Skottland

Skottland har et temperert kystklima med mye nedbør og skiftende vær. Vintrene er ofte milde og våte, mens somrene er relativt kjølige. Edinburgh har middelverdiene 3,5 grader celsius (°C) i januar, 14,5 °C i juli, og 708 millimeter årsnedbør.

Skottland har tre fjellkjeder som deler landet i tre topografiske hovedregioner: høylandet (the Highlands) i nord og vest, det sentrale lavlandsområdet (the Lowlands) midt i landet, og åslandet (Southern Uplands) i sør.

Høylandet deles inn i North West Highlands og Grampian Mountains, her finnes Skottlands høyeste fjell, Ben Nevis (1343 meter over havet). Landets lengste elv heter Tay River (193 kilometer lang) og har sitt utspring fra det skotske høylandet. Den kjente innsjøen Loch Ness finnes også her.

Det sentrale lavlandet ligger sør for høylandet, mellom fjordene Firth of Clyde og Firth of Forth. Dette området er et småkupert, fruktbart og tett befolket landskap.

Lengst mot sør strekker Southern Uplands seg til grensetraktene mot England, et åslandskap (600–800 meter over havet) oppsplittet av fruktbare daler.

Vestkysten er dypt innskåret av fjorder og øyer, østkysten er derimot forholdsvis rett, mindre bratt og uten skjærgård. Utenfor nordkysten ligger Orknøyene og Shetlandsøyene.

• Les mer om Skottlands geologi.

Skottland er det nest mest folkerike landet i Storbritannia etter England, med 8 prosent av Storbritannias totale innbyggertall. Befolkingen er i hovedsak etterkommere av ulike historiske folkeslag slik som flere keltiske grupper (blant annet piktere og gæler), angelsaksere, normannere og vikinger.

Skottland har en lang historie med både inn- og utvandring, og inntil nylig har emigrasjon vært større enn immigrasjon. Tusenvis av skotter utvandret til Nord-Amerika og Australia på 1800-tallet og tidlig 1900-tallet. Den største innvandringsgruppen i Skottland i dag er fra Polen.

Landets befolkningstyngdepunkt er det sentrale lavlandsområdet mellom Glasgow og Edinburgh, hvor nesten to tredeler av befolkningen er bosatt. De øvrige områdene er tynt befolket, særlig mot nord og vest. De fire største byene er Glasgow, Edinburgh, Aberdeen og Dundee.

Skottland har tre offisielle språk: engelsk, lavskotsk (Lowland Scots) og skotsk-gælisk. Mens engelsk og lavskotsk begge er germanske språk, er skotsk-gælisk et keltisk språk. Engelsk er det dominerende språket som snakkes av flest i Skottland.

Tradisjonelt betegnet begrepet lavskotsk folkemålsdialektene sør og øst i landet. Skillet mellom lavskotsk og den unike varianten av engelsk snakket i Skottland, skotsk-engelsk, er iblant liten.

Det keltiske språket skotsk-gælisk snakkes av om lag 70 000, hovedsakelig på Hebridene og langs vest- og nordkysten av det skotske høylandet. De fleste gæliskspråklige er tospråklige, med engelsk som første- eller andrespråk.

• Les mer om klaner i Skottland og religion i Skottland.

Skottland, som en del av Storbritannia, er et konstitusjonelt monarki og et representativt demokrati. Det politiske systemet i Skottland er desentralisert og underordnet sentralmyndighetene i Westminster.

Skotsk devolusjon gir det skotske parlamentet i Holyrood (som ble (gjen)opprettet i 1999, etter en folkeavstemning i 1997) bestemmelsesrett over en rekke delegerte saksområder. Disse inkluderer: helse, utdanning, politi- og brannvesenet, justispolitikk og boligpolitikk. Saksområder som det skotske parlamentet ikke bestemmer over, er forsvarspolitikk, velferdspolitikk og innvandringspolitikk. Disse bestemmes over av det britiske parlamentet.

Det skotske parlamentet har 129 medlemmer som velges for fem år, og det er parlamentsmedlemmene som nominerer Skottlands førsteminister. Førsteministeren leder Skottlands regjering. Stemmerettsalderen i Skottland er 16 år, som i Wales.

I 2014 ble det avholdt en folkeavstemning om fullstendig løsrivelse fra Storbritannia. Et lite flertall stemte nei til å forlate den britiske unionen, men spørsmålet er stadig under politisk debatt.

I kjølvannet av denne folkeavstemningen, ble det pro-uavhengighet, nasjonalistpartiet SNP (Scottish National Party) populært og dominant, og fortsetter å være en viktig politisk aktør innen skotsk politikk. I tillegg til SNP, er andre viktige politiske partier i Skottland det skotske arbeiderpartiet (Scottish Labour Party) og det skotske konservative partiet (Scottish Conservative and Unionist Party).

• Les mer om Skottland – konstitusjonelle forhold og devolusjon i britisk politikk.

Skottland har vært bebodd av jegere og sankere siden steinalderen for rundt 12 000 år siden. Keltere kom til området i løpet av jernalderen fra fastlands-Europa, rundt år 700 fvt. Det keltiske Skottland varte fra denne ankomsten og frem til slutten av vikingtiden på 1200-tallet.

