Norges motstridende syn på menneskerettigheter har til stadighet medført démarcher fra begge parter og virket hemmende for større samhandel, også under Pahlavi-dynastiet. Størst konsekvens fikk attentatforsøket mot forlagsdirektør William Nygaard i oktober 1993, som blant annet resulterte i at Teheran hjemkalte sin ambassadør i protest mot norske anklager.

I 2025 bodde det 20 520 iranere samt 5676 norskfødte med iranske foreldre i Norge.

• FN-sambandet om Iran
• CIA World Factbook om Iran
• Utenriksdepartementets reiseinformasjon: Iran