X (Twitter)

Twitter ble utviklet i 2006 av Jack Dorsey, Noah Glass, Biz Stone og Evan Williams. Ideen var å lage en tjeneste hvor man kunne sende korte statusoppdateringer til en gruppe mennesker. Den første meldingen postet på det som da hadde arbeidsnavnet Twttr, ble sendt av Dorsey 21. mars 2006: «just setting up my twttr».

Twitter ble lansert for allmennheten i juli 2006, og i løpet av årene som fulgte, ble tjenesten svært populær. Innen 2012 hadde siden over 100 million brukere, og året etter var Twitter blant de ti mest besøkte nettsider i verden. I 2021 var nettsiden den fjerde mest besøkte, med 192 millioner daglige brukere.

Tjenesten ble raskt populær, særlig i USA, og har vært en viktig kanal for både privatpersoner, bedrifter, kjendiser og politikere.

I oktober 2022 kjøpte Elon Musk selskapet for cirka 44 milliarder dollar. Kjøpet førte til omfattende organisatoriske og teknologiske endringer, blant annet reduksjon av arbeidsstokken, endringer i innholdsmoderering og utviklingen av en betalt abonnementstjeneste, først kalt Twitter Blue og senere omdøpt til X Premium. I juli 2023 ble navnet på tjenesten endret til X.

Samtidig ble begrepene «tweets» og «retweets» endret til henholdsvis «posts» og «reposts».

X tilbyr en rekke funksjoner for deling, kommunikasjon og samhandling:

• Innlegg: Publisering av korte meldinger (posts), med mulighet for å inkludere bilder, videoer, GIF-er og lenker.
• Tråder: Flere innlegg kan kobles sammen i en serie.
• Interaksjoner: Mulighet til å like, bokmerke, svare, reposte og sitere innlegg.
• Direktemeldinger: Private meldinger mellom brukere
• Video: Videofeed med kort- og langformatvideoer, samt direktesendinger.
• Kunstig intelligens: Grok, en AI-chatbot.

Twitter ble tidlig kritisert for å generere meningsløs babling, men ble etterhvert anerkjent som en sentral plattform som brukes innen politikk og viktige begivenheter. Emneknagger kan brukes som kilde til oppdateringer fra øyenvitner og involverte i hendelser som naturkatastrofer, krig, protester og opptøyer. Det har også vist seg at plattformen kan brukes for å koordinere sosiale bevegelser og aktivisme. Twitter var viktig for koordineringen av den arabiske våren 2010–2012. Det er også brukt av den amerikanske bevegelsen mot politivold, Black Lives Matter. Plattformen ble også brukt aktivt under protestene mot valgfusk i Iran i 2009 og under Occupy Wall Street-bevegelsen i 2011.

Kontroversielle tweets fra politikere, kjendiser og andre skaper ofte overskrifter i mediene og blir gjenstand for politiske debatter. Mange politikere bruker plattformen for å nå ut til velgere.

Både Barack Obama og Donald Trump brukte Twitter aktivt under sine presidentskap. Obama ble omtalt som sosiale medier-presidenten, og med sine 125 million følgere var han i 2021 den mest fulgte brukeren på Twitter. Likevel er tjenesten tettere forbundet med Trumps presidentskap.

For Trump var Twitter et verktøy for å nå tilhengerne sine direkte, uten omveien om nyhetsmedier, som han gjentatte ganger hevdet presenterte falske nyheter. Trumps innlegg var gjerne selvforherligende, og kom med skarpe personangrep på meningsmotstandere, samt at han stemplet tradisjonelle massemedier som folkefiender. Under koronapandemien tvitret han påstander som gikk mot statens smittevernfaglige eksperter. Trumps omtale av opptøyene etter politidrapet på George Floyd i Minneapolis ble merket av Twitter som brudd på deres retningslinjer. I januar 2021 ble han utestengt fra Twitter og flere andre sosiale medier, ettersom postene hans ble vurdert som voldsoppfordringer til tilhengerne, sett i sammenheng med stormingen av Kongressen 6. januar 2021. I 2023 fikk Trump opprette konto på X.

X har også fått kritikk for sin rolle i spredning av desinformasjon, hatprat og konspirasjonsteorier, særlig etter endringer i innholdsmodereringen under Elon Musks eierskap.

Ikke alle brukere er mennesker, noen er såkalte bots (se botnett). Bot står for robot, og bots er algoritmer som kan poste innlegg og interagere automatisk. Boter kan være laget for ulike formål. De kan blant annet kunstig øke brukeres følgerantall, og de kan dele massive mengder innhold, såkalt spamming. Boter kan være satt opp for å tilby nyttig informasjon, for eksempel et daglig værvarsel, eller varsel om ulike typer nyheter.

Kunstig intelligens gjør at boter kan fremstå menneskelige, og de kan benyttes for å påvirke befolkningens oppfatninger (opinionen). Det er estimert at om lag 15 prosent av brukerne som tvitret om det amerikanske presidentvalget i 2016, var boter, og at de påvirket valgutfallet. Under det amerikanske presidentvalget i 2020 postet også automatiserte algoritmer om valget, og de fleste delte konspirasjonsteorier som QAnon.

Ettersom X tilbyr en mulighet for å interagere med hvem som helst uten å møte personen bak, kan vanlige samtalenormer bli mindre avgjørende for meldingene som sendes. Antagelig er dette medvirkende til at mange brukere utsettes for hets og trolling.

Automatiserte kontoer har i perioder påvirket trender på plattformen, spredt politiske budskap og bidratt til å forsterke polarisering i samfunnsdebatten.

Selskapet har til tider forsøkt å begrense bruken av uønskede bots, blant annet ved å kreve verifisering og aktiv kontoopprydding, men problemet har vedvart.

Brukere av X får presentert en strøm av innlegg som er tilpasset deres interesser og aktivitetsmønster. Algoritmene bestemmer hvilke innlegg brukeren ser, basert på tidligere interaksjoner, følgere, emneknagger og populære trender.

Strømmen består av to hovedvalg: en «For You»-strøm, styrt av algoritmer, og en «Following»-strøm som viser innlegg fra brukere man selv har valgt å følge.

I Norge har Twitter, og senere X, etablert seg som en viktig plattform for politisk kommunikasjon, spesielt blant politikere, journalister og forskere. Studier viser at norske politikere i hovedsak bruker Twitter til å formidle informasjon og posisjonere seg, med begrenset interaksjon med velgerne.

Fra starten har X/Twitter utviklet teknologien bak plattformen for å håndtere store datamengder og sanntidskommunikasjon. Tjenesten har introdusert funksjoner som hashtags, trending topics, live-video (Periscope), og avanserte personaliseringsalgoritmer.

Under Musks eierskap har det vært hyppige utrullinger av nye funksjoner, integrasjon av kunstig intelligens og et økt fokus på å utvikle egne betalingstjenester.

• Elon Musk
• Sosiale medier

• X