Setesdal

Setesdal ovenfor Byglandsfjord er trang med noen vide partier og for det meste med bratte fjellsider. Folk bor i spredte grender i hoveddalen. Setesdalsheiene på begge sider av dalen ligger jevnt over 1000 meter over havet og brukes til sommerbeite for sau. Det er også av betydning som turterreng med et godt utbygd fotrutenett og mange overnattingshytter. Norges sørligste villreinstamme holder til i Setesdals-/Ryfylkeheiene. Setesdal er for øvrig kjent for sin gamle bygningskultur, kunsthåndverk og folkemusikk som bygger på levende tradisjoner.

Ferdselen i tidligere tider gikk over heiene til henholdsvis Stavanger og Telemark. Setesdal var gjennom handel fra gammelt av mest knyttet til Stavanger, ikke til Kristiansand der vassdraget munner ut. Dalen ble sterkere knyttet til Kristiansand da hovedveien til Valle ble ferdig i 1847 (nå Riksvei 9), forlenget til Bykle 1878. Inntil da måtte man klatre den bratte Byklestigen for å nå bygdene øverst i dalen.

Det kom dampbåter i drift på Kilefjorden og Byglandsfjorden fra 1867. Dette sammen med Setesdalsbanen (smalsporet), som kom i drift Kristiansand–Byglandsfjord fra 1896 bidro særlig til at Kristiansand etter hvert ble det naturlige handelssenteret for dalen. Sørlandsbanen nådde 1938 frem til Kristiansand, og da ble driften på Setesdalsbanen begrenset til strekningen Grovane–Byglandsfjord mens strekningen Grovane–Kristiansand ble dekket av Sørlandsbanen.

Berggrunnen i Evjeområdet inneholder en rekke til dels sjeldne mineraler, og 1872–1946 var det nikkelutvinning på Evje (Flåt nikkelgruver). Hans Nielsen Hauge startet papirmølle på Fennefoss i Evje cirka 1800.

Fra 1960-årene har særlig kraftutbygging og turisttrafikk skapt ny aktivitet i dalen. Samlet er det ved de 28 vannkraftverkene i setesdalskommunene per 2024/25 bygd ut en maskininstallasjon på 993 MW som yter en midlere årsproduksjon på 3770 GWh. Dette utgjør omkring en firedel av kraftproduksjonen i Agder.

Norrønt Setrsdalr, første ledd kommer av norrønt setr, 'bosted, tilholdssted'; brukt først om Valle og Bykle øverst i dalen, senere også om Bygland. I Magnus Lagabøtes landslov forekommer dativformen Sættre.

• Språk
• Norges geografi

• Bø, Olav (red.) (1980): Setesdal : Folk, kunst og tradisjon, Grøndahl & Søn
• Bø, Olav (1991): Setesdal – frå utkantbygder til kraftsentrum, Det Norske Samlaget
• Jansen, Leonhard B. (2003): Setesdalsbibliografi, Setesdalsmuseet
• Rygnestad, Knut (1949): Slik var Setesdal, Lutherstiftelsens forlag
• Skar, Johannes (1903–16): Gamalt or Sætesdal, 8 bind, eget forlag