gresskar

Artene i slekta består for det meste av klatrende urter som kan bli flere meter lange. Plantene blir sterkt grenete. De har håndlappede blad og grenete slyngtråder. Plantene er sambu, det vil si at de har egne hann- og hunnblomster på samme plante. Blomstene som dannes er store, femtallige og gule, og pollineres av insekt. Fruktene som dannes er bær, som kan bli veldig store. Bærene kan ha ulike former. Frøene i fruktene er store og vanligvis avflatete.

Fruktkjøttet til gresskar brukes syltet, kokt eller stekt. De oljeholdige gresskarfrøene er næringsrike og spises i enkelte land, gjerne tørket og ristet. Det kan også utvinnes en god matolje av frøene. Næringsinnholdet i fruktkjøttet er lavt, omtrent som i agurk, men med et relativt høyt innhold av β-karoten (3100 μg/100 gram).

Gresskar har blitt dyrket i minst 8000 år i Nord-, Mellom- og Sør-Amerika. I 1542 er gresskardyrking omtalt i Europa. Gresskar krever en varm og lang sommer og rikelig tilgang på næring og vann. De tåler ikke frost.

I Norge har gresskarproduksjonen økt de senere åra på grunn av gresskar til Halloween.

Gresskarslekta er opprinnelig fra Andesfjella og Mellom-Amerika.

• gresskarfamilien