Vikinger kom til Skottland i slutten av 700-tallet på plyndringstokt, og senere som bosettere. De spilte en viktig rolle i utformingen av landet, særlig ved å bidra til å forene Skottland til ett kongeriket (ved sammenslåing av Piktland i nord og Dalriada i vest) med Kenneth MacAlpin som felles konge. Det uavhengige kongeriket Skottland eksisterte fra år 843 og frem til år 1707.

Gjennom middelalderen var Skottland stadig i strid med England. Naboen i sør forsøkte gjentatte ganger å underlegge seg Skottland. Denne striden resulterte i en rekke militære konflikter fra slutten av 1200-tallet og midten av 1300-tallet, også kjent som den skotske uavhengighetskrigen (Wars of Scottish independence, eller The Anglo-Scottish Wars).

I 1603 ble det sluttet en personalunion mellom England og Skottland ved at Stuart-kongen Jakob 6. ble konge over både Skottland og England. I 1707 ble unionen utvidet til en realunion som dannet kongeriket Storbritannia (The United Kingdom).

Fra midten av 1700-tallet gjennomgikk Skottland store endringer fra et ruralt til et moderne samfunn ved først opplysningstiden og senere den industrielle revolusjonen. Under den industrielle revolusjonen ble Skottland et industrielt senter, og særlig byen Glasgow ved elven Clyde vokste raskt.

• Les mer om Skottlands forhistorie, Skottlands historie og Liste over regenter i Skottland.

Skottland var tidligere dominert av tungindustri som verft, gruvevirksomhet og stålverk, men disse virksomhetene er blitt betraktelig redusert. Tjenesteytende sektor er i dag det største området i skotsk næringsliv.

Olje- og gassfunn i Nordsjøen har gitt økte inntekter og positive ringvirkninger for næringsliv og sysselsetting, og byen Aberdeen er Storbritannias senter for petroleumsvirksomhet i den britiske delen av Nordsjøen.

Øvrig industri er hovedsakelig lokalisert til de sentrale delene av landet, mellom Firth of Forth og Firth of Clyde, med Glasgow og Edinburgh som de viktigste industrisentrene. Skottland har en del tradisjonell, eksportorientert industri, som tekstilindustri med strikketøy og tweed, næringsmiddelindustri med syltetøy og kaker, og produksjon av whisky.

Fiske er en viktig næring for kystområdene i nord, og skotske havner mottar om lag 60 prosent av Storbritannias totale fangstmengde. Det finnes flere store fiskeforedlingsanlegg og anlegg for oppdrett av laks og ørret. I landbruket dyrkes bygg, havre, hvete, poteter og sukkerbeter. I høylandet i nord drives et utstrakt sauehold, i lavlandet i større grad storfeoppdrett med kjøtt- og melkeproduksjon.

Skottland har en velutviklet turistnæring. I 2022 var rundt 8,5 prosent av arbeidsstyrken ansatt i turistnæringen. Næringen bidrar til rundt fem prosent av Skottlands bruttonasjonalprodukt (BNP).

Skottland forbruker om lag 9 prosent av all energi i Storbritannia, og om lag 20 prosent av all produsert energi blir eksportert. Skottland har ett gjenværende kjernekraftverk (Torness) som forventes å stenge i 2028. Det finnes en rekke større vannkraftverk i de sentrale nordområdene, samt vindkraftproduksjon. Fornybar energi er et viktig satsingsområde.

• Les mer om Økonomi og næringsliv i Storbritannia.

Skottland var en ledende nasjon under opplysningstiden og den industrielle revolusjonen. Skotsk innovasjon og åndsliv har satt dype og varige spor i verdensutviklingen, gjennom tenkere og oppfinnere som David Hume, Adam Smith og James Watt. Foruten oppfinnelser som telefonen (Graham Bell) og kjøleskapet (William Cullen), har skotske tenkere vært med på å forme utviklingen av moderne medisin og vitenskapsteori.

Til tross for unionen i 1707 med England, bevarte Skottland sitt eget utdannings- og rettsystem, samt sin egen kirkeordning. Disse unike skotske institusjonene har vært viktige for den skotske nasjonalkulturen, og det har vært gjennom dem at Skottland historisk uttrykte sin annerledeshet fra England.

Skottland har en sterk universitetskultur og lang filosofisk tradisjon. I 1707 hadde England to universiteteter, og Skottland fem: Universitetet i Saint Andrews, universitetet i Glasgow, universitetet i Edinburgh og King's College og Marischal College i Aberdeen. Universitetet i Saint Andrews, grunnlagt i 1413, er Storbritannias tredje eldste universitet – etter Oxford og Cambridge.

Mediene er delvis atskilt fra resten av Storbritannia, med egne dagsaviser og en egen avdeling av allmennkringkasteren BBC.

Ved enkelte idrettsarrangementer stiller Skottland som selvstendig land, for eksempel i Samveldelekene. Under OL har Storbritannia ett samlet lag. Golfsporten har lang tradisjon i Skottland, og byen Saint Andrews regnes som «golfsportens fødeby».

• Les mer om Teater i Skottland, Skole og utdanning i Storbritannia og Medier i Storbritannia.

• Storbritannia

• VisitScotland – turistinformasjon
• Scotland's Land Information Service – kart