Kartverket

Kartverket har følgende oppgaver og ansvarsområder:

• nasjonal geodatakoordinator
• nasjonalt geodetisk grunnlag
• tinglysingsmyndighet med ansvar for tinglysing i fast eiendom, andeler i borettslag og boretter
• sentral matrikkelmyndighet
• sjøkartmyndighet med ansvar for å produsere og oppdatere sjøkart for norske farvann
• nasjonal dybdedataforvalter
• nasjonalt fagorgan for vannstand og tidevann i norske kyst- og havområder
• drive forskning og utvikling på sine fagområder og bidra til det globale geodetiske grunnlaget
• samordne standarder og regelverk innenfor kart og eiendomsinformasjon og delta i relevante internasjonale prosesser og organisasjoner
• ansvar for sentralt stedsnavnregister

Kartverkets aktiviteter og tjenester reguleres blant annet gjennom geodataloven, tinglysingsloven, matrikkelloven, plan- og bygningsloven, lov om stadnamn, burettslagslova, eierseksjonsloven, havne- og farvannsloven og dokumentavgiftsloven.

Samarbeidet med kommunene, statlige etater og andre som bidrar til det offentlige kartgrunnlaget, er primært organisert gjennom forvaltningssamarbeidet «Norge digitalt».

Kartverkets historie starter i 1773 med opprettelsen av Norges Grændsers Opmaaling. Det var urolige tider, og militæret trengte kart over strategisk viktige områder og forholdene langs grensen til Sverige. Den dansk-norske generalen Heinrich Wilhelm von Huth fikk oppdraget med å kartlegge Norge, og han regnes derfor som den første direktøren av Norges Grændsers Opmaaling som han ledet frem til 1805, året før han døde.

Det var gjort noe kartlegging av Norge før 1773, men fra da ble kartleggingen av landet gjort mer systematisk. De eldre rektangelmålingene, også kalt milekartene, i målestokk 1:10 000 dekker Østfold, deler av Oslo, Akershus og Hedmark helt opp til grensen mot Sør-Trøndelag langs riksgrensen. Disse kartene er sammen med senere originalmålinger en viktig historisk kilde for lokalhistorisk arbeid. Disse kartene ble målt i perioden 1773–1813 og befinner seg sammen med senere målinger i Kartverks samlinger. Originale målinger for deler av de samme områdene og resten av landet ble senere målt i perioden 1817 og utover i målestokk fra 1:20 000 til 1:100 000.

Det har vært mange navneskifter siden 1773, men de viktigste er Norges Geografiske Oppmåling (NGO) i 1884, Statens kartverk i 1986 og så Kartverket fra 2012. Navneskiftet i 1986 markerte også en sammenslåing av Norges geografiske oppmåling (NGO), Norges sjøkartverk og 18 fylkeskartkontorer. Norges Grændsers Oppmåling ble grunnlagt 1773 med militære formål, men i 1911 ble NGO en sivil etat under Forsvarsdepartementet, i 1948 overført til Samferdselsdepartementet og i 1972 til Miljøverndepartementet. Kartverket er fra 2014 en etat under Kommunal- og distriktsdepartementet.

Fra 1785 begynte sjømålingen, som 1932–1986 var utskilt som Norges sjøkartverk.

• kart
• sjøkart
• Norges sjøkartverk

• Kartverket.no
• Geonorge.no: Om Geonorge

• Bjørn Geirr Harsson og Roald Aanrud (2016): Med kart skal landet bygges – Oppmåling og kartlegging av Norge 1773–2016, Kartverket