Dagsorden er en liste med saker som skal behandles i et møte. Det kalles også saksliste. Dagsorden brukes for å skape orden i møter organisasjoner som foreninger, borettslag, styremøter i bedrifter, kommunestyrer og i Stortinget.
Dagsorden brukes også om at noe er aktuelt: «det er på dagsordenen», eller om det å få en sak til å bli diskutert i media: «å sette dagsorden».
Det varierer hvordan ulike forsamlinger forholder seg til hvem som lager dagsorden, når den sendes ut og hvordan den godkjennes og eventuelt endres.
For årsmøter (av og til kalt generalforsamling) i selskaper er dette regulert i lover, for eksempel aksjeloven. Organisasjoner og lag har vedtekter for hvordan man forholder seg til dagsorden på årsmøter og de har ulike praksiser for hvordan de ordner det i mindre viktige møter .
Ofte er det styreleder, komitéleder, styret eller et arbeidsutvalg som setter opp dagsorden. Andre som deltar i eller har stemmerett i møtene kan typisk foreslå å få en sak opp på dagsorden.
I kommunestyrer er det lederen for det folkevalgte organet som setter opp dagsorden. En sak kan settes på listen om ⅓ av medlemmene i organet krever det. Ulike styrer kan ha frister for hvor lang tid i forveien saken må foreslås.
I mer uformelle forsamlinger kan det å sette opp dagsorden være noe møtedeltagerne gjør i fellesskap ved møtets start for å skape orden i et møte.
Innen samfunnsvitenskapen er det vanlig å snakke om dagsordenmakt for å betegne den makten som ligger i å sette dagsorden.
Hvordan en dagsorden ser ut vil varierer fra forsamling til forsamling. Et kommunestyre kan ha saker om reguleringsaker og tilsynsrapporter eller budsjett. Et driftstyre ved en skole har typisk orientering fra rektor, budsjettrapport og strategisk plan.
I årsmøter er det gjerne forhåndsbestemt en viss dagsorden, som for eksempel kan se slik ut.
Det er vanlig at dagsorden er sendt møtedeltagerne før møter, slik at de kan forberede seg. At en dagsorden settes opp på forhånd, og at saker som ikke står på dagsordenen vanligvis ikke kan behandles, har sin bakgrunn i ønsket om at alle forsamlingens medlemmer skal kunne forberede seg skikkelig til et møte.
Det er vanlig at det er en frist for når dagsorden senest skal være sendt ut, dette kan være regulert i lover, forskrifter eller vedtekter. Ved årsmøter i aksjeselskaper skal dagsorden være sendt ut minst en uke før møtet (aksjeloven); i boligsameier skal dagsorden sendes ut minst åtte dager før møtet (eierseksjonsloven).
Det er vanlig at man i starten av møter godkjenner dagsorden før man går i gang med sakene. En forsamling kan endre rekkefølgen for sakene på dagsordenen, eller vedta å utsette en sak. De kan bare under visse betingelser behandle saker som ikke står på dagsordenen. Dette forutsetter normalt at dagsordenen for et møte også inkluderer et «eventuelt»-punkt.
Det er i de fleste forsamlinger ikke adgang til å legge til nye vedtakssaker på dagsorden ved møtets start – selv om møtet formelt skal godkjenne dagsorden. Ønsker man å endre den dagsordenen som styret i organisasjonen har satt opp, må et slikt forslag gjøres kjent for alle med møte- og stemmerett i god tid før møtet skal finne sted.
I daglig språkbruk benyttes ofte uttrykket agenda som likestilt betegnelse for dagsorden, men ofte forbinder man bruken av agenda også med en begrunnelse eller et motiv for at bestemte saker blir gjort til gjenstand for formell behandling. Det «å ha en bestemt agenda» kan også bety at et bestemt spørsmål eller en bestemt sak unndras formell behandling i form av det som innenfor statsvitenskap kalles «ikke-vedtak» (engelsk non-decisions).
Kommentarer (3)
skrev Alexander Grønvold
svarte Aksel Braanen Sterri
svarte Tore Hansen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.