ajangran

Treslaget kan bli opp mot 25 meter høgt og har en relativt uregelmessig krone. Nålene er mørke grønne, de stikker ikke. Knoppene har en del harpiks. Modne frøkongler er brunrøde, 4-8 cm lange og har frynsede kanter.

Ajangran har sin naturlige opprinnelse i Hokkaido i Japan, i Mandsjuria i Kina, øst i Sibir i områdene Sakhalin, Kurilene og Kamtsjatka, samt i Nord-Korea. I Japan benyttes ajangran en del til bonsai-dyrking.

I Norge er treslaget lite benyttet, men det er plantet enkelte trær i parker og arboreter. Det finnes blant annet i Botanisk hage på Tøyen i Oslo, i Nordskogen til Norges miljø- og biovitenskaplige universitet på Ås og i Ringve botaniske hage i Trondheim. Treslaget har en maksimal levetid på opp mot 300 år, det har ingen betydning som skogstre i Norge.

Ajangran utvikler seg best på vokseplasser med moldrikt jordsmonn, gjerne med noe sandinnblanding. Treslaget utvikles best på solrike steder.

På Artsdatabankens fremmedartsliste fra 2023 er ikke ajangran vurdert. På Artsdatabankens artskart er det kun lagt inn én observasjon av treslaget i Norge.

Systematikken følgjer Artsdatabankens inndeling (2024).

• Øverland arboret i Bærum. Hefte utgitt av styringsgruppen for arboretet i 1995.