Ola Kvernberg

Ola Kvernberg begynte å spille klassisk fiolin allerede som seksåring. Han har røtter i folkemusikken fra sin morfar, Peter L. Rypdal. Kvernberg vant tredjepris i en stor klassisk fiolinkonkurranse i Italia da han var 14 år gammel. To år senere «oppdaget» han jazz da han fikk høre innspillingen Two of a Kind med Svend Asmussen og Stéphane Grappelli.

Kvernberg ble på kort tid sentral i den unge delen av jazzmiljøet i Molde, og han slo igjennom nasjonalt i forbindelse med Djangofestivalen i Oslo vinteren 2000. Dette resulterte i albumet Hot Club de Norvège Presenting Ola Kvernberg & Jimmy Rosenberg (2000) og medvirkning på flere andre album med Hot Club de Norvège.

Siden har han spilt i et utall sammenhenger og opptrådt over store deler av verden. Han har dessuten fullført et fireårig studium ved Institutt for Musikk, Jazzlinja ved NTNU i Trondheim.

Kvernberg har utgitt en rekke album med egen musikk som har innslag fra blant annet moderne jazz, bluegrass, rock, folkemusikk, øvrige uttrykk fra populærmusikkens sfære samt klassisk musikk. Han har også ofte returnert til sine røtter i så vel folkemusikk som string swing. Blant hans tidlige utgivelser kan nevnes Violin (2001), og Cats & Doug (2002) som Ola Kvernberg Trio med gitaristen Doug Raney og bassisten Steinar Raknes. Trioen gjenoppstod senere under samme navn med Kvernberg og Raknes, samt med Erik Nylander på trommer, og har spilt inn album som Folk (2009) og Northern Tapes (2013).

Som medlem av trioen Gammalgrass, sammen med Stian Carstensen (trekkspill, fiolin, gitar, banjo, fløyter) og bassisten Ole Morten Vågan, spiller han det som er blitt kalt «en cocktail av bluegrass ispedd gammaldans og klassisk musikk med en twist av bisarr humor» De ga i 2014 ut albumet Obsolete Music 1.

Kvernberg mottok Spellemannprisen i kategorien jazz for albumet Liarbird i 2011, en utgivelse hvor blant andre Ingebrigt Håker Flaten, Ole Morten Vågan, Håkon Kornstad og Eirik Hegdal medvirket. Kvernberg spilte i tillegg til fioliner og bratsj også bass, gitar, mandolin og perkusjon på innspillingen, som er basert på et bestillingsverk for Molde Jazzfestival i 2010. The Mechanical Fair, en innspilling gjort i samarbeid med TrondheimSolistene og basert på verket med samme navn og først fremført under Kongsberg Jazzfestival i 2013, ble nominert til Spellemannprisen i 2014. Et liveopptak av en fremføring av dette verket under Moldejazz 2016 ble utgitt i 2019.

I 2017 lanserte han live- og studioprosjektet Steamdome og ga ut et album under samme navn. Her koblet Kvernberg sammen progressiv jazz med elementer fra rock, fusion og filmmusikk, men hadde også elementer av moderne dansemusikk, eksemplifisert av musikkens fokus på trommer. Med dette albumet turnerte Kvernberg ekstensivt de påfølgende årene. Oppfølgeren, Steamdome II: The Hypogean, kom i 2021 og vant samme år Spellemannprisen i kategorien alternativ pop/rock. Steamdome III: Beyond the End (2024) ble nominert i tre Spellemann-kategorier: TONOs komponistpris, åpen klasse og årets utgivelse.

Kvernberg har også arbeidet i klassiske sammenhenger, blant annet med Engegårdkvartetten, som har fremført nyskrevet musikk av Kvernberg. Han har også arbeidet mye med filmmusikk, blant annet for Nord (2009), Jag etter vind (2013), Welcome to Norway (2016) og Flåklypa – fra Paris til pyramidene (2025). Kvernberg mottok Amandaprisen og Kanonprisen for musikken til Jag etter vind. Han har også samarbeidet og spilt på utgivelser med musikere og ensembler som Randi Tytingvåg, Trondheim Jazzorkester, Ingebrigt Håker Flaten, Jaga Jazzist og Motorpsycho, for å nevne noen.

Ola Kvernberg er del av en stor musikerfamilie, sønn av musikerne Liv Rypdal Kvernberg og Torbjørn Kvernberg og bror til Jorun Marie Kvernberg (medlem av Majorstuen) og Karin Kvernberg Dajani.

• Spellemannprisen i kategorien Jazz for Liarbird (2011)
• Amandaprisen for musikk til Jag etter vind (2013)
• Spellemannpris i kategorien alternativ pop/rock for Steamdome II: The Hypogean (2021)

• jazz
• jazz i Norge

• Ola Kvernberg